Skattur

 

71  Uppskot til  l°gtingslˇg um broyting Ý l°gtingslˇg um landsskatt og kommunuskatt

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. ┴lit
D. 2. vi­ger­
E. 3. vi­ger­

 
┴r 1998, 8. december, leg­i Karsten Hansen, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

 

Uppskot
til
l°gtingslˇg um broyting Ý l°gtingslˇg um landsskatt og kommunuskatt

ž 1.

═ l°gtingslˇg nr. 86 frß 1. september 1983 um landsskatt og kommunuskatt vi­ seinni broytingum ver­ur gj°rd hendan broyting:

ž 30, stk. 1 ver­ur or­a­ solei­is:
"Av vinningsbřti, sum sambŠrt ž 25, nr. 3, litra a ikki er undir skattskyldu hjß mˇttakara, ver­ur lati­ eitt avgjald til landskassan upp ß 35%. Fel°g, sum eiga 25% ella meiri av partapeninginum/innskotspeninginum Ý tÝ ˙tlutandi felagnum, skulu ikki gjalda avgjald av vinningsbřtinum. Avgjald skal ikki latast av vinningsbřti til partabr°v/innskotsprˇgv, sum ta­ ˙tlutandi felagi­ sjßlvt eigur. Av vinningsbřti, sum eitt dˇtturfelag hevur goldi­ mˇ­urfelagnum avgjaldsfrÝtt framl°gudagin av hesum lˇgaruppskoti Ý l°gtinginum ella seinni, og sum av mˇ­urfelagnum er br˙kt til at gjalda skuld, sum beinlei­is ella ˇbeinlei­is stavar frß keypi av vir­isbr°vum Ý dˇtturfelagnum, ver­ur lati­ eitt avgjald til landskassan upp ß 35% av tÝ partinum av vinningsbřtinum/˙tgjaldinum, sum svarar til munin millum ßljˇ­andi vir­i­ ß teimum keyptu vir­isbr°vunum og keypspeningin fyri vir­isbr°vini. Felag, sum ˙tlutar vinningsbřti, skal halda aftur hetta avgjald, og Ý seinasta lagi 14 dagar aftanß a­alfundarsamtykt um hetta, rinda peningin til Toll-og Skattstovu F°roya og leggja vi­ yvirlit yvir, hvussu avgjaldi­ er rokna­, og hv°rji fel°g ikki skulu rinda avgjald."

ž 2.

Henda lˇg kemur Ý gildi dagin eftir, hon er kunngj°rd, og er galdandi frß 8. desember 1998.

Almennar vi­merkingar
Tann 1. januar 1998 komu Ý gildi ymsar skattareglur vi­vÝkjandi partafel°gum. Talan var t.d. um skattafrÝa samanlegging av partafel°gum, samskatting av mˇ­ur- og dˇtturfel°gum og rindan av vinningsbřti uttan avgjald frß felag til anna­ felag, sum eigur Ý minsta lagi 25% av partapeninginum Ý tÝ ˙tlutandi felagnum.

Ătlanin vi­ hesum broytingum var, at ta­ skattliga skuldi vera smidligari at umskipa og samanleggja vinnuligt virksemi millum fel°g, og at sleppa partafel°gum undan dupultskatting av vinningsbřti. Hinvegin var Štlanin ikki, at ta­ skuldi gerast lŠttari at flyta pening ˙r vinnuliga peningaumfarinum til ta­ privata peningaumfari­ uttan at rinda tann ßsetta skattin ella avgjaldi­.

Kortini hevur ta­ vÝst seg, at royndir hava veri­ gj°rdar at koma uttan um Štlanina vi­ lˇggßvuni, eitt n˙ vi­ at selja partabr°v (sum eru ˙tvega­ fyri meira enn 10 ßrum sÝ­ani) til eitt nřstovna­ felag fyri ein s°luprÝs, sum svarar til tann upparbeidda eginpeningin Ý gamla felagnum. SlÝkur s°luvinningur er skattafrÝur. Og sambŠrt broytingunum, sum komu Ý gildi 1. januar Ý ßr, er gj°rligt at ˙tluta vinningsbřti avgjaldsfrÝtt til nřstovna­a felagi­, sum sÝ­ani kann br˙ka peningin at gjalda fyri partabr°vini. Hevur hin skattskyldugi Ý framman fyri nevnda d°mi ˙tvega partabr°vini fyri 500.000 kr. og selur tey fyri 5.000.000 kr., hevur hann fingi­ 4.500.000 kr. (vinningin) Ý hondina uttan skatt ella avgjald.

Ătlanin vi­ hesum uppskoti er at ste­ga hesum m°guleika, sum Ý roynd og veru er ein undanst°kking fyri at kunna t°ma partafelag uttan at gjalda vinningsbřtisavgjald. Hetta ver­ur gj°rt ß tann hßtt, at avgjald upp ß 35% ver­ur lagt ß tann partin av vinningsbřtinum, sum er ßjavnur vi­ munin millum ßljˇ­andi vir­i­ ß vir­isbr°vunum og keypspeningin fyri vir­isbr°vini, sum eitt dˇtturfelag beinlei­is ella ˇbeinlei­is (t.d. afturgjalding av lßni ˙r peningastovni) hevur rinda­ mˇ­urfelagnum avgjaldsfrÝtt, um mˇ­urfelagi­ br˙kar vinningsbřti­ til at gjalda skuld, sum stavar frß keypi av vir­isbr°vum.

Landsstřri­ ßsannar, at spurningurin um ˙tluting av vinningsbřti, skattlegging av vinningi av s°lu av vir­isbr°vum, rŠttindum til vir­isbr°v v.m., treingir til at ver­a dagf°rdur. Landsstřrisma­urin arbei­ir tÝ vi­ at seta ein arbei­sbˇlk, sum skal endavenda hesum spurningi og koma vi­ tilmŠli um m°guligar broytingar av lˇgggßvuni ß hesum °ki. Ătlanin er, at arbei­sbˇlkurin eisini skal mannast vi­ umbo­um fyri vinnulÝvi­.

Skoti­ ver­ur upp, at lˇgin fŠr gildi dagin eftir, at hon er lřst. Men at hon fevnir um vinningsbřti, sum dˇtturfelag hevur goldi­ mˇ­urfelagnum avgjaldsfrÝtt framl°gudagin ella seinni og treyta­ av, at hetta vinningsbřti­ er br˙kt til at gjalda skuld hjß mˇ­urfelagnum, sum stavar frß keypi av vir­isbr°vum.

Ilt er at siga, um uppskoti­ hevur meirinnt°kur fyri landskassan vi­ sŠr, tÝ talan er um skatt, sum av r°ttum eigur at falla til landskassan. Mett ver­ur ikki, at uppskoti­ hevur vi­ sŠr meir˙trei­slur fyri landskassan.

1. vi­ger­ 10. december 1998. Tingmßlini  nr. 68 og 71/1998 vi­gj°rd undir einum og bŠ­i beind Ý fÝggjarnevndina, sum tann 15. december 1998 leg­i fram soljˇ­andi

┴ l i t

Mßli­ var­ lagt fram av landsstřrinum tann 8. desember 1998 og eftir 1. vi­ger­ 10. desember 1998 beint Ý fÝggjarnevndina.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ og hevur undir vi­ger­ini havt fund vi­ Karsten Hansen, landsstřrismann Ý fÝggjarmßlum.

Landsstřri­ sigur Ý vi­merkingunum, at "Landsstřri­ ßsannar, at spurningurin um ˙tluting av vinningsbřti, skattlegging av vinningi av s°lu av vir­isbr°vum, rŠttindum til vir­isbr°v v.m., treingir til at ver­a dagf°rdur. Landsstřrisma­urin arbei­ir tÝ vi­ at seta ein arbei­sbˇlk, sum skal endavenda hesum spurningi og koma vi­ tilmŠli um m°guligar broytingar av lˇggßvuni ß hesum °ki. Ătlanin er, at arbei­sbˇlkurin eisini skal mannast vi­ umbo­um fyri vinnulÝvi­." FÝggjarnevndin mŠlir landsstřrinum til, at hesin arbei­sbˇlkur ver­ur settur beinanvegin, so m°guligar lˇgabroytingar koma skjˇtast gj°rligt.

Landsstřrisma­urin hevur gj°rt vart vi­, at ein setningur av misgßum er dottin burtur ˙r Ý ž 1 Ý sambandi vi­ keyp av vir­isbr°vum frß likamligum persˇnum, og setir nevndin fram broytingaruppskot hesum vi­vÝkjandi.

Ein samd nevnd tekur undir vi­ mßlinum og mŠlir l°gtinginum til at samtykkja uppskot landsstřrisins vi­ nevndu broyting og setir fram soljˇ­andi

b r o y t i n g a r u p p s k o t
til
uppskot landsstřsisins

═ ž 1, 4. punktum ver­ur eftir or­ini "ˇbeinlei­is stavar frß keypi" sett inn "frß likamligum persˇnum"

┴ tingfundi 17. december 1998 leg­i fÝggjarnevndin fram soljˇ­andi

B r o y t i n g a r u p p s k o t
til
uppskot landsstřrisins

Sett ver­ur inn soljˇ­andi nřtt 5. pkt. Ý ž 1 (ž 30 stk. 1): "Fel°g, sum hava skuld, sum stavar frß keypi av vir­isbr°vum Ý dˇtturfelag, kann ikki nřta lˇgina um skattafrÝa samanlegging o.a., so leingi hendan skuld ikki er goldin."

2. vi­ger­ 18. december 1998. Broytingaruppskot frß samdari fÝggjarnevnd samtykt 29-0-0. Broytingaruppskot frß Vilhelm Johannesen, Ey­un Vider°, Jˇgvan Durhuus, Annitu ß FrÝ­riksm°rk, Jßkup Sverra Kass, Lisbeth L. Petersen og Flemming Mikkelsen samtykt 29-0-0. Uppskoti­ solei­is broytt samtykt 29-0-0. At mßli­ solei­is samtykt kann fara til 3. vi­ger­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu.

3. vi­ger­ 22. december 1998. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 29-0-0. Mßli­ avgreitt.

J.nr. 688-2/98
Ll.nr. 104/1998 frß 29.12.1998