Nřggjur studentask˙li


100-56  Fyrispurningur til Signar ß Br˙nni, landsstřrismann, vi­vÝkjandi bygging av nřggjum studentask˙la

┴r 1999, 18. mars, bo­a­i forma­urin frß soljˇ­andi fyrispurningi frß Jßkupi Sverra Kass, l°gtingsmanni:

  1. NŠr og hvÝ er ta­ gj°rt av, at ta­ ikki skal byggjast studentask˙li, men ein sk˙lami­depil, har studentask˙lin bert er ein partur av einum samla­um sk˙lami­depli?

  2. HvÝ fylgir landstřrisma­urin ikki kunnger­ini um lŠrararß­ ß Studentask˙lanum og HF-skei­inum og gevur lŠrararß­num Ý Hoyd°lum eitt umbo­ Ý bygginevndina til bygging av nřggjum studentask˙la?

  3. Hv°rjar Štlanir hevur landstřrisma­urin vi­ bygningunum, sum F°roya Studentask˙li og HF-skei­ dagliga h˙sast Ý uppi Ý Hoyd°lum?

  4. HvÝ vil landstřrisma­urin ikki heldur umvŠla og byggja uppÝ verandi studentask˙lan uppi Ý Hoyd°lum og lata sk˙larnar ver­a atskildar, solei­is sum tann fyrsta arkitektakappingin um bygging av nřggjum studentask˙la gekk ˙t uppß?

  5. Kann landstřrisma­urin vÝsa ß, at betri ˙rslit standast av at leggja sk˙lar saman, ella er ta­ ein mßti velja ta bÝligaru loysnina framum ta skynsamu loysnina?

  6. Kann landstřrisma­urin vÝsa ß, at undirt°ka er Ý landsstřrinum og Ý samgonguni fyri at flyta studentask˙lan ˙t Ý Marknagil?

Vi­merkingar:
═ nˇgv ßr hevur n˙ veri­ tosa­ um, at nřggjur studentask˙li skal byggjast. Fyrst gekk prßti­ um, at nřggi sk˙lin skuldi liggja Ý Hoyd°lum. SÝ­an gj°rdi Eilif Samuelsen, tßverandi landstřrisma­ur Ý sk˙lamßlum, av, at nřggjur studentask˙li skuldi liggja ˙ti Ý Marknagili. Eftir hetta gingu fˇlk ˙tfrß, at talan Ý veruleikanum var um ein studentask˙la, sum kom at liggja har ˙ti, men eftir at Signar ß Br˙nni kom framat, so er tosi­ fari­ at sn˙gva seg um ein sk˙lami­depil, har studentask˙lin bert ver­ur ein partur av einum mi­depli, har eisini handilssk˙lin og tekniski sk˙lin skulu h˙sast.

LŠrararß­i­ Ý Hoyd°lum hevur leingi til fßnřtis bi­i­ um h°vi at tosa vi­ landsstřrismannin Ý sk˙lamßlum um tey broyttu vi­urskiftini, sum lŠrararnir Ý Hoyd°lum koma at liva og virka eftir, um Štlanirnar hjß landsstřrismanninum Ý sk˙lamßlum vinna frama. Seinast hava teir bi­i­ um at fßa eitt umbo­ Ý bygginevndina fyri nřggja sk˙ladepilin; hetta hava teir eisini fingi­ nokta­. LŠrararß­i­ vÝsir ß, at rektarin ß sk˙lanum ikki, sum tŠnastuma­ur, kann umbo­a lŠrararß­i­; ta­ hevur hann ikki skyldu til.

═ kunnger­ini fyri lŠrararß­i­ stendur:" ┴­renn avger­ ver­ur tikin, skal lŠrararß­i­ geva ummŠli Ý hesum mßlum:...ž 7, stk. 2, c) byggimßlum". TÝskil skal lŠrararß­i­ ummŠla bygging av nřggjum studentask˙la, og gerst hetta best vi­ einum umbo­i Ý bygginevndini. At nokta lŠrararß­num Ý Hoyd°lum henda rŠtt, er grovliga at seta til viks tey rŠttindi, sum lŠrararß­i­ sambŠrt lˇg hevur, og undirrita­i vil heita ß landstřrismannin Ý sk˙lamßlum um at gera naka­ vi­ hendan skeivleika sum skjˇtast.

Eftir Štlanunum hjß Signari ß Br˙nni, landsstřrismanni, so er meiningin at flyta studentask˙lan ˙t ß Marknagilsvegin. Hvat ver­ur so av teimum h°lum Ý Hoyd°lum, sum eru bygd til sk˙labr˙ks og teimum bygningum har, sum fyri stuttum eru umvŠldir fyri milliˇnir til tess at kunna hřsa fleiri nŠmingum? Er Štlanin at lata ta­ fella Ý ˇr°kt, ella er meiningin at nřta enn fleiri milliˇnir at umvŠla h°lini, sum Ý dag virka fÝnt til sk˙labr˙ks, til okkurt anna­ endamßl?

═ 1996 var ein arkitektakapping, sum gekk ˙t uppß at byggja nřggjan studentask˙la uppi Ý Hoyd°lum, ˙tskriva­, og vinnarir vˇru funnir. ěll hildu, at n˙ skuldi farast undir at byggja nřggjan studentask˙la Ý Hoyd°lum. ěll uttan Eilif Samuelsen. Hann metti, at ein nřggjur sk˙li Ý Hoyd°lum gj°rdist ov dřrur; fundamenti­, sum sk˙lin Ý sÝnari tÝ­ var bygt ß, var eftir hansara meting veikt. Hann tˇk tÝskil ta avger­ at flyta sk˙lan ˙t Ý Marknagil, heldur enn at umvŠla og ˙tbyggja verandi sk˙lan Ý Hoyd°lum.

Ta­ fundamenti­, sum Eilif Samuelsen vÝsti til, var tann parturin av ˙tbyggingini, sum gekk ˙t uppß, at sk˙lin skuldi byggjast ˙t og inn Ý bakkan aftan fyri sk˙lan.

Sjßlvt fundamenti­, sum sk˙lin Ý dag er bygdur ß, hevur hildi­ vŠl. Ta­ hava kanningar, sum eru gj°rdar har uppi prˇgva­. Sk˙lin er bygdur ß eina sunna konstruktiˇn. Ver­ur bygt vÝ­ari ˙t frß tÝ, sum stendur Ý dag, so er einki at ˇttast.

Um sk˙lin ver­ur umvŠldur og ˙tbygdur, so er lŠtt at halda kostna­inum ni­ri. Sk˙lin hevur br˙k fyri eini b°tandi hond, ta­ er eingin ivi um ta­. Umbygging og ˙tbygging kann gerast fyri ein bÝligari pening enn kostna­in av at byggja nřggjan sk˙la og lata tann gamla sk˙lan fella Ý ˇr°kt.

Ein onnur argumentatiˇn, sum er blivin br˙kt mˇti at byggja uppi Ý Hoyd°lum, er, at ta­ fer at skapa ov stˇran gang, um arbeitt ver­ur Ý sk˙latÝ­ini. Veruleikin er tann, at ein studentask˙li hevur eina dagsnřtslu, sum er 25% 5 dagar um vikuna - Ýme­an t.d. eitt sj˙krah˙s hevur eina dagsnřtslu, sum er 100% 7 dagar um vikuna. Harafturat hava nŠmingar fullan f°rleika, me­an f°rleikin hjß sj˙klingum er munandi skerdur. TÝ skilji eg ikki, at man ikki kann fara undir at umvŠla sk˙lan, me­an og eftir at sk˙lagongdin er li­ug. Ta­ ber vŠl til at koppa tÝ­ini ß og gera ta­ larmandi arbei­i, tß i­ eingin sk˙lagongd er.

Ta­ er ein veruleiki, at danir, sum hava veri­ fyri at leggja sk˙lar saman, eru farnir at fara frß tÝ aftur. Forkvinnan Ý "Dansk Rektorforening" hev­i herfyri eina grein Ý Jyllandsposten, har hon mŠlti frß at leggja sk˙lar saman, og mŠlti til at halda studenta- og handilssk˙lar atskildar.

Veruleikin er tann, at man Ý okkara f°rum kemur at fßa eitt maktstrÝ­ Ýmillum trÝggjar yrkisbˇlkar, og ta­ ver­ur vinnarin av tÝ strÝ­num, sum kemur at mynda sk˙lan. Hetta hava d°mi frß londunum uttanum okkum vÝst okkum.

Ta­ er solei­is, at studentask˙lin er ein basis˙tb˙gving, sum fevnir um fleiri fag og fleiri ßhugabˇlkar. N°vnini "Handilssk˙lin" og "Tekniski sk˙li", lřsa vŠl, hvat teir sk˙larnir standa fyri. Ta­, at studentsprˇgvi­ er eitt meira fj°ltßtta­ prˇgv, er partur av tÝ, sum vit Ý dag kalla ein studentur. Skulu vit fara undir at blanda lŠrugreinir, klassar og h°lir saman, so missa vit tann serkunnleika, sum t.d. studentask˙lalŠrararnir kunnu bjˇ­a sÝnum nŠmingum. Um teir t.d. skulu fßa handilssk˙lanŠmingar innÝ Ý sÝn st°ddfr°­isklassa, so eru teir ikki f°rir fyri at geva somu frßlŠru, sum teir vildu havt, um talan bert var um ein st°ddfr°­isligan studentaflokk.

TÝskil vildi eg mett, at ta­ hev­i veri­ ein nˇgv betri loysn at hildi sk˙larnar og yrkisbˇlkarnar sundurskildar til tess, at bŠ­i nŠmingar og lŠrarar vistu, hvat teir sjßlvir vildu, ynsktu og stˇ­u fyri.

Tß i­ vit snakka um kostna­, so hev­i veri­ nˇgv bÝligari at umvŠlt verandi studentask˙la, Ýsta­infyri at fara undir eitt eksperiment, sum kemur at kosta fleiri 100 milliˇnir. HvÝ ikki velja ta bÝligu loysnina fyri einafer­ skyld?

═ veruleikanum spyrji eg meg sjßlvan um, hvussu nˇgv av landstřris- og tingfˇlkunum taka undir vi­, at vit fara undir at byggja ein stˇran og dřran sk˙ladepil Ý Havn, Ýsta­infyri at velja ta bÝligu loysnina, sum hev­i veri­, at lati­ sta­i­ til sum er, og gj°rt nakrar h°v­usumvŠlingar Ý Hoyd°lum og lati­ sk˙lan ligi­, har hann liggur. TÝskil spyrji eg landstřrismannin um, hv°nn uppbakning hann Ý veruleikanum hevur ß F°roya l°gtingi til at fremja hesa verkŠtlan?

Eitt anna­, sum eg vildi nevnt Ý hesum sambandi, er, at ta­ hev­i veri­ synd, um at vit lˇtu alt ta­, sum man skilir vi­ at vera studentur Ý Hoyd°lum, fara Ý s°guna; ta­ at skula ganga sÝnar g°tur uppi Ý tÝ deiliga og fri­arliga umhv°rvinum, sum Hoydalar Ý veruleikanum er; ta­ at merkja fri­in samstundis, sum man hoyrir larmin frß einum bˇlki av ungfˇlkum, sum n˙stani uppliva, hvat lÝvi­ hevur at bjˇ­a. Sk˙lami­depilin kemur at oy­a alt hetta og kemur at f°ra vi­ sŠr, at studentask˙lin, sum vit kenna hann Ý dag, fer Ý gloymskuna og Ýsta­in gerst partur av eini heild, har studentsprˇgvi­ er eitt petti av einum sjßlvt°kubor­i, sum eingin Ý veruleikanum veit, hvat er!

Vi­ hesum (mongu) vi­merkingum loyvi eg mŠr at seta landsstřrismanninum Ý sk˙lamßlum hesar spurningar.

┴ tingfundi 19. mars 1999 var­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu, at fyrispurningurin skal svarast.

┴ tingfundi 22. aprÝl 1999 svara­i Signar ß Br˙nni, landsstřrisma­ur, fyrispurninginum solei­is:

S v a r

Til 1. spurning: Eg havi ikki broytt nakra byggiŠtlan anna­ enn, at tß i­ fyrireikingarnevndin kom til ta ni­urst°­u, at best egna­a grund°ki var ˙ti Ý Marknagili, gj°rdi eg av at byggingin av nřggja studentask˙lanum skuldi fara fram vi­ mest m°guligari samskipan vi­ verandi sk˙labygningar og komandi byggiŠtlanum hjß F°roya Handilssk˙la og Tekniska Sk˙la Ý Havn. Hetta var­ gj°rt, orsaka­ av at sÝ­stnevndu sk˙lar eisini hava t°rv at fßa loyst teirra h°lisvi­urskiftir. Mett var­, at ta­ vildi veri­ skilaleyst ikki at tiki­ hŠdd fyri hesum Ý smb. vi­ byggingina av nřggja studentask˙la, serliga tß i­ teir Štlandi koma at standa li­ um li­. 

Til 2. spurning: Talan er ikki um eina bygginevnd, men eina byggifyrireikingarnevnd.

Landsstřrisma­urin fylgir sjßlvandi kunnger­ini um lŠrararß­ ß Studentask˙lum og HF-skei­inum. Ta­ at lŠrararß­i­ hevur rŠtt at geva ummŠli, merkir ikki ta­ sama sum, at lŠrararß­i­ hevur krav upp ß at hava ein lim Ý bygginevndini (byggifyrireikingarnevndini). Vanligt er heldur ikki, at lŠrararß­ hevur lim Ý bygginevndum (byggifyrireikingarnevndum), men ver­ur tiki­ vi­ uppß rß­, tß i­ tÝ­in er b˙gvin til tess (t.d. h°lisskrß).

═ sambandi vi­ ˙t- og umbyggingarŠtlanina frß 1996, hev­i lŠrararß­i­ ongan lim Ý bygginevndini, men var­ tiki­ vi­ uppß rß­. Sama gj°rdi seg galdandi, tß i­ nřggi studentask˙lin var­ bygdur ß Kamsdali Ý 1993.

Annars kann ver­a upplřst, at rektarin, i­ situr Ý byggifyrireikinarnevndini, er fastur limur Ý lŠrararß­num. Rektarin hevur sum sÝna fremstu uppgßvu Ý hesum sambandi at taka st°rst m°galiga hŠdd fyri sk˙lans ynski og t°rvi sum heild. Herundir koma sjßlvsagt eisini ynski lŠraranna. 

Til 3. spurning: Ongar Ýt°kiligar Štlanir eru, men nřtslum°guleikarnir eru ˇiva­ fleiri.  

Til 4. spurning: Tß i­ avger­in var­ tikin um at sleppa ˙t- og umbyggingarŠtlanina, vˇru fleiri ors°kir til tess. Av h°vu­sors°kum vˇru m.a.: a) ┌t- og umbyggingarkostna­urin var­ upp ß gˇ­ar 160 miˇ. kr. Fyri hesa upphŠdd fingust alt ov fßir nřtslufer­metrar. Alt ov nˇgvir fer­metrar fˇru til langa gongir, solei­is sum verandi bygningnar standa, og eisini orsaka­ av at uppÝbyggingin var­ Štla­ at fara fram Ý endunum av verandi bygningum. b) ByggitÝ­in var­ mett at taka ˙t vi­ 10 ßr. Mett var­, at hetta fˇr at ˇrˇgva virksemi­ ß sk˙lanum alt ov nˇgv. Harumframt, at sk˙lin skuldi virka ß einum byggiplßssi Ý so langa tÝ­, var­ mett at vera sera ˇheppi­. c) Fleiri ˇkendir tŠttir vˇru eisini, t.d. byggilendi vi­ verandi fimleikah°ll, fri­a­ir bygningar (Sanatori­) og byggitÝ­in. Hetta vˇru vi­urskiftir, sum lŠttliga kundu dřrka Štlanina rŠttliga nˇgv, og framvegis var sk˙lin Ý gomlum h°lum, i­ ikki vˇru so vŠl egna­ til endamßli­.

Mett var­, at munandi betri sk˙li kundi fßast vi­ at byggja nřggjan sk˙la fyri vŠl minni upphŠdd, kanska uml. helvtarprÝs.

┌t frß hesum, vildi ta­ veri­ burturvi­ at hildi­ fast vi­ ˙t- og umbyggingina Ý Hoyd°lum.

Til 5. spurning: Talan er ikki um at leggja sk˙lar saman, men at samskipa byggiŠtlanirnar.

Vi­ at sleppa ˙t- og umbyggiŠtlanini Ý Hoyd°lum er talan um at velja ta bÝligaru og skynsamu loysnina, vi­ ta­ at meira fŠst fyri vŠl minni av peningi (tveir fyrimunir Ý senn). Talan er ikki um at leggja nakrar sk˙lar saman, men heldur at samskipa nakrar byggiŠtlanir heldur enn, at hv°r sk˙li skal hava serh°lir o.a. hv°r Ý sÝnum lagi, men at sk˙larnir kunnu ver­a felags um ta­, sum er gj°rligt og skilagott. SlÝk samskipan kundi eisini f°rt vi­ sŠr, at vi­urskifti, sum hv°r sk˙li sŠr ikki megna­i av einari ella a­rari ors°k, kundi, vi­ at samskipa bygŠtlanirnar, hava vi­ sŠr, at vi­urskiftir kundu veri­ rokkin.

At sk˙larnir koma at standa li­ um li­, samstundis sum byggiŠtlanirnar ver­a samskipa­ar Ý st°rst m°guligan mun, koma ˇiva­ at skapa gˇ­ar menningarm°guleikar o.a. fyri sk˙larnar. Nyttuvir­i­ fyri hv°nn sk˙la sŠr og fyri samfelagi­ sum heild kann gerast munandi st°rri.

Til 6. Spurning: SÝ­ani avger­in var­ tikin Ý 1997 um at sleppa ˙t- og umbyggingini Ý Hoyd°lum, er ta­ mÝn grei­a fatan, at undirt°ka er fyri at byggja nřggjan studentask˙la. 

Eg haldi, at avger­in um at sleppa ˙t- og umbyggingini Ý Hoyd°lum er skilagˇ­. Nřggjur bygningur, sum er gj°rdur til t°rvin Ý dag, samstundis sum st°rst m°gulig hŠdd er tikin til framtÝ­ar undirvÝsing, fŠst fyri munandi minni upphŠdd, enn at b°ta um ein gamlan sk˙la. Vi­ at byggja nřggja studentask˙lan Ý Marknagili vi­ skilagˇ­ari samskipan vi­ handilssk˙lan og tekniska sk˙la, kunnu nˇgvir skilagˇ­ir m°guleikar stinga seg upp. Eingin sk˙li fer verri av hesum, heldur hinvegin. Hvat spyrjast kann  burtur ˙r einum slÝkum tiltaki, fer bert hugflogi­ at avmarka­.

Mßli­ avgreitt.