Radioeftirliti­

 

100-44  Fyrispurningur til Finnboga Arge, landsstřrismann, vi­vÝkjandi °kismenning

┴r 1999,  2. mars. bo­a­i forma­urin frß soljˇ­andi fyrispurningi frß Hergeir Nielsen, l°gtingsmanni

F y r i s p u r n i n g u r 

  1. VÝsandi til mßlsetningin hjß samgonguni um at fremja °kismenning og Ý hesum sambandi at umskipa partar av almennu umsitingini, ver­ur landsstřrisma­urin spurdur, um hann sum skjˇtast, vÝsandi til ni­anfyri standandi upplřsingar, vil taka stig til at flyta Radioeftirliti­ til Su­uroyar?
  2. Hv°rjar Štlanir um °kismenning hevur landsstřrisma­urin Ý vinnumßlum ß mßls°ki sÝnum?

 

Vi­merkingar:

Besta grundarlagi­ undir samfelagnum er virksemi og trivna­ur ß °llum plßssum Ý landinum. ┌tja­arin er Ý eini serligari st°­u. Samgongan er samd um, at ney­ugt er at fremja verulig tilt°k, um ˙toyggjum og smßplßssum skal vera lÝv laga­.(┌r samgonguskjalinum frß 9. mai 1998.)

═ 1990 var­ ein rakstraravtala skriva­ undir millum Telestyrelsen og TFL um, at TFL skuldi ßtaka sŠr raksturin av Radioeftirlitinum Ý F°royum. Samsvarandi hesi avtalu var­ so Radioeftirliti­ (RE) stovna­ sum deild undir TFL.

Tß Radioeftirliti­ eisini skuldi hava eftirlit vi­ TFL (F°roya Tele), var hesi skipan ikki langt lÝv laga­, og kom hon tÝ 1. januar 1999 undir Fjarskiftiseftirliti­.

Fjarskiftiseftirliti­ virkar sambŠrt l°gtingslˇg nr. 79 frß 23. mars 1997 um fjarskifti, og er stovnur undir Vinnumßlastřrinum, og upplřst ver­ur Ý fÝggjarlˇgini fyri 1999, at Fjarskiftiseftirliti­ Ý sambandi vi­ umlegging av TFL til partafelag pr. 1. januar 1999 umsitur rakstraravtaluna millum Fjarskiftiseftirliti­ og Telestyrelsen

VÝ­ari ver­ur upplřst Ý fÝggjarlˇgini fyri 1999, at eftir Štlan skal radioeftirliti­ leggjast saman vi­ Fjarskiftiseftirlitinum pr. 1. januar 2000, men at henda samanlegging ongan třdning hevur fyri netto˙rsliti­ hjß Fjarskiftiseftirlitinum, tÝ at innt°kur og ˙trei­slur vaksa samsvarandi hjß hesum bß­um innt°kufÝggja­u stovnum.

Radioeftirliti­ virkar sambŠrt fˇlkatingslˇg nr. 210 frß 6. aprÝl 1976 um radiosamskifti og eini r°­ av kunnger­um samsvarandi hesi og a­rari lˇggßvu ß °kinum, sum eftir Štlan ver­ur l°gd yvir Ý f°royska lˇggßvu Ý nŠstum. Radioeftirliti­, sum er br˙karafÝggja­, ver­ur riki­ vi­ lutfalsliga stˇrum vinningi, sum danir fßa. Talan er um ein tri­ing av rakstrar˙rslitinum, sum so eisini merkir, at br˙karin rindar hetta meiri, enn ney­ugt er. Til sammetingar kann nevnast, at danska Telestyrelsen ver­ur rikin vi­ stˇrum halli.

Tekniska menningin ger, at st°rvini og stationera­ arbei­splßssi­ eins vŠl kunnu liggja Ý Su­uroynni sum Ý Havnini. Eftirlitsvirksemi­ er solei­is hßtta­, at Radioeftirliti­ fer ˙t til vi­skiftafˇlkini antin eftir avtalu ella uttan frßbo­an, og elektronisku samskiftism°guleikarnir eru so framkomnir, at eftirliti­ kann virka, hva­ani Ý landinum ta­ skal vera.

VÝsandi til, at danir ikki leggja seg ˙t Ý hetta mßl, sum n˙ er ßvegis til f°royskar myndugleikar, kann sigast, at Radioeftirliti­ kann flytast til Su­uroyar uttan drßl.

Landsstřrisma­urin Ý vinnumßlum ver­ur tÝ spurdur, um hann samsvarandi frammanfyri nevnda kann taka ein part av tÝ setningi, hann umsitur samgongunnar vegna, til sÝn, og Ý ßlvara at fara undir at menna og skapa trivna­ Ý ˙tja­aranum.

┴ tingfundi 3. mars 1999 var­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu, at fyrispurningurin skal svarast.

┴ tingfundi tann 8. aprÝl 1999 svara­i Finnbogi Arge, landsstřrisma­ur, fyrispurninginum solei­is:

S v a r

Ad.1.

Ver­ur hugt eftir fÝggjarlˇgini fyri 1999 stovnsnr. 6.38.3.17. Fjarskiftiseftirliti­ sŠst, at Štlanin (sum partvÝs er framd) er at at leggja fleiri smßar stovnar saman Ý eina eind. Hesir stovnar eru: Fjarskiftiseftirliti­, Radioˇljˇ­tŠnastan og Radioeftirliti­. Framman fyri nevndu stovnar eru Ý eini tilger­, sum umfatar samanleggingar og yvirt°ku av mßls°kjum fyri sÝ­ani at fßa ein f°royskan stovn, sum umsitur og hevur eftirlit vi­ °llum vi­urskiftum ß fjarskiftis°kinum Ý F°royum.

Endamßli­ vi­ hesi tilger­ini er at fßa ein Ý mun til umst°­urnar effektivari rakstur, samstundis sum f°rleikast°­i­ °kist, solei­is at borgarin fŠr eina so gˇ­a og bÝliga tŠnastu sum til ber.

┴ komandi samanlagda stovninum ver­ur starvsfˇlkatali­ 5-6 fˇlk, sum koma at starvast vi­ sera fj°ltßtta­um uppgßvum. Uppgßvunar kunnu t.d. ver­a at fßa Ý lag samflutningsavtalur, roknskaparkanningar ß fjarskiftis°kinum, uppgßvur Ý smb. vi­ frŠlsger­ing av fjarskiftis°kinum, eftirlitsuppgßvur, radiot°knifr°­iligar uppgßvur so sum eftirlit vi­ frekvensnřtsluni, frekvenstilluting vi­ tilhoyrandi frekvenssamskipan (sum danir gera fyri okkum n˙) og onnur loyvir.

Solei­is eru vi­uskiftini Ý °llum teimum londum, sum vit samanbera okkum vi­ (═sland, Danm°rk, Noreg), t.v.s. at ta­ bert er ein stovnur, sum umsitur alt fjarskiftis°ki­ Ýrokna­ radiosamskiftis°ki­, hˇast fˇlkatali­ Ý hesum londum er nˇgvar fer­ir st°rri enn Ý F°royum. Ors°kin til, at talan hevur veri­ um so nˇgvar lÝtlar stovnar ß hesum °ki Ý F°royum, er at finna Ý ßbyrgdarbřtinum millum rÝki­ og heimastřri­.

FjarskiftistŠnasturnar Ý hesum londunum eru eisini nˇgv bÝligari og betri enn Ý F°royum. Alheimsrßki­ innan fjarskifti er, at gott og bÝligt fjarskifti ikki er nakar marglŠtisßgˇ­i, men heldur ein av grundfyritreytunum fyri menning av vinnu, mentan og samfelagnum sum heild, herundir eisini °kismenning. Harav er radio°ki­ ein tř­andi lutur ß samla­a fjarskiftis°kinum. Rokna­ ver­ur vi­, at ein altsamt st°rri partur av telesamskiftinum millum persˇnar fer at ganga um fartelefon og at fari­ ver­ur frß, at telefonapparati­ hevur eitt nummar til, at hv°r borgari fŠr eitt persˇnligt telefonnummar. Harumframt fara at koma hˇpin av °­rum tŠnastum (dßtusamskifti yvir fartelefon, UMTS-fartelefonin, ein °rgrynna av radiosambondum, punkt til multipunkt radiosamskifti v.m.), sum gera br˙k av frekvenstilfanginum Ý luftini. Hetta fer at seta alstˇr kr°v til umsitingina av radiosamskiftis°kinum Ý F°royum.

Ta­ ver­ur ikki nevnt Ý vi­merkingunum til spurningin, um ta­ er Radioeftirliti­ sum stovnur, ella um ta­ er ein deild (radioeftirlitsdeildin) Ý samanlagda stovninum, sum ynski er um at flyta til Su­uroyar. ═ tÝ fylgjandi ver­ur gingi­ ˙t frß, at ta­ er sum sjßvst°­ugur stovnur, at Radioeftirliti­ ynskist flutt til Su­uroyar. Flyting av eini deild vi­ 1 ella 2 starvsfˇlkum (radioeftirlitsdeildini) Ý einum lÝtlum stovni hev­i elvt til ˇney­ugar, seinf°rar og fl°ktar mannagongdir, sum vinnuvirkir Ý dag strÝ­ast fyri at umganga.

Radioeftirliti­ (RE):

Danska Telestřri­ hevur ßbyrgdina av °kinum "radio" Ý F°royum. Hesa uppgßvu hevur Telestřri­ Ý Danm°rk lati­ Telefonverki­ riki­ fyri seg smb. "Driftsaftale" (DA) frß 1990. ═ smb. vi­ at Telefonverki­ er vor­i­ partafelag, samstundis sum vŠntandi er, at F°roya Tele eisini fŠr kappingarneytar, ver­ur henda DA flutt til Fjarskiftiseftirliti­ (sjß uppskot til fÝggjarlˇg 1999). Samstundis ver­ur arbeitt vi­ at yvirtaka part av °kinum "radio", og er Štlanin at leggja Radioeftirliti­ saman vi­ Fjarskiftiseftirlitinum, samstundis sum henda yvirt°ka ver­ur gj°rd.

Uppgßvurnar hjß Radioeftirlitinum eru smb. rÝkislˇgarkunnger­ nr. 210 frß 1976 at hava eftirlit/geva loyvir umframt at halda skil ß tÝ­leikabondum vi­v. bßtum, skipum, landst°­um og radioamat°rum. Harumframt er Radioeftirliti­ prˇvdˇmari vi­ ßvÝsar prˇvt°kur ß sjˇmanssk˙lunum Ý F°royum. Uppgßvurnar eru sostatt eftirlits/prˇvt°ku uppgßvur ß sta­num, umframt ta­ tilhoyrandi skrivstovuarbei­i (loyvir, fragrei­ingar, endur˙tb˙gving av starvsfˇlkunum v.m.). Ta­ eru sostatt bert skrivstovu uppgßvurnar, sum kunnu flytast til Su­uroyar, me­an ßsta­aruppgßvurnar eru har "kundin" er, t.v.s. har sjˇmanssk˙lar eru, har skip & bßtar eru (um alt landi­), og annars har fˇlk b˙gva. Eisini eru uppgßvur, har kundin kemur ß stovnin, t.d. fyri at fßa nřggja ßtekning ß loyvi. Leysliga mett stava umlei­ Ż av uppgßvunum frß h°vu­ssta­ar°kinum, me­an 20 % eru sunnanfyri og 30 % nor­anfyri.

Radioeftirliti­ hevur sÝ­stu ßrini ver­i­ riki­ vi­ yvirskoti­, men enn er peningur ongantÝ­ fluttur til Telestyrelsen Ý Danm°rk. ═ sta­in hevur yvirskoti­ higartil veri­ nřtt til at keypa eftirlitsambo­ og bil fyri. ═ 1993 & 1994 mßtti Danska Telestyrelsen gjalda pening til Radioeftirliti­, tÝ tß hev­i stovnurin undirskot ver­ur upplřst frß Telestyrelsen.

H°lisvi­urskiftini hjß Radioeftirlitinum:

Radioeftirliti­ framleigar part av h°lunum, sum Fjarskiftiseftirliti­ leigar ß Skßlatr°­ 20. Leigusßttmßli var­ gj°rdur 1/4-98, og er hann ˇuppsigiligur Ý 5 ßr, hetta fyri at fßa fullgˇ­a nyttu av teimum innrŠttingum og innleggingum(EDV v.m.), sum vˇru gj°rdar Ý samb. vi­ innflytingina. Nevnast kann at Fjarskiftiseftirliti­ umfatar eisini Radioˇljˇ­tŠnastuna, sum ß­ur var sjßlvst°­ugur stovnur, men sum var­ lagdur saman vi­ Fjarskiftiseftirlitinum 1/1-98. Fjarskiftiseftirliti­ nřtir umlei­ 17 % av h°lunum.

Harumframt h˙sast skrivstovan hjß Kappingarrß­num eisini Ý h°lunum, vi­ ta­ at hendan var­ l°gd saman vi­ skrivstovuni hjß Fjarskiftiseftirlitinum og fingu hesir stovnar felags stjˇra smb. regluger­. Skrivstovan hjß Kappingarrß­num nřtir umlei­ 7 % av h°lunum.

17/11-98 var­ settur l°gfr°­ingur ß Fjarskiftiseftirlitinum. Hesin skal taka sŠr av uppgßvum fyri allar teir omanfyri nevndu stovnarnar.

F°roya KŠrustovnur flutti inn Ý h°lini ß Skßlatr°­ 1. juni 1998. KŠrustovnurin leigar umlei­ 48 % av h°lunum og nřtir felags EDV-skipanina og a­rar felags hentleikar Ý h°lunum. Annars hevur hesin stovnurin einki­ at gera vi­ hinar stovnarnar.

═ h°lunum eru felagsr˙m t.d. fundarr˙m, teldur˙m, k°kur og matstova. Harumframt er EDV-skipanin vi­ f°stum internetsambandi felags, umframt a­rir hentleikar, sum annars eru ov dřrir til smŠrri stovnar (kopimaskina, printari, uppv°rpa v.m.). VŠntandi kann felags DNL-tilknřti (dßtunet landsins) eisini fßast til ein rÝmuligan penga fyri hv°nn stovnin.

Tiki­ saman um, so er hugsjˇnin at leggja fleiri smŠrri eindir undir sama tak ein loysn, sum gevur ein bÝligari rakstur vi­ fleiri tŠnastum/ambo­um til tann einstaka stovnin, samstundis sum umhv°rvi­ ß arbei­splßssinum ver­ur meira fj°ltßtta­ og mennandi.

Vi­urskifti, sum tala Ýmˇti at flyta stovnin Radioeftirliti­ til Su­uroyar:

Stovnurin ver­ur longri burtur frß "samstarvspartnarunum", t.e. kundar sum eru sjˇmansk˙larnir, bßtar & skip, landst°­ir (h°vu­ssamskifti er vi­ F°roya Tele, umlei­ 1/3 av umsetninginum hjß RE) og radioamat°rar, a­rir myndugleikar t.e. Vinnumßlastřri­, Fjarskiftiseftirliti­, Gjaldstovan (h°vu­sbˇkhaldi­) v.m. Fyri at finna optimalu plaseringina hjß stovninum skal ein rokna "inertipunkti­" fyri uppgßvurnar hjß stovninum vi­ ßvÝsum b˙skaparligum fortreytum (ta­ sum ß fr°­ismßli ver­ur nevnt transportmodelli­). LÝtil ivi er um, at Tˇrshavn er rŠtta sta­i­. Um stovnurin flytur til Su­uroyar, vil kostna­urin (serstakliga fer­akostna­urin) til uppgßvur Ý restini av landinum °kjast, serstakliga Ý Nor­oyggjum og Vßgunum (t.v.s. ul. 80 % av uppgßvunum).

Radioeftirliti­ missir stˇrdriftsfyrimunin vi­ ikki at ver­a Ý sama h˙si sum hinir stovnarnir, umframt at Fjarskiftiseftirliti­ kann missa leiguinnt°kur og a­rar innt°kur (fŠrri skulu deilast um teldunet v.m.), um h°lini hjß Radioeftirlitinum ver­a tˇm.

Vi­urskitfi, sum tala fyri at flyta stovnin Radioeftirliti­ til Su­uroyar :

Uppgßvurnar, sum liggja Ý Su­uroy ver­a loystar fyri lŠgri kostna­.

Ni­urst°­a:

═ hesum svari er roynt at lřsa vi­urskiftini hjß Radioeftirlitinum, og hv°rjar avlei­ingar ta­ kann fßa fyri radiosamskiftis°ki­ og annars fyri heildargongdina innan fjarskiftivi­urskiftini Ý F°royum, um Radioeftirliti­ sum stovnur ver­ur fluttur til Su­uroyar. TŠnastugˇ­skan vil gerast verri og dřrari fyri stˇrsta partin av landinum. Hetta er ˇheppi, serstakliga tß hugsa­ ver­ur um avbjˇ­ingarnar, i­ liggja fyri framman serliga ß radiosamskiftis°kinum.

Tß hetta er sagt, so vil eg gera vart vi­, at eg skilji vŠl ynskini hjß Hergeir Nielsen, l°gtingsmanni, um at fßa ein stovn fluttan ˙r mi­sta­ar°kinum og til Su­uroyar, vi­ ta­ at hetta kundi veri­ eitt stig til at skapa trivna Ý hesum ˙tja­arunum Ý F°royum.

Hinvegin so er ta­ eftir mÝnum tykki umrß­andi, at ver­ur stig tiki­ til at fßa stovnar mi­fyrra­ar, so eigur ta­ at vera stovnar, sum ikki hava so nˇgv samskifti vi­ a­rar partar av F°royum, ella stovnar sum hava samband vi­ anna­ virksemi, sum av politiska myndugleikanum ver­ur lagt til ßvÝsan part av landinum.

 

Ad 2.

ěkismenning snřr seg Ý stˇran mun um samskifti og vinnumenning, og Ý nřliga or­a­a vinnupolitikkinum ver­ur m.a. sagt, at vŠl˙tbygt undirst°­ukervi mennir kappingarf°rum lÝvskorum um alt landi­. Her ver­ur Ý stuttum nomi­ vi­ n°kur av teimum °kjum, sum Vinnumßlastřri­ umsitur.

Jar­armßl:

Ein av tř­andi fortreytunum fyri virksemi Ý ˙tja­ara°kjum er landb˙na­urin. Undirrita­i fer Ý heyst at leggja fram uppskot til a­alor­askifti ß hesum °ki. Uppskoti­ um skuldareftirgeving til festib°ndur, sum j˙st er lagt fyri L°gtingi­, kemur at hava vi­ sŠr positiva ßvirkan, ikki minst fyri b°ndur ß ˙tja­ara°kjunum, ver­ur ta­ samtykt.

 

Fiskaaling:

Alingin av fiski er spj°dd kring alt landi­, og er ß ßvÝsum smßplßssum vor­in enn meira třdningarmikil enn jar­arbr˙ki­. Mi­vÝst arbei­i ver­ur gj°rt fyri at menna hesa vinnu uppaftur meira, m.a. vi­ at finna nřggj ali°kir og at ala nřggj fiskasl°g.

Postmßl: Ătla­a umleggingin av ˙tberingini av posti hevur vi­ sŠr, at postur n˙ fer at ver­a ˙tborin ß smßplßssunum hv°nn dag Ý viku, og er hetta ein munandi °king Ý mun til frammanundan.

Samfer­slumßl:

Fari­ er undir at gera mi­vÝsa Štlanir innan samfer­slu°ki­, og kann Ý hesum sambandi vÝsast til samfer­sluverkŠtlanina, sum l°gd var­ til or­askifti Ý L°gtinginum herfyri. Projekteringin av Sandoyarferjuni er li­ug, og fari­ er undir fyrireikingar at projektera nřtt su­uroyarskip, og peningur er settur av til projektering av nřggjum skipi til Fugloynna og SvÝnoynna.

Partafelag er stovna­ vi­ tÝ endamßli at fara undir ger­ av f°stum sambandi um Vetsmannasund, og ver­a gj°rdar kanningar og metingar um onnur projekt, sum koma at gera, at stˇrsti parturin av f°roya fˇlki fara at hava fast samband hv°r vi­ annan.

Framkomin samfer­sla er ein hin mest tř­andi fyritreytin fyri menning av f°royska samfelagnum og kanska serliga fyri ˙tja­ara°kini.

Fer­avinnumßl:

═ fleiri ßr hevur veri­ arbeitt vi­ at menna fer­avinnu Ý F°royum, herundir eisini at menna fer­avinnuna kring landi­. Fer­arß­i­ fer Ý nŠstum at leggja serligan dent ß °kismenningina Ý samband vi­ at menna fer­avinnuna Ý F°royum.

Fjarskiftismßl: ═ l°tuni fer fram eitt mi­vÝst arbei­i fyri at fremja meira kapping innan fjarskifti vi­ tÝ endamßli, at br˙karnir skulu fßa meira fj°lbroyttar, betri og bÝligari tŠnastur. Eins og gˇ­ samfer­sla er eisini n°ktandi samskifti fortreyt fyri menning og trivna Ý ˙tja­ara°kjunum.

Kunningart°kni:

Av °­rum Ýt°kiligum stigum, sum eru tikin av landstřrismanninum Ý samskiftismßlum til at menna ˙tja­ara°kir, kann nevnast verkŠtlanin "Grannar", har bygdirnar Famjin, Nˇlsoy og Funningsfj°r­ur samstarva Ý eini "multimedia" internetverkŠtlan, sum Vinnumßlastřri­ og UndirvÝsingar- og Mentamßlastřri­ samstarva um. VerkŠtlanin ver­ur fÝggja­ av jßttanini til KT-Štlan, sum Vinnumßlastřri­ umsitur, og ta­ er vi­ spenningi, at bÝ­a­ ver­ur eftir, hv°rjar royndir koma burtur˙r hesi verkŠtlanini. VerkŠtlanin er vŠl lřst Ý fj°lmi­lunum, og tÝ ver­ur ta­ ikki endurtiki­ her.

┴ fÝggjarlˇgini eru jßtta­ar 1,5 miˇ til KT-Štlan, og er hesin peningur Ý stˇran mun Štla­ur til menningartilt°k Ý ˙tja­ara°kjum Ý F°royum.

Burtur ˙r royndunum at spja­a br˙ki­ av kunningart°kni kann vˇnandi spyrjast ein gongd mˇti meira nřtslu av fjararbei­i, i­ kundi veri­ ein tann třdningarmesti stu­ulin til var­veitan av smßplßssunum.

┌tjavningarstu­ul til ˙tja­ara°kir:

═ desember sÝ­sta ßr var­ samtykt lˇg um ˙tjavningarstu­ul til ˙tja­ara°kir, og vi­ heimild Ý hesi lˇg er n˙ gj°rd regluger­ fyri hendan stu­ul. Innihildi­ Ý hesi regluger­ er eisini, at ß teimum ˙tja­ara°kjum, har t°rvur er ß tÝ­, fßast tveir leigut˙rar um ßri­.

Framtaksgrunnurin:

═ trß­ vi­ samgonguskjali­ arbei­ir Vinnumßlastřri­ vi­ at broyta vi­t°kurnar fyri Framtaksgrunnin. Endamßli­ er, at grunnuirn Ý st°rri mun skal menna nřggjar vinnur og fremja °kismenning eftir handilsligum fortreytum.

Mßli­ avgreitt