Fyrispurningur vi­v. fer­avinnu

 

100-7 Fyrispurningur til Finnboga Arge, landsstřrismann, vi­vÝkjandi fer­avinnu Ý F°royum

┴r 1998,  4. november, bo­a­i forma­urin frß omanfyri nevnda fyrispurningi frß He­in Mortensen, l°gtingsmanni, sum var soljˇ­andi:

Fyrispurningur

  1. Hvussu nˇgv fer­afˇlk koma til F°royar um ßri­?
  2. Hvussu ver­a hesi fer­afˇlk břtt upp Ý mßlbˇlkar, og hvussu stˇrir eru hesir einst°ku mßlbˇlkar?
  3. Fer­arß­ F°roya sigur seg hava royndir og gj°rt kanningar vi­vÝkjandi ßvÝsum bˇlki av fer­afˇlki. Ătlar landsstřrisma­urin at ˙tvega L°gtinginum hesar kanningar og royndir?
  4. Eftir hv°rjum břtislykli er landstřrisma­urin komin fram til krˇnutali ß fÝggjarlˇgini?
  5. Hvussu nˇgv gevur fer­avinnan til f°royska b˙skapin - peningaliga sŠ­?
  6. Hevur landstřrisma­urin Štlanir um at seta kanning Ý verk, sum kann grei­a L°gtinginum frß n˙verandi st°­u og framtÝ­arŠtlanum vi­ yvirlitst°lum fyri alla fer­avinnuna Ý F°royum?

Vi­merkingar:

Nevnt hevur mangan veri­, at fer­avinnan skal vera ein alternativur vinnuvegur til h°vu­svinnuna, sum er fiskivinnan, og er mßlsetningurin, at eini 50.000 fˇlk koma at vitja landi­ um ßri­. ═ fleiri ßr hevur fer­avinnan veri­ ß fÝggjarlˇgini, men ringt er at fßa at vita, hvussu nˇgv henda vinna leggur eftir seg Ý landinum.

N˙ lesa vit Ý bl°­unum, at Fer­arß­ F°roya hevur valt sŠr ein mßlbˇlk, fˇlk millum 40 og 60 ßr, vi­ serligum ßhuga fyri natt˙runi og mentanini, og skulu tey vera vŠllŠrd og hava gˇ­a innt°ku. Vil ta­ siga, at eingin ßhugi er fyri °llum hinum fer­andi, sum koma hv°rt ßr at vitja land okkara, ta­ veri­ seg vinnufˇlk, Ýtrˇttarfˇlk o.a., sum, vit vita, leggja pening eftir seg og bera bo­skapin um oyggjar okkara vÝ­a um.

Tß Fer­arß­ F°roya n˙ fŠr kr. 7,5 mill. ß fÝggjarlˇgini, kundi veri­ ßhugavert at fingi­ at vita, hvussu stˇrur partur er til markna­arf°ring og umsiting, og hvat Kunningardiskurin ALDAN kostar at reka fÝggjarliga.

Fyri at kunna gera sŠr eina mynd av hesum virksemi, sÝggja vit fram Ýmˇti at fßa Ýt°kiligar Štlanin lagdar fyri L°gtingi­.

┴ tingfundi 6. november 1998 var­ uttan atkv°­ugrei­slu samtykt, at fyrispurningurin skal svarast.

┴ tingfundi svara­i Finnbogi Arge, landsstřrisma­ur, fyrispurninginum solei­is

Svar:

Til spurning 1 og 5.

Fyrst er at siga, at ta­ bert eru fß hagt°l, sum lřsa třdning fer­avinnunar Ý F°royum, men ta­ ver­ur mett, at fer­avinnan er tri­st°rsta vinna Ý F°royum, eftir fiskivinnuna og alivinnuna. Umframt at skapa innt°kur til fyrit°kur, i­ beinlei­is eru Ý fer­avinnuni, so skapar fer­avinnan innt°kur til handilsfyrit°kur, gistingarh˙s, flutningsfel°g, osfr.

Yvirh°vur meta partarnir Ý fer­avinnuni, at vinnan mennist, ta­ veri seg flutningsfel°g, gistingarh˙sfelagi­ og onnur.

Jan Mortensen, fyrrverandi stjˇri ß Fer­arß­num, hevur vi­ st°­i Ý fer­afˇlkakanning, sum Fer­arß­i­ gj°rdi Ý 1995, mett, um innt°kur samfelagsins frß fer­avinnuni, og kom hann til hetta ˙rslit.

┌tflutningsvir­i F°roya Ý 1995:

 

┌tflutningur, miˇ. kr.

Partur av samla­a ˙tflutn. Ý %

Fiskivinnan

Alivinnan

Fer­avinnan

FrÝmerki

Anna­

1.761

213

147

33

18

81,1

9,8

6,8

1,5

0,8

Hagt°l eru fyri, hvussu nˇgv fˇlk ver­a flutt sjˇ- og loftvegis millum F°royar og ˙theimin, men ta­ eru ikki n°ktandi hagt°l fyri einst°ku fer­afˇlkini, hvussu nˇgv hava fastan b˙sta­ Ý F°royum/ ˙theiminum, hvussu nˇgv koma Ý handils°rindum o.°.. Tˇ eru ymsar stakroyndir gj°rdar til tess at fßa eina ßbending um hesi vi­urskifti. SambŠrt hesum kanningum eru umlei­ helvtin av fer­afˇlkunum ˙tlendingar, og koma umlei­ helvtin av teimum Ý handils- og °­rum °rindum, og hin helvtin at halda frÝ burturav.

Millumlands fer­afˇlkaflutningurin Ý 1997 var 142.000 fˇlk, av hesum komu 71.000 fer­afˇlk til F°roya og var 81% av flutninginum loftvegis. ═ 1992 var millumlanda fer­afˇlkaflutningurin 126.500, av hesum komu 62.700 fˇlk til F°roya og var 73% av flutninginum loftvegis.

Ta­ eru 3.251 gistingarplßss (seingjarplßss) Ý landinum, og vˇru ta­ 64.600 gistingar Ý 1997, av hesum vˇru 26.000 danir og 17.000 f°royingar. ═ 1992 vˇru 73.200 gistingar og 52.200 gistingar vˇru Ý 1993. Havast skal Ý huga, at privatar gistingar (Ý leiga­um h˙si, "bed & breakfast" ella hjß familju og vinum) ikki er vi­ Ý hesum yvirliti.

Til spurning 2.

Av tÝ at jßttan Fer­arß­sins er lÝtil Ý mun til kappingarneytarnar, er ney­ugt at vita m.a. hv°nn mßlbˇlk, og hv°nn markna ta­ loysir seg best at venda sŠr til Ý markna­arf°ringini av F°royum, sum fer­amannaland.

Fer­afˇlkakanning var gj°rd Ý 1993 og 1994. Fer­afˇlkini vˇru m.a. spurd um tjˇ­skap, aldur, starv, ßhugamßl og endamßl vi­ fer­ini.

Kanningin vÝsti m.a., at Danmark er h°vu­smarkna­urin vi­ millum 35 og 45% av fer­afˇlkunum. Hin parturin Skandinavia, Třskland og England er sekundermarkna­ur, vi­ tilsamans umlei­ 45% av fer­afˇlkunum og at enda koma onnur lond Ý Evropa, USA og Japan.

Kanningin vÝsti eisini, at ein ˇgvuliga stˇrur partur av fer­afˇlkunum er ßhuga­ur Ý nßtt˙ru og mentan, at aldursbřti­ er n°kulunda javnt, at fˇlk hava gˇ­a ˙tb˙gving, at 47% hava eina mi­al innt°ku, og at 33% hava eina innt°ku yvir mi­al.

Fer­afˇlkini vˇru eisini břtt uppÝ tveir h°vu­sbˇlkar, eftir hv°r Štlanin er vi­ fer­ini Ý F°royum, um tey eru Ý arbei­s°rindum ella Ý feriu, og sÝ­an Ý fleiri undirbˇlkar. Břti­ millum h°vu­sbˇlkarnar er solei­is, at umlei­ 72% eru Ý feriu og 28% Ý arbei­s°rindum.

Vi­ st°­i Ý hesi kanning var ein langtÝ­arŠtlan l°gd Ý 1994, og vˇru fˇlk millum 40 og 60 ßr, sum hava serligan ßhuga fyri nßtt˙ru og mentan, og hava eina ˙tb˙gving og innt°ku yvir mi­al, vald, sum h°vu­smßlbˇlkur. Hesin bˇlkur er tann, sum kastar mest av sŠr til samfelagi­.

At hava ein mßlbˇlk merkir, at Fer­arß­i­ nřtir st°rstu orku sÝna til at venda sŠr til hesi fˇlk, men r°kir stovnurin allar ßhugabˇlkar. Fer­arß­i­ vendir sŠr Ý arbei­i sÝnum til ˙tlendsku s°luli­ini, sum selja fer­ir til F°royar.

Javnan ver­a kanningar gj°rdar, har s°luli­ini ver­a spurd um dygdina ß faldarum, tŠnastum og samskifti vi­ f°roysku vinnuna og Fer­arß­i­. Spurnarbl°­ ver­a eisini latin fer­afˇlki, og ver­a hesir upplřsingar nřttir Ý markna­arf°ringini og menningini av F°royum, sum fer­amannaland.

═ l°tini ver­ur t.d. ein markna­arkanning gj°rd, sum vÝsir st°­una ß danska markna­inum. Endamßli­ vi­ kanningini er, m.a. at kanna hv°rt h°vu­sbˇlkurin framvegis er hin sami ella ikki, men vÝsa fyribils˙rslitini at so er.

Til spurning 3.

Listi yvir tilfar um f°roysku fer­avinnuna 1992 - 1998 er hjßlagdur hesum svarskrivi, og er hetta tilfar handa­ L°gtingsskrivstovuni, solei­is at tingmenn hava m°guleika at kunna seg um hesi vi­urskifti.

Til spurning 4.

Endamßli­ vi­ jßttan L°gtingsins uppß 7,5 miˇ. kr. til fer­arß­i­, er at menna og skipa fer­avinnuna Ý F°royum, so vinnan gerst ein meira tř­andi tßttur Ý b˙skapinum. Jßttanin ver­ur luta­ sundur til hesi h°vu­sendamßl:

Virksemisyvirlit: 20.Vanligt virksemi

 

1998

 

J

A: H°vu­sendamßl (1.000 kr.)

7.250

1. Lei­sla og hjßlpifunktiˇnir

930

% partur

13%

2. Markna­arf°ring

3.210

3. Kunning

1.356

4. Innlendis menning

1.754

   

Ta­ ver­a nřttar 930 t˙s. kr. til lei­slu og fyrisiting, herÝmillum eisini uttanlandssamstarv. Til markna­arf°ring fara 3,2 miˇ. kr., sum hevur til endamßls at fßa fer­afˇlk til landi­. Kunning Fer­arß­sins virkar fyri at kunna um F°royar og spja­a fer­afˇlki­ um landi­, og ver­a 1,4 miˇ. kr. nřttar til endamßli­. Ta­ ver­a nřttar 1,8 miˇ. kr. til innanlendis menning, sum hevur til endamßls at b˙gva landi­ til at taka Ýmˇti fer­andi og fevnir, hetta um °kisfer­avinnufel°gini (herundir kunningarstovur), v°rumenning og gˇ­skumenning. 

Til spurning 6.

┌tlit eru fyri, at vit Ý framtÝ­ini fßa neyv t°l fyri b˙skaparliga třdning fer­avinnunar. Hagstova F°roya er Ý ßr, sambŠrt ┴rbˇk fyri F°royar 1998, farin undir at lřsa třdning fer­avinnunar, - m.a. hvussu nˇgv fˇlk starvast Ý fer­avinnuni, hvussu stˇrur umsetningurin er, og hvussu stˇr vir­is°kingin er av fer­avinnuni.

Fer­arß­i­ er eisini fari­ undir eitt samstarv vi­ Bornholms Forskningscenter, sum umframt b˙skaparliga třdning fer­avinnunar, skal lřsa einst°ku mßlbˇlkarnar neyvari, osfr. Vi­ Ý samstarvinum ver­a Frˇ­skaparsetur F°roya og Hagstova F°roya.

Mßli­ avgreitt.