Burturluting

 

30  Uppskot til l°gtingslˇg um gjald av vinningi vi­ burturluting v.m.

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. ┴lit
D. 2. vi­ger­
E. 3. vi­ger­

┴r 1998, 6. november, leg­i Signar ß Br˙nni, landsstřrisma­ur, vegna Karsten Hansen, landsstřrismann, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

Uppskot
til
l°gtingslˇg um gjald av vinningi vi­ burturluting v.m.

I . Avgjaldsskylda og -grundarlag

ž 1. Vinningur av burturluting, eydnuspŠli, happadrßtti, vedding, premiulßnsbrŠvi, premiukonto, gitikapping o. tl., har loyvi krevst frß f°royskum myndugleika ella sum haldast vera almennar, hˇast loyvi ikki krevst, er undantikin innt°kuskatti til land og kommunu.

Stk. 2. Vinningur frß bˇkmentaligari, listaligari, vÝsindaligari og tekniskari kapping og vir­isl°n fyri tÝlÝkt arbei­i er undantikin innt°kuskatti til land og kommunu.

Stk. 3. ═ sta­in fyri innt°kuskatt skal latast gjald, sum er 15% av tÝ parti av vinninginum, sum er omanfyri 3.000,00 kr. Gjaldi­ fellur til landskassan.

Stk. 4. Fellur vinningurin ß ein lutase­il, sum er břttur Ý partar, ver­ur avgjaldi­ rokna­ av hv°rjum partlutase­li sŠr.

Stk. 5. Ta­ hevur onga ßvirkan ß avgjalds˙trokningina, at fleiri persˇnar Ý felag spŠla uppß sama lutase­il (heilan se­il ella ein partlutase­il) ella ß annan hßtt Ý felag vinna ein Ý hesi lˇg umr°ddu vinningum.

II. Uppger­ og rindan av avgjaldinum.

ž 2. Ta­ ßliggur honum, sum vegna felag hevur fingi­ loyvi til burturluting v.m., ella har loyvi ikki krevst, honum sum skipar fyri, at gjaldi­ eftir ž1, stk. 3 ver­ur rinda­ landskassanum.

ž 3. Avgj°ld av vinningum eftir l°gtingslˇg um Ýtrˇttarvedding, f°royskan happadrßtt, kringvarp og happadrßttarloyvi til ┌tvarp F°roya skulu frßbo­ast og rindast landskassanum eftir reglum ßsettar av landsstřrismanninum.

ž 4. ═ °­rum f°rum skal loyvishavarin Ý seinasta lagi ein mßna­ aftanß burturlutingina v.m. lata Toll- og Skattstovu F°roya uppger­, sum greitt sřnir avgjaldsgrundarlagi­.

Stk. 2. Rokna­a avgjaldi­ skal rindast samstundis, sum uppger­ ver­ur latin Toll- og Skattstovu F°roya.

Stk. 3. Landsstřrisma­urin kann gera nŠrri reglur fyri slÝkum uppger­um.

Stk. 4. Ver­ur uppger­in ikki latin inn rŠttstundis, kann avgjaldi­ ver­a hŠkka­ .

HŠkkingin kann Ý mesta lagi ver­a 50% av rokna­a avgjaldinum.

ž 5. Har vinningur ikki er Ý rei­um peningi, ver­ur vir­i­ rokna­ eftir handilsvir­i vi­ s°lu til br˙kara.

III . Vinningar uttanlands

ž 6. Vinningur av burturluting v.m. uttan fyri F°royar til persˇn fevndur av ž1 Ý l°gtingslˇg um landsskatt og kommunuskatt er undantikin innt°kuskatti til land og kommunu, um vinnarin rindar gjald til landskassan eftir reglunum Ý hesi lˇg. Vinnarin skal skrivliga bo­a Toll- og Skattstovu F°roya frß innan 14 dagar aftanß, at vinningurin er goldin vinnaranum.

ž 7. Avgjald, sum er goldi­ a­rasta­ni enn Ý F°royum av vinningi ha­ani, kann ver­a drigi­ frß Ý tÝ gjaldi, sum latast skal eftir hesi lˇg. Frßdrigi­ kann tˇ ikki ver­a meira enn ta­ avgjald, sum annars skuldi ver­i­ rinda­ landskassanum eftir hesi lˇg.

IV. Eftirlit og innkrevjing.

ž 8. Toll- og Skattstova F°roya umsitur og innkrevur avgj°ld eftir hesi lˇg.

Stk. 2. Toll- og Skattstova F°roya kann krevja, at loyvishavarin leggur fram tey skj°l, sum eru grundarlag fyri roknskapinum.

Stk. 3. Somulei­is kann Toll- og Skattstova F°roya koma ß sta­i­ at sko­a vinningarnar.

ž 9. Toll- og Skattstova F°roya kann krevja avgjaldseftirst°­u inn vi­ panting.

V. Revsireglur.

ž 10. Vi­ sekt ver­ur hann revsa­ur, sum vi­ vilja ella av grovum ˇsketni:

1) gevur skeivar ella villei­andi upplřsingar ella heldur aftur upplřsingar til nřtslu fyri ˙trokningini av avgjaldi eftir hesi lˇg,

2) ikki letur inn uppger­ so sum fyriskriva­ er Ý ž 4, stk.1,

3) ikki avroknar avgjald til landskassan eftir ž 3 og ž 4, stk. 2.

ž 11. Toll- og Skattstova F°roya kann bo­a loyvishavaranum frß, at mßli­ kann ver­a loyst uttan rŠttarvi­ger­, um so er, at hann vi­gongur seg sekan Ý lˇgarbrotinum og vßttar, at hann innan nŠrri ßsetta freist, sum eftir ßheitan kann ver­a longd, vil gjalda eina Ý frßbo­anini tilskila­a bˇt.

VI. Gildiskomu- og skiftisreglur.

ž 12. Henda l°gtingslˇg fŠr gildi dagin eftir, at hon er kunngj°rd. Samstundis fer l°gtingslˇg nr. 11 frß 9. aprÝl 1968 um gjald av vinningi vi­ burturluting v.m.˙r gildi.

Stk. 2. Avgjald av vinningi av spŠli Ý F°royum aftanß 1. januar 1997, har loyvi er givi­ vi­ heimild Ý l°gtingslˇg um Ýtrˇttarvedding, ver­ur rokna­ eftir reglunum Ý hesi lˇg.

Stk. 3. Fyri f°royska happadrßttin koma reglurnar Ý hesi lˇg Ý gildi 1. juli 1999. Fram til 1. juli 1999 ver­ur avgjald lati­ eftir ž 1, litra e Ý l°gtingslˇg um F°royskan Happadrßtt.

Almennar vi­merkingar
SÝ­ani P/F ═trˇttarvedding tˇk upp samstarv vi­ Dansk Tipstjeneste er komi­ fram, at lˇggßvan um skatting av vinningum er heldur fl°kjaslig. Ëvissa hevur veri­ um, hv°rt talan er um skattskyldu ella avgjaldsskyldu og um st°ddina av avgjaldinum.

═ verandi lˇggßvu er h°vu­sreglan, at vinningar eru skattskyldug innt°ka. Undantiki­ frß h°vu­sregluni Ý skattalˇgini eru vinningar, sum rinda avgjald eftir burturlutingarlˇgini, vinningar frß F°royska Happadrßttinum og f°roysk og donsk premiulßnsbr°v. Harumframt er Ý lˇgini um ═trˇttarvedding ßsett, at vinningarnir eru undantiknir innt°kuskatti til land og kommunu, hˇast skattalˇgin ikki nevnir slÝkar vinningar.

Ein arbei­sbˇlkur var­ settur vi­ tÝ endamßli at fßa grei­ari reglur ß °kinum.

Vi­ hesum uppskoti ver­ur h°vu­sreglan, um at vinningar eru skattskyldug innt°ka, var­veitt, me­an bert teir vinningar, sum avgjald skal latast av eftir burturlutingarlˇgini, ver­a undantiknir innt°kuskatti til land og kommunu.

Ătlanin er, at vinningar av °llum lˇgligum sp°lum Ý F°royum skulu lata sama avgjald til landskassan eftir hesi lˇg. Allir vinningar ver­a javnsettir. Munur ver­ur ikki gj°rdur ß, um vinningurin stavar frß einhv°rjari burturluting ella einhv°rjari listarligari kapping.

═ mun til verandi lˇggßvu hevur hetta vi­ sŠr, at vinningar, sum stava frß listarligum kappingum o.t., sum Ý dag ikki lata naka­ avgjald og heldur ikki teljast vi­ Ý skattskyldugu innt°kuna, skulu rinda sama avgjald, sum a­rir vinningar. Hetta ßtti alt anna­ lÝka­ at vi­f°rt eina st°rri avgjaldsupphŠdd til landskassan, men ikki ber til at siga hvussu miki­, tß hesir vinningar ikki hava lati­ avgjald ß­ur.

═ mun til happadrßttin fer eisini ein broyting fram. Avgjaldi­, sum Ý dag er 10%, ver­ur sett upp til 15%. Samstundis ver­ur botnmarki­ fyri, nŠr avgjald ver­ur lati­, hŠkka­ til kr. 3.000. Hetta ger, at smŠrri vinningar sleppa undan at rinda avgjald. Henda broyting ver­ur mett at minka um avgjaldsupphŠddina til landskassan vi­ uml. 150 t˙s. kr. Umsitingarliga ver­ur ikki mett, at henda lˇg vi­f°rir nakrar meir˙trei­slur fyri landskassan.

═ samband vi­ ž 7, har landskassin gevur avkall upp ß avgjald av vinningum uttan fyri F°royar, kann nevnast, at arbeitt ver­ur Ý l°tuni vi­ at fßa avtalu Ý lag vi­ donsku myndugleikarnar um, at avgjaldi­, sum statskassin fŠr frß Dansk Tipstjeneste, sum stavar frß F°royum, skal afturrindast til landskassan. Kemur henda avtala Ý lag, gevur hetta eina innt°ku til landskassan ß umlei­ 4 miˇ. kr.

Henda skipanin hevur vi­ sŠr, at ney­ugt er at gera broytingar Ý l°gtingslˇg um F°royskan Happadrßtt, ═trˇttarvedding og EydnuspŠl. Samstundis var ney­ugt at gera so miki­ umfatandi broytingar Ý burturlutingarlˇgini, at mett var­, at frŠgast var at gera eina nřggja burturlutingarlˇg.

Vi­merkingar til tŠr einst°ku greinirnar
Til ž 1. Uppremsingin er ikki Štla­ at vera ˙tt°mandi. M°gulig komandi sp°l skulu eisini ver­a umfata­i av burturlutingarlˇgini.

Til stk. 3. Higartil hava vinningar undir kr. 3.000 veri­ avgjaldsfrÝir, me­an vinningar omanfyri hava rinda­ 15% Ý avgjaldi av fullari upphŠdd. Vi­ hesi lˇg ver­ur avgjald bert lati­ av tÝ partinum av vinninginum, sum er oman fyri kr. 3.000.

Til stk. 4. Fyri tey sp°l, t.d. happadrßttin, har se­larnir ver­a givnir ˙t og seldir Ý hßlvum og minni p°rtum, ver­ur botnmarki­ uppß kr. 3.000 galdandi fyri hv°nn partlutase­il sŠr.

Til stk. 5. ═ °­rum f°rum er bert ein botnfrßdrßttur, hˇast fleiri hava keypt ein se­il Ý felag.

Til ž 2. Her ver­ur gj°rt greitt, at ta­ ikki er vinnarin, sum hevur ßbygdina av, at avgjaldi­ ver­ur rinda­ landskassanum, men at ta­ er loyvishavarin ella hann, sum skipar fyri tekniskum kappingum, sum skal halda aftur avgjaldinum og syrgja fyri, at avgjaldi­ ver­ur lati­ landskassanum.

Til ž 3. Ătlanin er, at avrokningin av avgj°ldunum frß teimum stˇru sp°lunum skal ver­a fyriskipa­ fyri seg.

Til ž 4. Fyri a­rar vinningar enn teir, sum koma undir ž 3, skal uppger­ latast Toll- og Skattstovu F°roya. Uppger­in er grundarlagi­ fyri ˙trokningini av avgjaldinum.

Til ž 6. Um ein borgari, sum er undir fullari skattskyldu til F°roya, vinnur Ý ˙tlendskum spŠli, er Štlanin, at vinnarin, vi­ at rinda avgjald til landskassan eftir hesi lˇg, ikki skal telja vinningin vi­ Ý skattskyldugu innt°kuna. Bo­ast skal Toll- og Skattstovu F°roya frß innan 14 dagar aftanß, at vinningurin er goldin vinnaranum. Um vinnarin ikki bo­ar frß, er vinningurin skattskyldug innt°ka.

Til ž 7. ═ teimum f°rum, har ein borgari vinnur Ý ˙tlendskum spŠli og longu hevur goldi­ avgjald Ý tÝ landi, har spŠli­ er fari­ fram, skal vinnarin ikki rinda avgjald einafer­ afturat. Tˇ so, at um ta­ goldna avgjaldi­ er minni enn 15%, skal munurin rindast landskassanum. Henda ßseting fevnir t.d. um sp°lini hjß Dansk Tipstjeneste Ý F°royum.

Til žž 8 og 9. Higartil hevur F°roya Gjaldsstovu havt umsitingina av avgjaldinum um hendi. Vi­ hesum ver­ur umsiting og eftirlit lagt til Toll- og Skattstovu F°roya. Ors°kin er, at neyvt samband er millum skatting og avgjald av vinningum. Harafturat hevur Toll- og Skattstova F°roya longu eina fyrisiting, sum er uppbygd til at hava eftirlit vi­ skattalˇgini og avgjaldslˇgum.

Til žž10 og 11. Her ver­ur ßsett hv°rja avlei­ing brot ß lˇgina hevur.

Til ž 12. Vi­ hesum ver­ur gj°rt greitt, at vinningar frß Dansk Tipstjeneste aftanß 1. januar 1997 ikki eru skattskyldug innt°ka, men skulu lata eitt avgjald uppß 15% til landskassan.

Fyri at happadrßtturin skal fßa h°vi til at laga seg til broytingarnar, fßa reglarnar Ý hesi lˇg ikki gildi fyri F°royska Happadrßttin fyrr enn 1. juli 1999.

1. vi­ger­ 17. november 1998. L°gtingsmßlini nr. 30, 54, 55 og 56/1998 vi­gj°rd undir einum. Hetta mßli­ beint Ý fÝggjarnevndina, sum tann 15. december 1998 leg­i fram soljˇ­andi

┴ l i t

Mßli­ var­ lagt fram av landsstřrinum tann 6. november 1998 og eftir 1. vi­ger­ 17. november 1998 beint Ý fÝggjarnevndina.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ og hevur undir vi­ger­ini havt fund vi­ Karsten Hansen, landsstřrismann Ý fÝggjarmßlum.

Ein samd nevnd tekur undir vi­ mßlinum og mŠlir l°gtinginum til at samtykkja uppskot landsstřrisins.

 

2. vi­ger­ 18. december 1998. žž 1 til og vi­ 12 samtyktar 28-0-0. At mßli­ solei­is samtykt kann fara til 3. vi­ger­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu.

3. vi­ger­ 22. december 1998. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 29-0-0. Mßli­ avgreitt.

J.nr. 2540-57/98
Ll.nr. 99/1998 frß 29.12.1998