23 Uppskot til  ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar lóg um fíggjarligt støðufesti

A. Upprunauppskot
B. 1. viðgerð (Orðaskifti riggar ikki)
C. Álit
D. 2. viðgerð (Orðaskifti riggar ikki)
E. 3. viðgerð (Orðaskifti riggar ikki)

Ár 2008, 9. oktober, legði Jóannes Eidesgaard, landsstýrismaður, fram soljóðandi

U p p s k o t

 

til

 

ríkislógartilmæli um at seta í gildi fyri Føroyar lóg um fíggjarligt støðufesti 

 

Mælt verður ríkismyndugleikunum til at seta í gildi í Føroyum soljóðandi lóg:

 

 

Lov om finansiel stabilitet

Kapitel 1

 Lovens anvendelsesområde m.v.

§ 1. Der etableres en garantiordning, som i overensstemmelse med aftalen af 5. oktober 2008 mellem staten og Det Private Beredskab skal sikre simple kreditorers krav mod pengeinstitutter, i det omfang sådanne krav ikke dækkes på anden måde.  

Stk. 2. Ved simple kreditorer forstås i denne lov indskydere og kreditorer, hvis fordringer ikke er omfattet af §§ 132 og 136 i lov om finansiel virksomhed. Kreditorer, hvis fordringer er baseret på særligt dækkede obligationer, jf. § 16 a i lov om finansiel virksomhed (SDO-kreditorer), er ikke dækket af garantiordningen i denne lov.

§ 2. Garantiordningen omfatter pengeinstitutter, som senest den 13. oktober 2008 har anmodet om at blive medlem af Det Private Beredskab til afvikling af nødlidende banker, sparekasser og andelskasser (Det Private Beredskab), og som ikke efterfølgende er blevet udelukket fra garantiordningen efter § 13, stk. 3 eller 5, eller § 14.

Stk. 2. De i stk. 1 nævnte pengeinstitutter kan indgå aftale med Det Private Beredskab om, at deres filialer beliggende i andre lande, som har en ordning svarende til garantiordningen efter denne lov, skal være omfattet af garantiordningen.

Stk. 3. Filialer i Danmark af udenlandske pengeinstitutter, der har tilladelse til at udøve pengeinstitutvirksomhed i et andet land inden for Den Europæiske Union eller i et land, som Fællesskabet har indgået aftale med på det finansielle område, kan indgå aftale med Det Private Beredskab om at tilslutte sig garantiordningen for så vidt angår krav af en type, som er omfattet af den danske Garantifond for Indskydere og Investorer, og som har tilknytning til danske filialer.

Stk. 4. Pengeinstitutter og filialer i Danmark af udenlandske pengeinstitutter, der er meddelt tilladelse til at udøve den i § 7 i lov om finansiel virksomhed nævnte virksomhed i et andet land inden for Den Europæiske Union eller i et land, som Fællesskabet har indgået aftale med på det finansielle område, der påbegynder drift af pengeinstitutvirksomhed efter den 13. oktober 2008, og som ønsker at blive omfattet af garantiordningen, skal ansøge om medlemskab af Det Private Beredskab samt ansøge Finanstilsynet om godkendelse af, at pengeinstituttet eller filialen omfattes af garantiordningen. Udenlandske pengeinstitutters filialer omfattes dog kun af garantiordningen, for så vidt angår krav af en type, som er omfattet af den danske Garantifond for Indskydere og Investorer, og som har tilknytning til danske filialer.

Stk. 5. Pengeinstitutter og filialer i Danmark af udenlandske pengeinstitutter, jf. stk. 1-4, der har tilsluttet sig garantiordningen, kan ikke udtræde af ordningen.

Kapitel 2

Afviklingsselskabet

§ 3. Økonomi- og erhvervsministeren opretter et aktieselskab (Afviklingsselskabet), hvis aktiekapital indskydes af staten. Staten er eneejer af selskabet.

Stk. 2. Aktiekapitalen udgør ved stiftelsen 500.000 kr. Selskabet kan optage lån til at dække sit finansieringsbehov.

§ 4. Afviklingsselskabet har til opgave at sikre, at simple kreditorer i de pengeinstitutter og filialer, der er nævnt i § 2, stk. 1 og 2, og som har indgået aftale med Det Private Beredskab, får dækket deres krav.

Stk. 2. For de filialer, som er nævnt i § 2, stk. 3 og 4, der er omfattet af garantiordningen, yder Afviklingsselskabet dækning for indskyderes krav af den type, som er omfattet af den danske Garantifond for Indskydere og Investorer, og som har tilknytning til danske filialer, i det omfang indskyderne ikke opnår dækning af deres krav gennem en anden ordning.

§ 5. Lov om finansiel virksomhed, årsregnskabsloven og lov om aktieselskaber, herunder reglerne om statslige aktieselskaber, finder med de afvigelser, som følger af denne lov, anvendelse på Afviklingsselskabet.

§ 6. Afviklingsselskabet ledes af en bestyrelse på 7 medlemmer, der vælges på generalforsamlingen. 

Stk. 2. Bestyrelsen og dens suppleanter vælges for en periode på 3 år med mulighed for forlængelse i yderligere én periode. Hvis et medlem af bestyrelsen udtræder før udløbet af udpegningsperioden, kan suppleanten udpeges for en kortere periode end 3 år.

§ 7. Kan et pengeinstitut omfattet af garantiordningen ikke opfylde kapitalkravene i lov om finansiel virksomhed, og har Finanstilsynet fastsat en frist i medfør af § 225, stk. 1, i lov om finansiel virksomhed, skal pengeinstituttet over for Afviklingsselskabet erklære, at pengeinstituttet ønsker at overdrage sin virksomhed til en køber anvist af Afviklingsselskabet, hvis kapitalen ikke er retableret ved udløbet af den frist, som Finanstilsynet har fastsat.

   Stk. 2. Hvis pengeinstituttets kapital ikke er retableret inden udløbet af den i stk. 1 nævnte frist, er pengeinstituttet og Afviklingsselskabet forpligtet til senest på det tidspunkt, hvor Finanstilsynets frist udløber, at indgå en betinget aftale om, at pengeinstituttet skal overdrage sine aktiver og passiver til en køber anvist af Afviklingsselskabet, jf. § 246, stk. 2, i lov om finansiel virksomhed. Aktiekapitalen samt anden efterstillet kapital, jf. §§ 132 og 136 i lov om finansiel virksomhed overdrages ikke.

 

Stk. 3. Hvis pengeinstituttet og Afviklingsselskabet ikke er enige om overdragelsessummen, fastsættes denne af pengeinstituttets eksterne revisor. Pengeinstituttets aktionærer, andelshavere eller repræsentantskabets medlemmer skal i overensstemmelse med § 246, stk. 4, i lov om finansiel virksomhed, have adgang til den betingede aftale og revisors eventuelle vurdering.

 

Stk. 4. Aftalen om overdragelse bliver endelig, når den har været forelagt pengeinstituttets generalforsamling eller repræsentantskab i medfør af proceduren i § 246 i lov om finansiel virksomhed, og når økonomi- og erhvervsministeren har godkendt aftalen efter § 204, stk. 1, i lov om finansiel virksomhed.

Stk. 5. Hvis pengeinstituttet eller Afviklingsselskabet er uenige om den efter stk. 3 fastsatte overdragelsessum, kan både Afviklingsselskabet og pengeinstituttet efterfølgende anmode om, at overdragelsessummen fastsættes i forening af to vurderingsmænd udpeget af Foreningen af Statsautoriserede Revisorer. Vurderingsmændenes afgørelse skal foreligge senest 12 uger efter, at de er udpeget. Finanstilsynet kan træffe afgørelse om forlængelse af 12-ugersfristen. Afviklingsselskabet og pengeinstituttet kan indbringe vurderingsmændenes afgørelse for retten senest 2 uger efter modtagelsen af afgørelsen.

 

Stk. 6. Udgifterne til revisors vurdering efter stk. 3 afholdes af pengeinstituttet. Udgifterne til vurderingsmændenes honorar efter stk. 5 afholdes af den køber, som Afviklingsselskabet har anvist. Finanstilsynet kan til brug for vurderingsmændenes værdiansættelse efter stk. 5 videregive oplysninger om pengeinstituttet, der ellers ville være omfattet af Finanstilsynets tavshedspligt efter § 354, i lov om finansiel virksomhed hvis oplysningerne er påkrævet for vurderingen.

Stk. 7. Afviklingsselskabet er forpligtet til at sikre pengeinstituttets fortsatte drift fra det tidspunkt, hvor den betingede aftale efter stk. 1 er indgået, og indtil aftalen er endelig, jf. stk. 4.  

§ 8. Afviklingsselskabet kan i stedet for at indgå aftale med et nødlidende pengeinstitut efter § 7 vælge at tegne kapital i et pengeinstitut, der overtager aktiver og passiver fra det nødlidende pengeinstitut, eller på anden måde medvirke til afvikling af det omhandlede pengeinstitut i overensstemmelse med Afviklingsselskabets formål.

Stk. 2. Erklæres et pengeinstitut konkurs, er konkursboet og Afviklingsselskabet forpligtet til at indgå aftale om at sælge aktiver og passiver til en køber anvist af Afviklingsselskabet. § 7, stk. 2, 2. pkt., finder tilsvarende anvendelse. Aftalen får øjeblikkelig virkning, således at den anviste køber alene kommer til at overtage de krav mod pengeinstituttet, som ikke opnår dækning fra Garantifonden for Indskydere og Investorer. Overdragelsessummen afgøres i forening af to vurderingsmænd udpeget af Foreningen af Statsautoriserede Revisorer. § 7, stk. 5, 2-4. pkt., finder tilsvarende anvendelse. 

Kapitel 3

Aftale med Det Private Beredskab

§ 9. I henhold til aftalen af 5. oktober 2008 mellem staten og Det Private Beredskab indestår Det Private Beredskab for betaling af 10 mia. kr. til dækning af underskud i Afviklingsselskabet.

Stk.2. Det Private Beredskab betaler en garantiprovision til Afviklingsselskabet på 7,5 mia. kr. årligt. Garantiprovisionen opkræves på månedlig basis.

Stk. 3. Overstiger det skønnede underskud inklusive forrentning af den indskudte kapital i Afviklingsselskabet den i stk. 1 nævnte indeståelse og den i medfør af stk. 2 betalte garantiprovision, skal Det Private Beredskab dække yderligere underskud i afviklingsselskabet med indtil 10 mia. kr.

 Stk. 4. På tidspunktet for garantiordningens ophør udarbejder de revisorer, som Afviklingsselskabet har valgt, et regnskab til brug for vurderingen efter stk. 3. Regnskabet aflægges efter følgende principper:

1)  Resultatet opgøres som egenkapital ultimo perioden fratrukket driftsudgifter over perioden samt fratrukket kapitalindskuddene i datterselskaberne fremskrevet med et markedsmæssigt afkast

2) Den jf. stk. 2 betalte garantiprovision indgår ikke i regnskabet. 

 

Stk.5. Udviser regnskabet et negativt resultat betaler Det Private Beredskab den del af den i stk. 1 nævnte indeståelse, der måtte være nødvendig for at dække underskuddet. Er dette beløb ikke tilstrækkeligt til at dække underskuddet, dækkes den resterende del af underskuddet med den jf. stk. 2 betalte garantiprovision. Er der fortsat underskud indbetaler Det Private Beredskab et beløb op til 10 mia. kr. i yderligere garantiprovision jf. stk. 3.

   § 10. Det Private Beredskabs samlede forpligtelser over for Afviklingsselskabet efter § 9 kan højst udgøre 35 mia. kr.

§ 11. Underskud i Afviklingsselskabet, som overstiger Det Private Beredskabs forpligtelser efter § 9, dækkes af staten. Overskud i Afviklingsselskabet på tidspunktet for garantiordningens ophør tilfalder staten.

§ 12. Det Private Beredskab kan efter aftale med Afviklingsselskabet afholde udgifter eller foretage investeringer med henblik på at sikre de i § 1 nævnte simple kreditorer mod tab. Afholdes udgifter eller investeringer efter 1. pkt., nedbringes den i § 9, stk. 1, nævnte indeståelse.

Kapitel 4

Påbud og udelukkelse fra garantiordningen 

§ 13. Økonomi- og Erhvervsministeren kan efter forhandling med Det Private Beredskab fastsætte nærmere regler om omfanget af den risiko, som pengeinstitutter omfattet af garantiordningen må påtage sig.

 

Stk. 2. Hvis Finanstilsynet konstaterer, at et pengeinstitut overtræder de regler, der er fastsat i medfør af stk. 1, skal tilsynet anmode pengeinstituttet om en redegørelse, som skal indsendes til tilsynet inden 8 dage. Hvis Finanstilsynet herefter vurderer, at pengeinstituttets samlede risikoprofil medfører en forøget risiko for tab hos Afviklingsselskabet i forhold til det tidspunkt, hvor pengeinstituttet blev omfattet af ordningen, træffer Finanstilsynet afgørelse om, hvorvidt pengeinstituttet inden for en nærmere fastsat frist skal nedbringe sin samlede risiko.

 

Stk. 3. Nedbringer pengeinstituttet ikke sin samlede risiko som foreskrevet i afgørelsen efter stk. 2, udelukkes pengeinstituttet efter udløb af et varsel på 8 dage fra ordningen. I tilfælde af et pengeinstituts udelukkelse fra garantiordningen dækker ordningen fortsat de simple kreditorers krav som opgjort på tidspunktet for udelukkelsen.

 

Stk. 4. Finanstilsynet kan til brug for sin vurdering efter stk. 2 påbyde pengeinstituttet at indsende ledelses- og revisorerklæringer, som belyser pengeinstituttets samlede risiko.

 

Stk. 5. Hvis et pengeinstitut omfattet af garantiordningen overtræder de vilkår, som følger af aftalen af 5. oktober 2008 mellem staten og Det Private Beredskab, kan Finanstilsynet med et varsel på 8 dage udelukke pengeinstituttet fra ordningen . I tilfælde af et pengeinstituts udelukkelse fra garantiordningen dækker ordningen fortsat de simple kreditorers krav som opgjort på tidspunktet for udelukkelsen. Finanstilsynet kan tillade, at et pengeinstitut, der er 100 % ejet af en anden dansk eller udenlandsk finansiel virksomhed, på trods af aftalen mellem staten og Det Private Beredskab, udbetaler udbytte til moderselskabet. Tilladelse kan gives, såfremt udbyttebetaling fra datterselskaber er et nødvendigt led i koncernens kapitalplanlægning og såfremt moderselskabet ikke udbetaler udbytte i perioden indtil 30. september 2010. Finanstilsynet vil ved afgørelsen lægge vægt på erklæringer vedrørende kapitalstruktur afgivet af moderselskab og udenlandske tilsynsmyndigheder.

 

Stk. 6. Finanstilsynet kan i stedet for at udelukke et pengeinstitut fra ordningen efter stk. 3 eller stk. 5, udstede en advarsel til eller afsætte bestyrelsesmedlemmer eller direktører i det pågældende pengeinstitut.

 

Stk. 7. Afgørelser truffet i medfør af stk. 2, 3, 5 eller 6 offentliggøres af Finanstilsynet.

§ 14. Finanstilsynet kan i ganske særlige tilfælde med et varsel på 8 dage udelukke et pengeinstitut fra garantiordningen, selvom pengeinstituttet ikke overtræder de regler om omfanget af risiko, som er fastsat i medfør af § 13, stk. 1. Afgørelsen herom skal offentliggøres af Finanstilsynet.

§ 15. Afgørelser truffet af Finanstilsynet i henhold til §§ 13 og 14 kan af den, som afgørelsen retter sig til, indbringes for Erhvervsankenævnet senest 24 timer efter, at afgørelsen er meddelt den pågældende. 

Kapitel 5

 Ikrafttrædelsesbestemmelser m.v.

§ 16. Loven træder i kraft den 11. oktober 2008 ved døgnets begyndelse.

Stk. 2.  Lovforslaget kan stadfæstes straks efter vedtagelsen.

Stk. 3. Loven har virkning fra den 5. oktober 2008. Garantiordningen ophører den 30. september 2010.

Stk.4. § 17 gælder ikke for Færøerne.

§ 17. I lov om indkomstbeskatning af aktieselskaber m.v. (selskabsskatteloven), jf. lovbekendtgørelse nr. 1037 af 24. august 2007, som senest ændret ved § 2 i lov nr. 530 af 17. juni 2008, foretages følgende ændring:

1. I § 3, stk. 1, indsættes som nr. 20:

»20) Det i lov om finansiel stabilitet nævnte Afviklingsselskab.«

 

Viðmerkingar

 

Í skrivi dagfest, 8. oktober 2008, sendi danska Búskapar- og Vinnumálaráðið Fíggjarmálaráðnum uppskot til lóg um fíggjarligt støðufesti til ummælis, sbr. §7 í Heimastýrislógini.

 

Í høvuðsheitum snýr uppskotið seg um, at sett verður á stovn ein skipan, ið skal tryggja fíggjarligt støðufesti.

 

Hóast  búskapur okkara grundleggjandi er sunnur, og hóast føroysku peningastovnarnir ikki hava trupulleikar at halda lógarásettu solvenskrøvini, verður mett neyðugt við einum tiltaki sum hesum. Orsøkin er, at heimsumfatandi fíggjarkreppan hevur gjørt tað nærum ómøguligt hjá peningastovnum at útvega neyðugt gjaldføri. Teir stovnar, ið hava nóg mikið av gjaldføri, vilja ikki læna til aðrar peningastovnar. Um einki verður gjørt, kann hetta fáa  neiligar avleiðingar fyri borgarar, virki og samfelagsmenningina sum heild.

 

Sera týdningarmikið er eisini, at skipanin kemur at tryggja føroysku peningastovnarnar móti skaðiligari spekulasjón, sum kann henda, um danskir peningastovnar hava eitt trygdarnet undir sær, og føroyskir einki hava. Við nýggju skipanini fer ikki at verða neyðugt hjá borgarum og virkjum at flyta pening t.d av landinum, um  onkur ógrundað leysatíðindi fara at ganga.

 

Um uppskotið kann í  stuttum sigast, at stjórnin og ein privat tilbúgving av peningastovnum hava gjørt eina avtalu um at spenna eitt trygdarnet undir fíggjarkervið. 

Føroysku peningastovnarnir hava upplýst, at teir ynskja at gerast partur í hesa tilbúgving.

 

Peningastovnarnir í kongaríkinum lutvís gjalda inn og lutvíst veðhalda fyri eini upphædd upp til 35 mia. kr.  Verður kostnaðurin til møgulig bjargingartiltøk oman fyri 35 mia. kr., verður hesin sambært §11 í uppskotinum borin av statinum.

 

Innskotni peningurin verður settur í eitt sonevnt avtøkufelag, sum danska Búskapar- og Vinnummálaráðið setur á stovn. Grunnurin fær til uppgávu at tryggja eina skipaða tilgongd, ið so aftur skal tryggja vanligu ognararnar, um ein peningastovnur  verður insolventur, og eingin onnur loysn er uttan avtøka.

 

Uppskotið kemur at kosta einstøku peningastovnunum eina munandi upphædd. Fyri føroysku peningastovnarnar verður talan um tilsamans  uml.  100 mió kr í inngjaldi árliga í tvey ár í garantiprovisjón. Hartil kann koma gjald fyri veðhald, sum í mesta lagi kann verða uml. 260 mió. krónur tilsamans.

 

Einasta broyting, sum gjørd er í føroyska uppskotinum í mun til hitt danska, er, at inn er sett eitt stk. 4 í § 16 um, at lógarinnar § 17 ikki er galdandi í Føroyum, tí skattamál er yvirtikið málsøki.

 

Um útreiðslurnar til bjargingarátøk fara upp um 35 mia. kr., ber ríkiskassin útreiðslurnar. Verður hinvegin peningur til avlops í avtøkufelagnum, tá tað verður tikið av, fellur hesin til ríkiskassan.

 

Búskapar- og vinnumálaráðharrin mælir til, at spurningurin um og í hvønn mun, Føroyar skulu luttaka í møguligum vinningi ella tapi, verður tikin upp til umrøðu við landsstýrið innan ein mánað vísandi til skjal 2 og skjal 3.

 

Landsstýrismaðurin í fíggjarmálum hevur í dag svarað danska búskapar- og vinnumálaráðharranum Lene Espersen vísandi til skjal 4, at landsstýrið tekur til eftirtektar danska ynskið, men hevur samstundis undirstrikað, at fæst ikki semja partanna millum, verður orðingin í §11 galdandi.

 

Víst verður annars til viðmerkingarnar í uppskotinum í tí líki, tað er lagt fyri Fólkatingið 8. oktober 2008, skjal 1. 

 

Skjalayvirlit:

 

Skjal 1: 2008-09 - L 33: Forslag til lov om finansiel stabilitet, fremsat for Folketinget 8. oktober 2008.

Skjal 2: Skriv móttikið 8. oktober 2008 frá Lene Espersen, økonomi- og erhvervsminister, eksp.nr. 577135, viðvíkjandi lógaruppskotinum um  finansiel stabilitet.

Skjal 3: Skriv móttikið 9. oktober 2008 frá Lene Espersen, økonomi- og erhvervsminister, eksp.nr. 577135, viðvíkjandi lógaruppskotinum um  finansiel stabilitet.

Skjal 4: Svar til skjal 2. dagfest 9. oktober 2008 frá Jóannesi Eidesgaard, landsstýrismanni í fíggjarmálum, til Lene Espersen, økonomi- og erhvervsminister

 

1. viðgerð 9. oktober 2008. Málið beint í Fíggjarnevndina, sum tann 9. oktober 2008 legði fram soljóðandi

 

Álit

 

Landsstýrið hevur lagt málið fram tann 9. oktober 2008, og eftir 1. viðgerð 9. oktober 2008 er tað beint Fíggjarnevndini.

 

Nevndin hevur viðgjørt málið á fundi tann  9. oktober 2008.

 

Undir viðgerðini hevur nevndin havt fund við P/f Lív, umboð fyri Felagið  Føroyskar peningarstovnar, Landsbankan og landsstýrismannin í fíggjarmálum.

 

Umboðini, sum vóru á fundi við nevndina, løgdu øll dent á, at tað er avgerandi neyðugt at seta skipanina í gildi í Føroyum bæði fyri at tryggja innistandandi í føroysku peningastovnunum og fyri at fáa likviditet til  peningakervið í Føroyum.

 

Ein samd nevnd tekur undir við hesum sjónarmiðum og heldur, at lógin er  neyðug fyri at varðveita støðufesti í føroyska peningakervinum.

 

Undir nevndarviðgerðini  hevur møguleikin fyri føroyskari umboðan í avtøkufelagnum verið umrøddur við landsstýrismannin, tá hann var á fundi í nevndini.  

 

Ein samd nevnd tekur undir við uppskotinum  og setir fram soljóðandi

 

b r o y t i n g a r u p p s k o t 

 

1)      § 1, stk. 1 verður orðað soleiðis: ”Der etableres en garantiordning, som i overensstemmelse med aftalen af 5. oktober 2008 mellem staten og Det Private Beredskab indebærer, at staten ubetinget garanterer simple kreditorers krav mod pengeinstitutter, i det omfang sådanne krav ikke dækkes på anden måde.”

2)      Í § 2, stk. 4, 1. pkt. verða aftaná orðini ”omfattet af garantiordningen, skal” sett inn orðini ”samtidig med påbegyndelsen af virksomhed”.

3)      Í § 2, stk. 4 verður sett inn nýtt pkt. 2, sum verður soljóðandi: „Udenlandske pengeinstitutters filialer skal samtidig med påbegyndelsen af virksomhed i Danmark ansøge om medlemsskab af Det Private Beredskab samt ansøge Finanstilsynet om godkendelse af, at filialen omfattes af garantiordningen.” og verandi pkt. 2 verður hereftir pkt. 3.

4)      Í § 4, stk. 1 verður sett inn nýtt pkt. 2, sum verður soljóðandi: ”Afviklingsselskabet dækker ligeledes de simple kreditorers krav i de pengeinstitutter, som er nævnt i § 2, stk. 4.”

5)      Í § 7, stk. 1 verða orðini ”hvis kapitalen ikke er retableret ved udløbet af den frist" broytt til ”hvis kapitalen ikke er retableret inden udløbet af den frist”.

6)      Í § 7, stk. 7 verða orðini ”stk. 1” broytt til ”stk. 2”.

7)      § 8, stk. 2, 2. pkt. verður orðað soleiðis: ”Aftalen får øjeblikkelig virkning, således at den anviste køber alene kommer til at overtage de krav i pengeinstituttet, som ikke opnår dækning fra Garantifonden for Indskydere og Investorer, idet det sikres, at de i § 1 nævnte simple kreditorer ikke lider tab.”

8)      Í § 9, stk. 2, 2. pkt. verða aftaná orðið ”basis” sett inn orðini ”, og kan på det enkelte instituts foranledning erlægges i af instituttet udstedte aktier, garantbeviser eller andelsbeviser.”

9)      Í § 9, stk. 4, nr. 1 verða orðini ”fratrukket driftsudgifter over perioden samt” strikað.

10)  Í § 11 verður 1. pkt. orðað soleiðis: ”Afviklingsselskabet garanterer, at alle simple kreditorer i pengeinstituttet og filialer omfattet af ordningen, dækkes fuldt ud indtil ordningens ophør.” og verandi pkt. 1 og 2 verða hereftir pkt. 2 og 3.

11)  Í § 12, verða orðini ”den i § 9, stk. 1, nævnte indeståelse” broytt til ”de i § 9, stk. 1 og 3, nævnte indeståelser”.

12)  Í § 13, stk. 1 verður orðið ”forhandling” broytt til ”drøftelse”.

13)  § 13, stk. 5, 3.-4. pkt. verða orðað soleiðis: ”Uanset vilkårene i aftalen af 5. oktober 2008 mellem staten og Det Private Beredskab kan udbyttebetalinger inden for udenlandske koncerner dog finde sted. Udenlandske moderselskaber må udlodde udbytte, forudsat at dette ikke afhænger af overskudsbidrag fra det danske datterselskab.” og verandi 3.-5. pkt. verða strikað.

14)  Í § 13, stk. 6 verður orðið ”direktører” broytt til ”påbyde pengeinstituttet at afsætte en direktør”.

15)  Í § 14 verður sum nýtt pkt. 3 sett inn soljóðandi orðing: ”I tilfælde af et pengeinstituts udelukkelse fra garantiordningen dækker ordningen fortsat de simple kreditorers krav som opgjort på tidspunktet for udelukkelsen.”

16)  Aftaná § 14 verður sett inn nýggj § 14a, sum verður soljóðandi:

”§ 14a. Pengeinstitutter, der indgår i en koncern, kan inden for rammerne af den sædvanlige virksomhed frit organisere virksomheden i relation til såvel kapital, likviditet som risiko.

Stk. 2. Når Finanstilsynet træffer afgørelse i forhold til pengeinstitutter, der indgår i en koncern inden for den Europæiske Union eller lande, som Fællesskabet har indgået aftale med på det finansielle område, kan Finanstilsynet træffe disse afgørelser efter at have hørt den myndighed, der er ansvarlig for tilsynet med moderselskabet.”

17)  § 16, stk. 3 verður orðað soleiðis: ”Stk. 3. Loven har virkning fra den 5. oktober 2008.”

18)  § 16, stk. 4 verður orðað soleiðis: ”Stk. 4. Garantiordningen ophører den 30. september 2010. Hvis Finanstilsynet senest den 30. september 2010 har fastsat en frist for et pengeinstituts opfyldelse af kapitalkrav i medfør af § 225, stk. 1, i lov om finansiel virksomhed, og pengeinstituttets kapital ikke er blevet retableret inden udløbet af denne frist, er Afviklingsselskabet forpligtet til at gennemføre den i § 7 anførte procedure til sikring af, at simple kreditorer i henhold til § 1 ikke lider tab. Hvis et pengeinstitut tages under konkursbehandling, vil pengeinstituttets simple kreditorer være omfattet af garantiordningen, hvis konkursdekret afsiges senest den 30. september 2010.”

19)  Aftaná § 17 verður sett inn nýggj § 18, sum verður soljóðandi:§ 18. I lov om værdipapirhandel m.v., jf. lovbekendtgørelse nr. 848 af 19. august 2008, foretages følgende ændring:

1. Efter § 39 a indsættes som ny paragraf:

»§ 39 b. Finanstilsynet kan fastsætte regler om forbud mod short selling af aktier.«”

 

Serligar viðmerkingar til einstøku broytingarnar:

Broytingarnar samsvara teimum broytingum, ið, Fíggjarnevndin hevur fingið upplýst, verða lagdar fyri Fólkatingið í sama máli. Serligu viðmerkingarnar, ið eru knýttar til tey broytingaruppskot, ið verða løgd fyri Fólkatingið, eru tí eisini viðkomandi fyri fyriliggjandi broytingaruppskot frá Fíggjarnevndini, og verða tey skjøl, ið Fíggjarnevndin hevur fingið frá danska økonomi- og erhvervsministeriet, tí løgd við hesum áliti, heldur enn at endurgeva viðmerkingarnar í sjálvum álitinum. 

 

Ein minniluti (Tórbjørn Jacobsen, Bjørt Samuelsen og Bill Justinussen) hevur herumframt hesar viðmerkingar:

 

Føroyska fíggjarkervið og føroysku peningastovnarnir eru partar av altjóða fíggjarmarknaðinum, har eitt skriðulop í løtuni tekur annað við sær.

 

Altjóða fíggjarmarknaðurin liggur nú víðopin, og øllum stendur greitt, at hann er bygdur á jagstranina eftir skjótum vinningi uttan verulig virði ella virðisskapan aftanfyri, alsamt økjandi kapitalflutning og lán millum fíggjarstovnar og fyritøkur, sum bara liva so leingi, vaksandi lánsmylnan melur skjótari fyri hvønn dag. Ongin ivast í dag heldur í, at talan als ikki hevur verið um fólkaræðisligt eftirlit ella krøv til gjøgnumskygni og ábyrgd í hesi skipan, sum sjálvt ikki størstu leikararnir hava skilt samanhangirnar í.

 

Tá ið fyrstu stóru propparnir vórðu settir í partar av hesi samanvavdu rørskipan, við fallinum hjá amerikonsku íbúðarfíggingarstovnunum, steðgaði renslið upp í allari skipanini.

 

Altjóða fíggjarmarknaðurin, sum í fyrsta lagi støðugt hevur sett alt fólkaræði og politiskar skipanir í skák, setir nú eisini alt tað politiska valdið í heiminum í  mát: Tað, ið var altjóða mál og privat ogn, tá vinningurin skuldi vinnast, gerst nú aftur ábyrgd einstakra tjóða og alment mál, tá rokningin skal gjaldast og uppruddingin fara fram.

 

Tískil eru nú stjórnir og ting í flestu londum hvør í sínum lagi farin at bjarga sínum fíggjarstovnum og kapitalmarknaðinum við politiskum “hjálparpakkum”. Og tey lond, ið ikki spenna trygdarnet undir sínar fíggjarstovnar við almennum peningi, eru í vanda fyri at gerast næsta skriðan, ið loypur, tí kapitalurin søkir enn har, sum hann heldur seg fáa mest burturúr, og har vandin er minstur fyri at missa.

 

Eisini tey lond og teir peningastovnar, ið annars hava havt ein rímiliga sunnan fíggjarpolitikk og ikki hava gingið á odda í spekulasjónsátøkum, verða tvungin at geva trygdarváttanir, ið kunnu tálma óttanum, sum í løtuni stýrir atgerðum kapitalánaranna. Hvør tjóð er nú farin í kapping um at tryggja áhugamálini innan sítt politiska búskapar- og ábyrgdarøki.

 

Føroyski búskapurin og føroysku fíggjarstovnarnir hava ikki verið fremstir í teimum leikum, sum hava elvt til altjóða fíggjarkreppuna. Í hesum føri kann helst staðfestast, at tað hevur verið ein fyrimunur, at føroyska bankakervið hevur verið rikið lutfalsliga varisliga eftir bankakreppuna í 1992, og at útrásirnar á aðrar marknaðir hava ikki vundið upp á seg fyrrenn seinastu fáu árini.

 

Men eisini føroysku peningastovnarnir eru í vanda fyri at verða raktir av álitiskreppuni.

 

Danmark og danskir myndugleikar hava saman við donsku fíggjarstovnunum gjørt eina loysn, ið kann skapa álit á danska fíggjarkervið, og hava valt eina víðkaða innskjótaratrygd, har peningastovnarnir lutfalsliga eftir eginpeningi seta peningaupphæddir í og geva veðhald til ein tilbúgvingargrunn. Upphæddin er sett til 2% av donsku bruttotjóðarúrtøkuni – 35 mia. kr. – og bankarnir hefta samsvarandi sínum eginpeningi. Danski staturin veitir síðani statsveðhald fyri alt, sum er oman fyri hesar 35 milliardirnar.

 

Samstundis verða víðfevndar heimildar latnar danska Fíggjareftirlitinum umvegis lógarsettu skipanina at taka yvir stýring av bankum, sølum, samanlegging o.a.

 

Hóast føroyski búskapurin er ein atskildur búskapur frá tí danska, og vit hava føroyskar peningastovnar, ið ikki hava sett seg í somu vandar, sum danskir bankar, er fíggjarmarknaðurin formliga danskt málsøki.

 

Tískil er onki veruligt val hjá føroysku peningastovnunum enn at knýta seg upp í loysnina hjá donsku myndugleikunum – so ella so.

 

Vit kunnu sostatt staðfesta, at søgan endurtekur seg: Bankakreppan í Føroyum í 1992  og 1993 prógvaði, at onki trygdarnet ella nøkur felags loysn var spent undir føroyskar bankar tá.

 

Ístaðin var við politiskum trýsti og vantandi kunning umvegis danska fíggjareftirlitið ásett, at føroyski skattgjaldarin og føroyska samfelagið skuldi bjarga – ikki bara føroyskum smáinnskjótarum, men eisini allar aðrar innskjótarar og bjarga donskum peningastovni í Føroyum. Tá var ongin felags loysn millum danskar og føroyskar peningastovnar.

 

Nú eru føroyskir peningastovnar so noyddir at taka lut í eini skipan, har teir gjalda til eina felags loysn, ið fyrst og fremst er gjørd til at tryggja danska fíggjarkervið.

 

Føroysku peningastovnarnir kunnu í ringasta føri gjalda upp til tilsamans 460 mió. kr., hóast teir ikki sjálvir fáa tørv á at nýta skipanina í lógaruppskotinum. Hesar 460 mió. krónurnar eru meira enn tvífalt 2% av føroysku bruttotjóðarúrtøkuni.

 

Og talan er um eina loysn, ið fyrst og fremst leggur rokningina til vanliga borgaran og vanliga kundan í peningastovnunum, sum skulu gjalda við hægri rentu.

 

Enn einaferð eru tað tey, ið ikki hava tikið lut í ella fingið vinning av spekulasjón og virðisflutningi, ið skulu gjalda fyri, at tey, ið hava fingið vinning, verða bjargað – og kunnu aftur fáa vinning, tá fíggjarmarknaðurin aftur fer at mala.

 

Tað er átaluvert, at føroyskir myndugleikar ikki hava tikið virknan lut í samráðingum um og hava viðgjørt hesa loysn út frá føroyskum áhugamálum og til tess at tryggja áhugamálini hjá føroyska samfelagnum sum heild.

 

Meðan danski fíggjarmarknaðurin saman við stjórn og øllum politiskum flokkum hava viðgjørt og eru samd um eina loysn, ið uttan iva verður mett skilabest fyri danska samfelagið, er als onki atlit tikið til føroyska búskapin og til føroyska fíggjarkervið.

 

Minnilutin staðfestir, at tað er onki val og alneyðugt, at tingið tekur undir við, at Føroyar knýta seg í framløgdu skipanina so ella so.

 

Men hetta átti at verið ein skipan, har Føroyar eru nevndar sum ein partur í skipanini. At hetta verður viðgjørt sum ein avtala millum Føroyar og Danmark

 

T.e. at Føroyar og føroysku peningastovnarnir knýta seg í skipanina og taka lut eftir egnum fortreytum. Tí verður skotið upp:

 

-         At lógaruppskotið greitt ásetir, at talan er um eina skipan fyri Danmark og Føroyar

-         at lutur føroysku peningastovnanna til trygdargrunnin verður ásettur í mun til føroysku bruttotjóðarúrtøkun (2%).

-         at føroyskir myndugleikar hava umboð í teirri nevnd, ið skal standa fyri trygdarskipanina og fær heimild at seta peningstovnum krøv.

-         at ásett verður, at samráðingar verða millum donsku og føroysku stjórnina um, hvussu farið verður fram við skyldum og møguligum afturgjøldum.

 

Tí setir minnilutin fram soljóðandi  

b r o y t i n g a r u p p s k o t 

Í grein 1 verður sett sum nýtt stk.2:

 

"Stk. 2. Inden for rammerne af den i stk. 1 nævnte garantiordning forhandler Danmarks regering og     Færøernes landsstyre  om en aftale der skal sikre:

a)      færøske medlemmer i bestyrelsen for afviklingsselskabet

b)      at de færøske pengeinstitutters andel i indbetaling og garanti sættes i relation til det færøske bruttonationalprodukt.

c)      at færøske myndigheder får fuldt indblik og orientering om lovens anvendelse på samme niveau som den danske regering

d)      det færøske hjemmestyres retsstilling, hvor den danske stat er nævnt i loven.

e)      at i de tilfælde, hvor Afviklingsselskabet behandler sager vedrørende færøske pengeinstitutter, skal færøske myndigheder indrages i behandlingen på samme niveau som danske myndigheder."  

2. viðgerð 9. oktober 2008. Broytingaruppskot frá minnilutanum í Fíggjarnevndini, Tórbjørn Jacobsen, Bjørt Samuelsen og Bill Justinussen, fall 11-0-17. Broytingaruppskot frá samdari Fíggjarnevnd samtykt 28-0-0. Uppskotið soleiðis broytt samtykt 28-0-0. Uppskotið fer soleiðis samtykt til 3. viðgerð.

3. viðgerð 9. oktober 2008. Uppskotið, sum samtykt við 2. viðgerð, endaliga samtykt 27-0-0. Málið avgreitt.