100-16 Fyrispurningur til Jˇannes Eidesgaard, l°gmann, vi­vÝkjandi  almennum eftirlitsstovnum

Or­askifti riggar ikki

┴r 2005, mikudagin 21. september, bo­a­i forma­urin frß omanfyri nevnda fyrispurningi frß Annitu ß FrÝ­riksm°rk, l°gtingsmanni, sum var soljˇ­andi:

Fyrispurningur  

  1. Heldur l°gma­ur verandi bygna­ vi­ okkara almennu eftirlitsstovnum hˇska til f°roysk vi­urskifti, og um ikki, hvat Štlar l°gma­ur at gera vi­ ta­?
  2. Hvussu nˇgvir almennir eftirlitsstovnar eru Ý F°royum, og hvussu eru hesir manna­ar?
  3. Heldur l°gma­ur, at tŠr fyrisitingarligu uppgßvurnar hjß hesum eftirlitsstovnum taka ov stˇra orku frß kjarnuarbei­inum (tÝ fagliga innihaldinum)?
  4. Kann hugsast, at fleiri av hesum eftirlitsstovnum kundu samstarva um eitt n˙ tŠr fyrisitingarligu uppgßvurnar - so sum roknskap, fÝggjarŠtlan, fyrisitingarligar mannagongdir, telefonavgrei­slu og n°ktandi h°li o.a.?
  5. Heldur l°gma­ur ta­ vera eina gongda lei­ hjß verandi eftirlitsstovnum at leggja tŠr fyrisitingarligu uppgßvurnar saman, og um ja, nŠr vŠntar l°gma­ur, at farast kann undir hetta arbei­i­?

 

Vi­merkingar:

Hesin fyrispurningur kemur Ý kjalarv°rrinum av kjakinum um at avtaka B˙skaparrß­i­.

Ta­, sum tykist at ey­kenna bygna­in vi­ verandi almennu mi­fyrisiting og fyrisiting annars, er, at  hetta ber brß av at vera eitt avrit av donskum leisti. Alt gott um danskan leist og fyrisiting, og er hetta uttan iva frßlÝkt til donsk vi­urskifti, har fˇlkatali­ er gott og vŠl 100 fer­ir st°rri enn okkara, og har fÝggingarm°guleikar og tali­ av fˇlki at taka av er samsvarandi. Men tß i­ talan er um f°roysk vi­urskifti, kann hugsast, at ta­ er ˇheppi­, um bygna­ir ver­a avrita­ir burtursŠ­ frß manningini, sum skal lagast eftir okkara ˙tbo­i og fˇlkatali, sum also er ein lÝtlan hundra­part av tÝ fˇlkatali, vit avrita. Tß er ikki ˇhugsandi,  at hetta kemur at merkja m°guleikarnar hjß verandi nevndum og rß­um  at geva eina n°ktandi tŠnastu.

 

N˙ hava so fyrrverandi forma­ur og skjˇtt frßfarandi forma­ur fyri B˙skaparrß­i­ sßtt iva um vir­i­ Ý B˙skaparrß­num, sum teir bß­ir siga vera danska fyrimynd, har teir halda, at hon hˇskar vŠl, men ivast stˇrliga Ý tess vir­i fyri okkara samfelag. TÝ, sum vÝst var ß: Eitt er, at jßttanin til B˙skaparrß­i­ ikki er n°ktandi, anna­ er, at um so var, at jßttanin var vŠl hŠgri, so er ivasamt, hvat var til s°lu av b˙skaparligari servitan Ý einum so lÝtlum landi sum okkara. Og sum avlei­ing av hesum, hava hesir vÝst ß anna­ forum, sum teir halda hˇskar seg betur Ý einum samfelagi sum okkara.

 

Er hendan  ni­urst°­an um B˙skaparrß­i­  r°tt,  er ikki ˇhugsandi, at hetta eisini ger seg galdandi fyri a­rar fyrisitingarligar eindir og Ý hesum f°ri fyri eftirlitsstovnarnar.

 

Nakrir av spurningunum eru um hagt°l. Vitanin um hesi hagt°l, tr˙gvi eg, kann geva eitt betri kjak Ý L°gtinginum, tß i­ fyrispurningurin ver­ur svara­ur. Og hinir spurningarnir sn˙gva seg um hugbur­ og Štlanir hjß l°gmanni ß hesum °ki.

 

TÝ ver­a hesir spurningar settir.

 

┴ tingfundi frÝggjadagin 30. september 2005 var uttan atkv°­ugrei­slu samtykt, at fyrispurningurin skal svarast.

 

┴ tingfundi 3. november 2005 svara­i Jˇannes Eidesgaard, l°gma­ur, fyrispurninginum solei­is

 

Svar

1. Heldur l°gma­ur verandi bygna­ vi­ okkara almennu eftirlitsstovnum hˇska til f°roysk vi­urskifti, og um ikki, hvat Štlar l°gma­ur at gera vi­ ta­?

 

Svar:

Torf°rt er at svara uppß, um verandi bygna­ur vi­ okkara eftirlitsstovnum hˇskar til f°roysk vi­urskifti, tÝ bygna­urin sum so er ikki eintřddur, skilt ß tann hßtt, at ymist er, hvussu eftirlitsstovnarnir eru skipa­ir, og hvussu ymiskt eftirlitsvirksemi­ er samskipa­.

 

Harafturat eru eftirlitsstovnar ikki so lŠttir at flokka, tÝ teirra beinlei­is eftirlitsvirksemi er ymist Ý vavi Ý mun til a­rar uppgßvur, i­ hin einstaki stovnurin hevur ßbyrgdina av.

 

Hˇast F°royar eru sera lÝti­ land, hava vit n°kulunda somu almennu tŠnasturnar og eftirlit, i­ ey­kennir st°rru grannalond okkara. Alt anna­ lÝka ver­ur ta­ tÝ lutfalsliga dřrari Ý F°royum enn Ý st°rru londunum.

 

Hˇast f°royski stovnsbygna­urin Ý prinsippinum lÝkist tÝ, i­ er Ý okkara grannalondum, eru loysnirnar vi­vÝkjandi okkara eftirlitsstovnum tˇ ikki altÝ­ samsvarandi loysnunum Ý grannalondunum. Heilsufr°­ilig Starvsstova er stovnur, har nˇgv ymist eftirlitsvirksemi er samansjˇ­a­ ß ein hßtt, i­ ikki finst Ý okkara grannalondum. Her er eftirlit vi­vÝkjandi matv°rum bŠ­i innanlendis og vi­vÝkjandi ˙tflutningi, umhv°rvi og livandi dřrum lagt Ý ein og sama stovn, j˙st fyri at fßa eina so virkna og ˇdřra eind sum gj°rligt. ┴ sama hßtt er KŠrustovnurin felags skrivstova til fyrireiking av mßlum fyri fleiri ymiskar kŠrunevndir.

 

Tß spurt ver­ur, um bygna­urin vi­ eftirlitsstovnunum hˇskar til f°roysk vi­urskifti, ver­ur helst fyrst og fremst hugsa­ um, at teir eru ov nˇgvir Ý tali. Ta­ er ivaleyst rŠtt, at vit sum heild hava ov nˇgvar almennar stovnar Ý mun til st°ddina ß samfelagnum. TÝ ver­ur st°­ugt roynt at finna ˙tav, um broytingar og samanleggingar kunnu gerast til fyrimunar fyri samfelagi­. SlÝkt arbei­i mß gerast javnan, so at vit allatÝ­ina eru klßr at tillaga bygna­in til tÝ­arinnar t°rv.   

 

2. Hvussu nˇgvir almennir eftirlitsstovnar eru Ý F°royum, og hvussu eru hesir manna­ar?

 

Svar: 

Eftirlit ver­ur framt ß nˇgvum ymiskum stovnum, i­ eisini Ý st°rri og minni mun hava a­rar uppgßvur at r°kja.

 

Ey­kendu eftirlitsstovnarnir eru hesir, og eru teir manna­ir solei­is Ý ßr:

 

Arbei­seftirliti­                     11 fˇlk

Akstovan                             18,5 fˇlk

Brunaumsjˇnin                     3 fˇlk

Dßtueftirliti­                         1,3 fˇlk

Filmseftirliti­   Ż fˇlk

Fiskivei­ieftirliti­                  61 fˇlk

Eyglei­araskipanin                4 fˇlk

Fjarskiftiseftirliti­                  6,5 fˇlk

Skipaeftirliti­  10,8 fˇlk

  

Harumframt eru fleiri stovnar, sum hava eftirlit sum sÝna uppgßvu, umframt at teir r°kja a­rar uppgßvur. Eitt n˙ hevur Toll- og Skattstova F°roya eftirlit vi­, at allar skatta- og avgjaldslˇgir o.a. ver­a hildnar, samstundis sum stovnurin hevur alla umsiting av skatta-og avgjaldslˇgunum o.a. ěll stjˇrnarrß­ini hava eftirlitsuppgßvur, eins og stovnar og eindir sum Posteftirliti­, LandsdjˇralŠknin, B˙na­arstovan, Kappingarrß­i­, Matrikulstovan og Tryggingareftirliti­ eisini fremja eftirlit. Harumframt eru ivaleyst  a­rir stovnar og fyrisitingareindir, sum eisini fremja eftirlitsuppgßvur av ymsum slagi.  

 

3. Heldur l°gma­ur, at tŠr fyrisitingarligu uppgßvurnar hjß hesum eftirlitsstovnum taka ov stˇra orku frß kjarnuarbei­inum (tÝ fagliga innihaldinum)?

 

Svar:

Ta­ er m°guligt, at fyrisitingarligu uppgßvurnar hjß ey­kendu eftirlitsstovnunum taka ov stˇra orku frß eftirlitsarbei­num. Til tess at svara hesum spurningi krevst ein nßgreining av eftirlitsstovnum og teim stovnum og fyrisitingareindum, sum hava eftirlit sum partsuppgßvu. Ta­ hava ikki veri­ stundir til at seta eina so stˇra lřsing Ý verk. (SÝ annars svar til spurning nr. 4) 

 

4. Kann hugsast, at fleiri av hesum eftirlitsstovnum kundu samstarva um eitt n˙ tŠr fyrisitingarligu uppgßvurnar ľ so sum roknskap, fÝggjarŠtlan, fyrisitingarligar mannagongdir, telefonavgrei­slu og n°ktandi h°li o.a.?

 

Svar:

Fjarskiftiseftirliti­ er d°mi um, at til ber at samskipa uppgßvuna vi­vÝkjandi ymsum umsitingaruppgßvum. Fjarskiftiseftirliti­, Posteftirliti­,  Radioeftirliti­, Tryggingarşeftirliti­, eftirlit vi­ Realinum og Kappingarrß­i­ h˙sast saman, - hava somu lei­slu og somu fyrisiting. Henda samskipanin hevur hepnast sera vŠl.

 

Hinvegin metir Toll- og skattstovan, at ta­ er torf°rt at sÝggja, at teirra eftirlit Ý st°rri mun kann leggjast saman ella samskipast vi­ anna­ eftirlit ella a­rar stovnar.  

 

5. Heldur l°gma­ur ta­ vera eina gongda lei­ hjß verandi eftirlitsstovnum at leggja tŠr fyrisitingarligu uppgßvurnar saman, og um ja, nŠr vŠntar l°gma­ur, at farast kann undir hetta arbei­i­?

 

Svar:

VÝsir ta­ seg, at fyrimunir eru at leggja eftirlitsstovnar saman, eigur ta­ sum ˙tgangsst°­i at ver­a gj°rt. Eg kann nevna, at Innlendismßlarß­i­ arbei­ir vi­ at leggja saman Matrikulstovuna, Tinglřsingina, Landsfˇlkayvirliti­, umhv°rvisdeildin ß HS og Skˇgr°kt Landsins. Eftirlitsuppgßvur ver­a partar av arbei­inum hjß hesum stovni, og vˇnandi kann fyrimunur fßast eisini ß hesum fak°kinum. ┴ savns°kinum ver­ur somulei­is arbeitt vi­ at gera lˇggßvu at leggja saman Fornminnissavni­, Landsskjalasavni­ og Landsbˇkasavni­, sum lutvÝst eisini fremja eftirlit, tˇ at talan er ikki um klassiskar eftirlitsuppgßvur.

 

Broytingar eru sostatt st°­ugt Ý gongd til tess at betra um fyrisitingina, og umrß­andi er allatÝ­ina at lŠra av teim royndum, sum ver­a gj°rdar.

 

Mßli­ avgreitt.