Heilsufr°­ilig vi­urskifti vi­ EF

 

104  Uppskot til  samtyktar um gˇ­kenning av tilmŠli frß 16. mars 2000 frß heilsufr°­iliga undirbˇlkinum F°royar -. EF

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. Nevndarskj°l
D. ┴lit
E. 2. vi­ger­

┴r 2000, 13. aprÝl, leg­i Anfinn Kallsberg, l°gma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

Uppskot

til

samtyktar 

L°gtingi­ gˇ­kennir hjßlagda tilmŠli frß 16 mars 2000 frß heilsufr°­iliga undirbˇlkinum F°royar-EF.

Vi­merkingar

TilmŠli­ er gj°rt samsvarandi grein 2 Ý frumskjali frß 8. desember 1999 um heilsufr°­ilig vi­urskifti, sum Ýskoyti til sßttmßlan millum RÝkisstjˇrn Danmarkar og F°roya Landsstřri °­rumegin og Evropiska Felagsskapin (EF) hinumegin. TilmŠli­ ver­ur endaliga gˇ­kent ß komandi fundi Ý felagssnevndini F°royar-EF, treyta­ av, at tŠr střrisskipanarligu mannagongdirnar hjß sßttmßlap°rtunum eru loknar. TilmŠli­ fevnir um EF rŠtt ß heilsufr°­iliga °kinum, i­ f°royskur rŠttur ß heilsufr°­iliga °kinum skal lagast til Ý seinasta lagi 1 februar 2001.

1. Grundarlag

Vi­ atliti at gongdini fram mˇti °ktum altjˇ­a handli – her uppi Ý handli vi­ matv°rum – ver­a karmar tilevna­ir solei­is, at ßsetingar ver­a gj°rdar fyri matv°rutrygd, fˇlkaheilsu og djˇraheilsu, bŠ­i Ý altjˇ­asßttmßlum og °kissßttmßlum. Limalondini Ý Altjˇ­ahandilsfelags-skapinum (WTO) hava eisini ß heilsufr°­iliga °kinum bundi­ seg til at laga lˇggßvu sÝna til meginreglurnar Ý WTO sßttmßlunum.

Av tÝ, at nŠrum allur ˙tflutningur F°roya er fiskav°rur, er sera gagnligt vi­ slÝkum sßttmßlum, i­ ßseta gˇ­sku- og reinf°riskr°v. Umframt at minka um smittuvanda Ý handli vi­ matv°rum, hava slÝkir sßttmßlar til endamßls at for­a fyri, at handil millum lond ver­ur darva­ur av t°kniligum kr°vum, i­ eingi heilsufr°­ilig fyrilit hava.

NŠstu kappingarneytar F°roya – ═sland og Noreg – hava skipa­ hesi vi­urskifti vi­ Evropasamveldi­ (ES) solei­is, at teir eru vor­nir partar av heilsufr°­iliga samstarvinum Ý Evropa gj°gnum EBS.

Hˇast F°royar eru uttan fyri bŠ­i ES og EBS og ˙tflyta nŠrum allar okkara v°rur til ES markna­in, hava vit veri­ fyri stˇrari ßvirkan av gongdini Ý ES ß hesum °ki. Ein treyt fyri at kunna kappast vi­ onnur lond er, at st°­i­ ß bŠ­i virkjum og framlei­slu, tß talan er um reinf°ri og gˇ­sku, Ý minsta lagi er javnbjˇ­is vi­ ta­, sum er Ý grannalondum okkara. Umframt at f°roysk virki og framlei­sla sum heild eru ß sama st°­i sum Ý londunum kring okkum, fylgja F°royar eisini minstukr°vum WTO hesum vi­vÝkjandi.

Ta­, at F°royar ikki hava veri­ partur av heilsufr°­iliga samstarvinum Ý Evropa hevur havt heldur ˇheppin ßrin vi­ sŠr ß f°roysku vinnuna, serliga Ý mun til vinnuna Ý okkara grannalondum. Her kann millum anna­ nevnast °kt eftirlit vi­ ES marki­, har prosentvÝsi parturin av v°ru, i­ ver­ur kanna­ur, er nˇgv st°rri enn hjß londum, i­ eru partar av heilsufr°­iliga samstarvinum. Avmarkingar Ý mun til havnir, sum kunnu nřtast sum mˇtt°kuhavnir, hevur eisini veri­ ein stˇrur trupulleiki.

TÝskil hevur F°roya Landsstřri havt sum mßl at finna ein hˇskandi leist fyri F°royar Ý heilsufr°­iliga samstarvinum Ý Evropa. Ta­ er gj°rt bŠ­i fyri at b°ta um umst°­urnar hjß f°royskum fiskav°ru˙tflytarum og at tryggja okkum sjßlvum og °­rum, at gˇ­ska og heilsutrygd Ý framlei­slu av matv°rum Ý F°royum er minst ß sama st°­i sum Ý teimum londum, vit hava samhandil vi­.

2. Formligi karmurin fyri heilsufr°­iligum samstarvi F°roya og EF millum

═ longri tÝ­ hevur F°roya Landsstřri arbeitt fyri at fßa samrß­ingar Ý lag vi­ ES um heilsufr°­iligu vi­urskiftini Ý handilssamstarvi okkara. ┴ fimta fundinum Ý felagsnevndini F°royar-EF tann 19. aprÝl 1996 var­ semja gj°rd um eitt uppskot til samtyktar um, at partarnir skuldu fara undir samrß­ingar um eina vÝ­kan av handilssßttmßlanum til eisini at fevna um heilsufr°­ilig vi­urskifti.

Verulig gongd kom ikki ß samrß­ingarnar ß hesum °ki, fyrr enn ES-rß­harrarß­i­ endaliga samtykti eina samrß­ingarheimild til ES-nevndina Ý 1998. ═ brŠvi tann 18 november 1998 ba­ F°roya l°gma­ur danska uttanrÝkismßlarß­harran um at bera so Ý bandi, at ein formlig ßheitan var­ send ES-nevndini um at taka upp samrß­ingar sum skjˇtast.

Samrß­ingar vˇr­u tiknar upp vi­ ES Ý februar 1999. L°gma­ur rß­f°rdi seg vi­ uttanlandsnevnd L°gtingsins Ý aprÝl 1999 vi­vÝkjandi samrß­ingunum og um tann formliga leistin fyri samstarvi, sum partarnir h°vdu funni­ fram til sÝnßmillum. ┴ fundi millum umbo­ fyri F°roya Landsstřri og ES nevndina tann 29 aprÝl 1999 Ý Br˙ssel komu partarnir sÝ­an ßsamt um eitt uppskot til formliga karmin fyri frumskjal um heilsufr°­ilig vi­urskifti.

Uppskoti­ til heilsufr°­iliga frumskjali­ var­ stavvßtta­ av bß­um p°rtum Ý sambandi vi­ ßrliga felagsnevndarfundin, i­ var­ hildin Ý Br˙ssel tann 22 juni 1999. SambŠrt grein 4 Ý frumskjalinum skuldi ta­ ver­a gˇ­kent av sßttmßlap°rtunum samsvarandi egnum mannagongdum. Landsstřri­ bo­a­i ES-nevndini frß loknum mannagongdum Ý september 1999, me­an frumskjali­ var­ endaliga samtykt Ý ES-rß­num tann 6 desember 1999, og kom tÝskil ikki Ý gildi fyrr enn 1 januar 2000. Frumskjali­ er eitt nřtt frumskjal, i­ er skoytt upp Ý handilssßttmßlan partanna millum.

Frumskjali­ ß enskum og f°royskum er at finna Ý fylgiskjali 2.

Heilsufr°­iliga frumskjali­ byggir ß ein leist, i­ ES hevur tiki­ Ý nřtslu vi­ onnur tri­jalond, sum hava nˇgvan samhandil vi­ djˇrum og djˇra˙rdrßttum vi­ ES, t.d. Andorra og San Marino. SambŠrt frumskjalinum ver­ur a­alregluverki­ hjß EF ß heilsufr°­iliga °kinum gˇ­kent, men ver­ur tˇ sett Ý verk eftir t°rvi. Fyri F°royar merkir hetta, at fyriskipanir, i­ fevna um fiskivinnu°ki­, kunnu setast Ý verk frß byrjan, me­an reglur fyri framlei­slu av landb˙na­arv°rum annars kunnu ver­a tiknar upp til mßls seinni. Grundin til hetta er, at F°royar ongan ˙tflutning hava ß landb˙na­ar°kinum Ý l°tuni. Tˇ skulu heilsufr°­iligar reglur um innflutning av matv°rum til F°roya samsvara vi­ regluverki­ hjß EF. Ver­ur talan um ein m°guligan f°royskan ˙tflutning til ES av landb˙na­arv°rum, skal framlei­slan eisini vera Ý samsvari vi­ EF reglur ß hesum °ki.

Endamßli­ vi­ slÝkum sßttmßlum er at seta Ý verk allar vi­komandi fyriskipanir ß heilsufr°­iliga °kinum solei­is, at reglurnar ver­a tŠr somu innan °ll °ki fyri °ll londini Ý samstarvs°kinum. Hetta merkir, at ES lond skulu eisini kunna tryggja sŠr, at F°royar gˇ­taka samsvarandi reglur fyri innflutning av matv°rum ˙r ES, sum F°royar ynskja fyri ˙tflutning av fiskav°rum til ES, t.e. at ßbyrgdin fyri heilsufr°­iliga eftirlitinum liggur hjß myndugleikunum Ý teimum londum, har v°rurnar ver­a framleiddar.

SambŠrt grein 1 Ý frumskjalinum, hava F°royar bundi­ seg til at taka ß seg at seta Ý verk heilsufr°­iligu reglur Evropeiska Felagsskapsins ß hesum megin°kjunum: fyribyrgjandi tilt°k/frßbo­an av sj˙ku; djˇraheilsa: handil og flutningur ß markna­in; fyribyrgjandi tilt°k innan djˇraheilsu fyri heilsuv°rur til djˇr; fyribyrgjandi tilt°k innan almannaheilsu: reglur, sum fyriskipa flutning ß markna­in; hormonir, leivdir, BST, zoonosir, djˇraleivdir, heilivßgfˇ­ur; innflutningur ˙r tri­jalondum; eftirlit, djˇraey­merking, sÝnßmillum hjßlp; zooteknikkur; djˇravernd; stovnslig vi­urskifti.

3. TilmŠli­ frß heilsufr°­iliga undirbˇlkinum F°royar-EF

Heilsufr°­iligi undirbˇlkurin, sum settur er sambŠrt grein 2 Ý frumskjalinum, helt fund Ý F°royum Ý d°gunum 14.-16. mars 2000. Uppgßvan hjß undirbˇlkinum var at gera ein lista yvir heilsufr°­iligu ßsetingarnar hjß Evropeiska Felagsskapinum, i­ ver­a at seta Ý verk Ý F°royum, og treytirnar fyri at seta hesar ßsetingar Ý verk. ┴ fundinum var­ semja gj°rd um eitt tilmŠli, sum inniheldur nŠrri ˙tgreiningar um, hv°rjar reglur undir h°vu­s°kjunum Ý frumskjalinum, i­ F°royar skulu laga sÝna lˇggßvu eftir. Ni­anfyri ver­ur Ý stuttum greitt frß h°vu­sgreinunum Ý tilmŠlinum og h°vu­sbroytingunum Ý verandi skipan Ý F°royum, sum ES ßsetingarnar fara at hava vi­ sŠr.

TilmŠli­ er vi­heft Ý fylgiskjali 1 bŠ­i ß enskum og Ý f°royskari tř­ing.

Ătlanin er, at tilmŠli­ ver­ur lagt fyri felagsnevndina F°royar-EF til endaliga gˇ­kenning ß ßrliga fundinum Ý juni 2000 Ý Tˇrshavn.

VÝst ver­ur annars til h°vu­sfyriskipanirnar hjß EF, i­ nevndar eru Ý tilmŠlinum (sÝ undir 3.1 og 3.2 og fylgiskjal 3), og sum ßseta reglur fyri samstarvi ß heilsufr°­iliga °kinum millum ES limalond, bŠ­i alment og Ý mun til framlei­slu og handil vi­ ßvÝsum v°rum, umframt reglur fyri heilsukanningum av djˇrum og djˇra˙rdrßttum. SambŠrt tilmŠlinum eiga F°royar at laga sÝnar rŠttarreglur eftir ßsetingunum Ý nevndu fyriskipanum. Vi­merkjast skal, at tilmŠli­ bert vÝsir til h°vu­sfyriskipanirnar, men at hesar harafturat hava ymiskar tilhoyrandi dagf°ringar og tekniskar broytingar, sum F°royar ver­a eisini at fylgja.

Gj°rt ver­ur kortini vart vi­, at talan ikki er um beinlei­is at umseta EF fyriskipanirnar og seta tŠr Ý gildi Ý F°royum. Heldur er talan um, at f°royska lˇggßvan eigur at innihalda ßsetingar, sum fevna Ý minsta lagi um tŠr ßsetingar, sum tilmŠli­ fevnir um. Hetta kann tÝ loysast bŠ­i vi­ dagf°ring av verandi lˇggßvu og vi­ nřggjum tilhoyrandi kunnger­um, sum fevna um EF ßsetingarnar eftir f°royskum fyritreytum og vi­ atliti at skipanini av heilsufr°­iliga eftirlitinum Ý F°royum. Kortini fer hetta at f°ra vi­ sŠr rŠttliga vi­fevndar broytingar og Ýl°gur komandi ßrini, um ney­ug dagf°ring skal tryggjast av verandi lˇggßvu og heilsufr°­iligu eftirlits- og kanningarskipanunum.

FramtÝ­aruppgßvan hjß heilsufr°­iliga undirbˇlkinum F°royar-EF ver­ur regluliga at kanna eftir, Ý hv°nn mun felagsskapsrŠttur ß heilsufr°­iliga °kinum, sum ver­ur hildin uppi Ý F°royum, er tÝ­arhˇskandi og Ý samsvari vi­ galdandi felagsskapsrŠtt Ý ES. Um ney­ugt, skal undirbˇlkurin gera tilrß­ingar til felagsnevndina F°royar-EF vi­ tÝ fyri eyga at broyta ella dagf°ra heilsufr°­iligu lˇggßvuna Ý F°royum.

3.1 Almennar ßsetingar (Undirskjal A Ý tilmŠlinum)

Undirskjal A Ý tilmŠlinum inniheldur almennar ßsetingar um samstarv millum F°royar og EF ß heilsufr°­iliga °kinum.

Handil
Meginreglurnar Ý handilssamstarvinum ß heilsufr°­iliga °kinum ver­a sta­festar Ý tilmŠlinum. Fyriskipanirnar 89/662/EěF og 90/425/EěF innihalda meginreglurnar fyri skipanini av heilsufr°­iligum eftirliti millum ES limalond, har i­ h°vu­sendamßli­ er at avtaka eftirliti­ vi­ landam°rk til tess at b°ta um frÝan flutning av v°rum landanna millum. Sum partur Ý hesum samstarvi ver­ur fyri F°royar Ý h°vu­sheitum talan um:

Broytingarnar Ý verandi st°­u ver­a tÝskil, at F°royar skulu einki forbo­ hava fyri innflutningi av livandi djˇrum ella djˇra˙rdrßttum ˙r ES londum og kunnu heldur ikki ste­ga v°rum ß markinum inn til F°roya fyri at taka royndir. Afturat hesum ver­a F°royar at rokna sum ES mark fyri heilsufr°­iligum eftirliti av djˇrum og djˇra˙rdrßttum, sum flutt eru inn til F°roya frß tri­jalondum (sÝ undir Eftirlit ni­anfyri; um ═sland og Noreg (EBS), sÝ undir 3.4 Onnur vi­urskifti).

═ sambandi vi­ ˙tflutning frß F°royum til ES, ver­a somu treytir fyri samhandli millum ES limalond ß heilsufr°­iliga °kinum galdandi fyri fiskav°rur og aliv°rur (har uppi Ý livandi fiskur), tvÝskjelja lindřr, fiskamj°l Štla­ til djˇrafˇ­ur og ˇvirka­ ull ˙r F°royum. T.e. at ikki longur ver­ur ney­ugt at senda nevndu v°rur gj°gnum eina ES marknaeftirlitsst°­, har royndir av v°runum kunna ver­a tiknar. SambŠrt handilssßttmßlanum millum F°royar og EF eru F°royar ikki gˇ­kendar tri­jaland Ý ES h°pi fyri handil vi­ livandi djˇrum ella landb˙na­arv°rum. Hendan st°­a ver­ur ˇbroytt sambŠrt tilmŠlinum, tÝ at bert tŠr v°rur, sum ßsetingar Ý tilmŠlinum fevna um, kunnu ˙tflytast til ES lond.

Eftirlit
Meginreglur fyri heilsufr°­iliga eftirlitinum sambŠrt EF reglum, sum F°royar ver­a at laga seg til, eru:

- ┴byrgdin fyri heilsufr°­iliga eftirlitinum sambŠrt EF reglum liggur hjß framlei­slulandinum. Mßlf°ri myndugleikin (competent authority) Ý framlei­slulandinum hevur ßbyrgdina av at tryggja, at EF djˇraheilsureglur og heilsufr°­iligar reglur fyri framlei­slu av matv°rum ver­a hildnar. Stovnurin hevur heimild at l°ggilda virki (t.e. fiskavirki, fiskiskip, slßturvirki, alibr˙k o.a.) sambŠrt EF reglum og at gera heilsuvßttanir, i­ skulu fylgja vi­ °llum sendingum fram til mˇttakaran.

- ES Matv°ru- og Heilsufr°­istovan – FVO (Food and Veterinary Office) Ý Dublin sum stovnur undir heilsufr°­iliga a­alstřrinum undir ES nevndini (DG SANCO – Health & Consumer Protection) er stovnurin Ý ES, sum gˇ­kennir eftirlitsskipanir hjß mßlf°rum myndugleikum Ý framlei­slulondum. ═ verandi st°­u F°roya sum tri­jaland fyri fiska˙tflutning til ES ger FVO beinlei­is eftirlitskanningar av virkjum Ý F°royum og gˇ­kennir eftirlitsskipanir fyri framlei­slu av fiskav°rum. Undir nřggju skipanini ver­ur leikluturin hjß FVO Ý mun til F°roya Ý h°vu­sheitum tann sami sum n˙, tˇ ver­ur gˇ­kenning av eftirlitsskipanum fyri tri­jalandsv°rur eisini ein uppgßva hjß FVO Ý mun til F°roya eins og Ý ES londum.

- Marknaeftirliti­ vi­ fiskav°rum ˙r F°royum inn Ý ES fellur burtur, men allar v°rur skulu framvegis hava vi­ sŠr ß veg til mˇttakaran, umframt tey vanligu ey­kennisskj°lini, eina heilsuvßttan, sum f°roysku heilsumyndugleikarnir gera sambŠrt EF reglum. Sama er galdandi fyri v°rur vi­ uppruna Ý ES, sum fluttar ver­a inn til F°roya. Endamßli­ er, at v°rur skulu altÝ­ kunnu sporast aftur til sÝn uppruna. Til ber hjß heilsufr°­iliga myndugleikanum Ý mˇttakaralandinum at taka stakroyndir av v°rum bŠ­i ßvegis til mˇttakaran og Ý handilsli­num, treyta­ av, at slÝkar kanningar ikki ste­ga flutningi av v°rum, og mismunur ikki ver­ur gj°rdur.

- Verjandilt°k sambŠrt EF reglum ver­a eisini galdandi fyri F°royar. EF reglur geva heilsufr°­iligu myndugleikunum h°vi til at beina fyri v°rum og at seta brß­feingis fyribils innflutningsbann Ý verk Ý mun til uppruna°ki ella virki, um kanningar vÝsa, at djˇr/v°rur innihalda smittandi sj˙kur. Tˇ er m°guleiki, um vÝsindagrundarlag er fyri tÝ, eisini at seta alment forbo­ Ý gildi fyri at verja um sj˙krast°­una Ý egnum landi. Hetta er bert gj°rligt, um sta­festast kann, sambŠrt nŠrri ßsettum reglum, at landi­ er leyst av teimum sj˙kum, i­ talan er um.

Eftirlit vi­ livandi djˇrum ˙r tri­jalondum (97/78/EF)
Innflutningur av livandi djˇrum ˙r tri­jalondum ver­ur at fara um eina ES gˇ­kenda marknaeftirlitsst°­ fyri livandi djˇr. Eingin Štlan er fyribils at stovna eina slÝka st°­ Ý F°royum, tÝskil ver­ur ßsett Ý tilmŠlinum at innflyta livandi djˇr til F°roya ˙r tri­jalondum um eina eftirlitsst°­ Ý einum ES limalandi. Hetta setir ßvÝs kr°v til skjalaprˇgvan og eftirlitsgjald sambŠrt EF reglum.

Eftirlit vi­ djˇra˙rdrßttum ˙r tri­jalondum (97/78/EF)
EF reglur fyri eftirliti av v°rum ˙r tri­jalondum ver­a galdandi fyri F°royar. Hetta merkir fyrst og fremst, at ney­ugt ver­ur at stovna eina marknaeftirlitsst°­ (MES) fyri djˇra˙rdrßttir ˙r tri­jalondum. Vi­merkt er Ý tilmŠlinum, at Štlanin er, at ein MES skal vera Ý Tˇrshavn, sum h°vu­sinnflutningshavn Ý F°royum.

Frystur fiskur, landa­ur Ý F°royum frß skipum ˙r tri­jalondum, kemur undir hesa eftirlitsskipan, i­ samstundis ßsetir, at innflytast skal bert frß virkjum (har Ýmillum eisini skipum, i­ virka/frysta fisk), sum eru gˇ­kend tri­jalandsvirki sambŠrt EF reglum.

═ teimum f°rum ES hevur heilsufr°­iligar sßttmßlar vi­ onnur tri­jalond (eins og t.d. Sveis, Kanada og NřsŠland), ver­a EF ßsetingar Ý mun til vi­komandi lond eisini at galda fyri, hvussu marknaeftirliti­ ver­ur Ý F°royum vi­ v°rum ˙r somu londum. Um st°­una Ý mun til v°rur ˙r EBS londunum, ═slandi og Noreg, sÝ undir 3.4.

Sum nevnt omanfyri, ver­ur ney­ugt vi­ einum t°ttum samstarvi vi­ ES myndugleikarnar Ý Dublin (FVO) um tilrŠttalegging og fyribils gˇ­kenning av st°­ini fram til 1 februar 2001 (sÝ eisini undir 3.3).

FÝgging av eftirliti (85/73/EěF)
ES hevur felags ßsetingar um gjald fyri eftirlit, bŠ­i Ý upprunalandinum og fyri eftirlit vi­ djˇrum og djˇra˙rdrßttum ˙r tri­jalondum. Ătlanin vi­ hesum er at tryggja, at gj°ldini eru j°vn millum londini og tÝskil ikki kappingaravlagandi. ═ grundini eigur gjaldi­ at bera tŠr veruligu ˙trei­slurnar, sum myndugleikarnir hava av eftirlitinum. ┴settu ES eftirlitsgj°ldini eru at skilja sum eitt minsta mark, og til ber at taka meira, tˇ ikki meira enn veruliga kostna­in av eftirlitinum. Gj°ldini fyri eftirlit vi­ v°rum ˙r tri­jalondum eru hŠgri enn tey, i­ ßsett eru fyri eftirlit Ý ES londum. ES gjaldi­ fyri eftirlit vi­ fiski er Ý l°tuni umlei­ ta­ sama, sum tiki­ ver­ur fyri eftirlit Ý F°royum. H°vu­sbroytingin ver­ur, at ein gjaldsskipan skal gerast fyri eftirlit av tri­jalandsv°rum.

Kunning (89/608/EěF)
SambŠrt tilmŠlinum ver­a ßsetingarnar um sÝnßmillum kunning millum heilsufr°­iligu myndugleikarnar Ý ES eisini galdandi Ý F°royum. Har ver­ur ßsett skylda til at hjßlpa hv°rjum °­rum vi­ °llum vi­komandi upplřsingum ß heilsufr°­iliga °kinum, tß i­ bi­i­ ver­ur um ta­ frß mßlf°rum myndugleika Ý einum °­rum (ES) landi. SlÝkar upplřsingar binda myndugleikar seg til at halda Ý tr˙na­i. ┴ t°kniligum stigi er eisini eitt sj˙krafrßbo­anarkervi Ý ES h°pi, i­ F°royar ver­a knřttar afturat, har i­ frßbo­anir um smittuvanda og djˇrasj˙kur ver­a sendar Ýgj°gnum eina telduskipan, sum nevnist ANIMO.

3.2 Serligar ßsetingar (Undirskjal B Ý tilmŠlinum)

═ Undirskjali B Ý tilmŠlinum ver­ur ˙tgreina­, hv°rjar EF reglur F°royar skulu laga seg til Ý mun til seks h°vu­s°ki:

i) Handil vi­ fiskav°rum
ii) Handil vi­ livandi tvÝskjelja lindřrum
iii) Handil vi­ alifiski og aliv°rum/˙rdrßttum
iv) Handil vi­ fiskamj°li Štla­ sum djˇrafˇ­ri
v) Eftirlit vi­ restum, forbo­ Ýmˇti ßvÝsum br˙ki av fˇ­uri, sum inniheldur heilivßg
vi) Handil vi­ °­rum v°rum

═ sambandi vi­ handil vi­ fiskav°rum, handil vi­ tvÝskelja lindřrum og handil vi­ alifiski og ali˙rdrßttum hava F°royar Ý verandi st°­u sum gˇ­kent tri­jaland fyri fiskav°rur longu fylgt meginreglunum, sum ßsettar eru fyri heilsufr°­ilig kr°v Ý sambandi vi­ framlei­slu og handil. Ta­, sum ney­ugt er afturat, er Ý h°vu­sheitum ein dagf°ring av verandi lˇggßvu ß °kinum Ý mun til h°vu­sfyriskipanirnar 91/493/EěF; 92/48/EěF; 91/492/EěF og 91/67/EěF.

Eingin formligur rŠttarkarmur er Ý F°royum ß heilsufr°­iliga °kinum fyri framlei­slu av fiskamj°li, Štla­um til djˇrafˇ­ur, sum samsvarar vi­ ßsetingar Ý 90/667/EěF. EF reglur ßseta serlig kr°v til framlei­sluhßttin, alt eftir um grundtilfari­ er at rokna sum "vandamiki­" (high risk) ella ikki (low risk) Ý sambandi vi­ m°guliga innihaldi­ av smittandi evnum. F°royar hava f°rt fram fyri ES, at fiskamj°lsframlei­slan Ý F°royum bert nřtir "low risk" tilfar, men kr°v ver­a sett sambŠrt tilmŠlinum (Undirskjal B, IV, D) um at grei­a gj°llari frß hesum, og hetta kunningararbei­i­ er longu komi­ Ý gongd.

═ sambandi vi­ alifisk og ali˙rdrßttir eru eisini ßsett minstakr°v til kanningar, fyribyrgjandi tilt°k og frßbo­an Ý sambandi vi­ fiskasj˙kur (93/53/EF; 82/894/EěF; 91/97/EěF). SambŠrt tilmŠlinum ßtaka F°royar sŠr at stovna eina kanningarstovu, sum er f°r fyri at gera ney­ugar kanningar til at sta­festa fiskasj˙kur. Afturat hesum eru eisini reglur um kanningar av ali˙rdrßttum fyri heilivßgsrestir og onnur evni, sum kunnu vera ska­ilig fyri fˇlkaheilsu (96/22/EF; 96/23/EF; 90/167/EěF). Her ver­ur m.a. ßsett, at F°royar ßrliga skulu grei­a frß sÝnari kanningarskipan ß hesum °ki (96/23/EF). Hetta arbei­i­ er longu fari­ Ý gongd.

Umframt ta­, sum nevnt er um fiskav°rur, aliv°rur og heilsukanningar Ý tilmŠlinum, er eisini semja um, at ˇvirka­ ull ˙r F°royum hevur frÝtt at fara til ES lond, treyta­ av, at reglurnar fyri hesum Ý 82/118/EěF (undirskjal 1, kap. 15) ver­a at galda. Einastu kr°v Ý mun til ˙tflutning eru, at ullin ver­ur pakka­ og er turr. ┌tflutningur av °­rum landb˙na­arv°rum ˙r F°royum til ES (har Ýmillum eisini sey­askinn) krevur hinvegin nˇgv st°rri og vi­fevndar broytingar Ý mun til ES reglur og er tÝskil ikki tikin vi­ Ý tilmŠli­.

3.3 TÝ­arŠtlan (Undirskjal C Ý tilmŠlinum)

F°royar binda seg til at gj°gnumf°ra ney­ugar broytingar og tillagingar sambŠrt tilmŠlinum Ý seinasta lagi 1. februar 2001. Hetta skal frßbo­ast ES nevndini Ý seinasta lagi 31. desember 2000. Freistin 1. februar 2001 ver­ur tÝskil samstundis at skilja sum gildiskomudagur hjß nřggja heilsufr°­iliga samstarvinum. Tˇ er m°guleiki sambŠrt tilmŠlinum at ˙tseta freistina, vÝsir ta­ seg, tß i­ fyrireikingarnar eru komnar ßvegis, at ˇgj°rligt ver­ur at halda freistina. Um so ver­ur, skal ES nevndin fßa frßbo­an um hetta ß­renn 1. september 2000.

Ta­, i­ vŠntandi fer at krevja mestu tÝ­ina Ý hesum sambandi, er at stovna eina marknaeftirlitsst°­. St°­in skal skipast Ý samrß­ vi­ FVO Ý Dublin, sum sÝ­an fer at gera eina fyribils gˇ­kenning av st°­ini, tß i­ hon er li­ug. Alt hetta skal vera gj°rt ß­renn 1. februar 2001, fyri at nřggja samstarvsgrundarlagi­ kann koma Ý gildi.

3.4 Onnur vi­urskifti (Undirskjal D Ý tilmŠlinum)

═sland/Noreg
TilmŠli­ tekur til eftirtektar st°­una hjß Noregi (alt) og ═slandi (bert fiskur) ß heilsufr°­iliga °kinum Ý EBS sßttmßlanum. Vi­merkt ver­ur, at ta­ hev­i veri­ nßtt˙rligt, um handilin millum FO, IS og NO eisini ver­ur tillaga­ur til somu heilsufr°­iligu reglur. Hetta er tˇ eitt mßl, i­ ver­ur at taka uppaftur partanna millum.

Um so er, at somu reglur vera galdandi, er at vi­merkja, at ═sland er tri­jaland Ý ES h°pi Ý mun til landb˙na­arv°rur. Hetta hev­i tÝ m°guliga havt vi­ sŠr Ý sambandi vi­ EF ßsetingar fyri tri­jalandsv°rur, at landb˙na­arv°rur fluttar ˙r ═slandi til F°roya skulu bert koma frß ES gˇ­kendum virkjum og skulu Ýgj°gnum eina MES Ý F°royum. ═sland tekur heilsufr°­iligar samrß­ingar vi­ ES uppaftur Ý ßr um sÝna st°­u Ý mun til landb˙na­ undir EBS sßttmßlanum.

Lutt°ka Ý ES sernevndum
Eftir innbjˇ­ing frß ES-nevndini ver­ur h°vi hjß F°royum at luttaka sum eyglei­ari ß fundum Ý arbei­sbˇlkum Ý ES, har spurningar um heilsufr°­ilig kr°v til fiskivinnu ver­a vi­gj°rdir. Ătlanin um at kunna fylgja vi­ Ý gongdini innanhřsis Ý ES hevur til endamßls at fyrireika seg frammanundan og m°guliga ßvirka gongdina, ß­renn nřggjar ßsetingar ella broytingar ver­a framdar.

4. FÝggjarligar avlei­ingar av tilmŠlinum

TilmŠli­ hevur vi­ sŠr eina rŠttiliga brei­a tillaging av verandi lˇggßvu ß heilsufr°­iliga °kinum umframt stovnan av einari marknaeftirlitsst°­ fyri v°rur ˙r tri­jalondum innan 1. feburar 2001. VÝst ver­ur Ý hesum sambandi til eykafÝggjarl°gtingslˇg fyri aprÝl 2000 (nr. 1-9/1999).

Umframt at kunna vinnuna ßvegis um gongdina Ý samrß­ingunum vi­ ES ß heilsufr°­iliga °kinum, helt mi­fyrisitingin ein kunnandi fund vi­ vinnuna stutt eftir at tilmŠli­ var­ undirskriva­, har greitt var­ frß avlei­ingunum og h°vu­sbroytingunum Ý mun til fyribyrgjandi tilt°k, eftirlit, kanningar, og framlei­slu Ý fiski- og alivinnuni.

F°royar skulu Ý framtÝ­ini eisini stovna eina fiskasj˙kukanningarstovu og annars laga umsitingina og mannagongdir ß heilsufr°­iliga °kinum til eitt meira virki­ og skipa­ samstarv vi­ ES vi­vÝkjandi samskifti, frßbo­anum, kanningum og dagf°ring av galdandi reglum. Sum avlei­ing av hesum ver­a fÝggjarŠtlanir komandi ßrini at ra­festa °kta virksemi­ og kr°v til f°rleika og menning ß heilsufr°­iliga °kinum Ý F°royum.

Fylgiskj°l:

  1. TilmŠli­ frß 16. mars 2000 frß heilsufr°­iliga undirbˇlkinum F°royar-EF (ß f°royskum og enskum)

  2. Frumskjal um heilsufr°­ilig vi­urskifti sum Ýskoyti til sßttmßlan millum RÝkistjˇrn Danmarkar og F°roya Landsstřri °­rumegin og Evropeiska Felagsskapin hinumegin (ß f°royskum og enskum (ikki teldut°kt ß enskum))

  3. EF fyriskipanir ß heilsufr°­iliga °kinum, sum tilmŠli­ fevnir um (ß donskum)

VÝsandi til grein 54, 2. stk. Ý tingskipan F°roya L°gtings vi­mŠla undirrita­u tingmenn, at hjßlagda uppskot kann koma til vi­ger­ar.

Ey­un Vider° Jˇanis Nielsen Jˇgvan ß Lakjuni
Ëli Breckmann Katrin D. Johansen Jßkup Suni Joensen
R˙na Sivertsen Sßmap P. Ý Grund Jˇgvan Durhuus
Signar ß Br˙nni Heini O. Heinesen Finnur Helmsdal
Hildur Patursson Hergeir Nielsen Alfred Olsen
He­in Mortensen Edmund Joensen Lisbeth L. Petersen

Vilhelm Johannesen

1. vi­ger­ 26. aprÝl 2000. Mßli­ beint Ý uttanlandsnevndina, sum tann 5. mai 2000 leg­i fram soljˇ­andi

┴ l i t 

Landsstřri­ hevur lagt mßli­ fram tann 13. aprÝl 2000, og eftir 1. vi­ger­ tann 26. aprÝl 2000 er ta­ beint uttanlandsnevndini.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum tann 2. og 5 mai 2000.

Undir vi­ger­ini hevur nevndin havt fund vi­ umbo­ fyri F°roya Fiskavirking.

Nevndin hevur harumframt fingi­ skriv vi­ vi­merkingum frß F°roya Arbei­sgevarafelag og skriv vi­ upplřsingum frß Heilsufr°­iligu Starvsstovuni.

Uttanlandsnevndin hevur Ý hesum sambandi fingi­ upplřst, at vinnan ikki, sum ta­ annars er f°rt fram Ý mßlinum, leypandi er kunna­ um tilgongdina Ý samrß­ingunum um heilsufr°­iligu avtaluna vi­ ES, men bara eftir at samrß­ingarnar vˇru lidnar. Avtalan kemur tÝ Ý stˇran mun ˇvart ß vinnuna.

Eisini er f°rt fram, at avlei­ingarnar av avtaluni ikki eru nˇg vŠl lřstar. Nevndin hevur t.d. fingi­ upplřst, at ein avlei­ing er, at f°roysk virki Ý framtÝ­ini ikki kunnu keypa frystan russarafisk til virkingar Ý F°royum, og kann avlei­ingin av hesum ver­a, at nˇgv arbei­splßss fara fyri skeyti. F°roya Fiskavirking hevur upplřst, at tey hava eini 144 ßrsverk Ý virkan av russarafiski, og at onnur virki hava umlei­ 40 slÝk ßrsverk. F°roya Fiskavirking hevur f°rt fram, at skulu teir var­veita hesi arbei­splßss, mugu teir ˙t Ý kappingina um fiskin ß F°roya°kinum, sum fer at ver­a munandi herd vi­ tÝ avlei­ing, at tey veikastu virkini m°guliga ikki klßra seg Ý kappingini. Hev­i skˇtbrßi­ hinvegin veri­ eitt sindur longri, sigur F°roya Fiskavirking, h°vdu teir havt m°guleika at funni­ a­rar vegir og bygt sŠr naka­ nřtt upp.

Ein meiriluti Ý nevndini (Hergeir Nielsen, Jˇgvan vi­ Keldu, Jˇannes Eidesgaard, Edmund Joensen, He­in Mortensen og Jßkup Sverri Kass) harmast um at vinnan ikki Ý st°rri mun er tikin vi­, og at avlei­ingarnar av avtaluni ikki eru betur lřstar. Meirilutin tekur tˇ undir vi­ uppskotinum og mŠlir L°gtinginum til at samtykkja uppskoti­.

En partur av meirilutanum (Hergeir Nielsen, Jˇgvan vi­ Keldu, Jˇannes Eidesgaard og Edmund Joensen) vi­merkir at kr°vini sum hendan avtalan setur vinnuni kortini vilja koma. VÝst ver­ur eisini ß, at vinnan annars Ý ßravÝs hevur mŠlt til og bÝ­a eftir at tey vi­urskifti sum avtalan vi­vÝkur koma Ý rŠttlag.

Ein annar partur av meirilutanum (He­in Mortensen og Jßkup Sverri Kass) heldur tˇ, at landsstřri­ skal at kanna m°guleikarnar fyri at geva F°roya Fiskavirking ta­ ney­uga skˇtbrßi til at finna ar­ar vegir og byggja sŠr naka­ nřtt upp, solei­is at teir kunnu var­veita omanfyrinevndu arbei­splßss.

Ein minnilutin Ý nevndini (Jenis av Rana) tekur ikki undir vi­ uppskotinum og mŠlir L°gtinginum til at fella uppskoti­.

Grundleggjandi metir minnilutin, at f°royska tjˇ­in nßtt˙rliga hoyrir saman vi­ tÝ partinum av alheimssamfelagnum, sum střrisskipanarliga heldur seg til fˇlkarŠ­i. Eitt og hv°rt stig nŠrri ES – sum aktuella uppskoti­ j˙ er - er Ý ands°gn vi­ hetta mi­, og er ta­ tÝ sjßlvsagt ˙tiloka­, at minnilutin tekur undir vi­ hesum.

Minnilutin vÝsir ß, at longu fyri fleiri ßrum sÝ­ani gj°rdi Mi­flokkurin vart vi­ hendan trupulleikan, og rßddi til aktivt at finna F°royum a­rar markna­ir. Hetta er ikki gj°rt, bondini til ES gerast fleiri og sterkari, og minnilutin fer enn einafer­ sta­iliga at ßvar­a mˇti hesi vandamiklu gongd.

2. vi­ger­ 9. mai 2000. Uppskot til samtyktar samtykt 24-3-1. Mßli­ avgreitt.

J.nr. 36-6/98