Loftf°r

 

83  Uppskot til  rÝkislˇgartilmŠli um "lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer"

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. Nevndarskj°l
D. ┴lit
E. 2. vi­ger­
F. 3. vi­ger­

┴r 2000, 4. mars, leg­i Finnbogi Arge, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

 

Uppskot

til

rÝkislˇgartilmŠli um "lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer"

 

MŠlt ver­ur rÝkismyndugleikunum til at seta Ý gildi fyri F°royar hjßlagda uppskot til kongliga fyriskipan um at seta Ý gildi fyri F°royar "lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer".  

Vi­merkingar

Endamßli­ vi­ uppskotinum er at ˙tvega eina privatrŠttarliga skrßsetingarskipan fyri rŠttindi Ý loftf°rum, i­ er lÝk teirri, i­ frammanundan er fyri fastogn og skip. Harumframt er endamßli­ vi­ uppskotinum, eisini Ý f°royskum rŠtti, at gj°gnumf°ra millumtjˇ­a loftprivatrŠttarligar sßttmßlar, og ver­ur her serliga vÝst til tann Ý Geneve 19. juni 1948 gj°rda sßttmßla um vi­urkenning av rŠttindum Ý loftf°rum.

Grundgeving:

Fyri eini tÝlÝkari skrßsetingarskipan talar, at Ý longdini er ta­ ikki n°ktandi bert at hava verandi reglur um skrßseting av rŠttindum Ý loftf°rum, sum m.a. hava vi­ sŠr, at pantirŠttindini bert hava ta avmarka­u rŠttarvernd, sum onnur undirpantrŠttindi Ý leysafŠ hava. Sera stˇra vir­i­, sum loftf°r hava, ta­, at tey vi­ stˇrari vissu kunnu ey­merkjast, og ynski um at lŠtta um fÝggingina av loftfer­sluni vi­ at ˙tvega eina veruliga realkredittskipan, hevur Ý °­rum londum havt vi­ sŠr, at loftf°r Ý hesum sambandinum ver­a javnsett vi­ fastogn og skip. Aftrat hesum kemur, at Ýgildissetan fyri F°royar av Genevesßttmßlanum, uttan at ˙tvega eina skrßsetingarskipan, sum her er skotin upp, hev­i havt vi­ sŠr skyldu at vi­urkenna rŠttindi Ý ˙tlendskum loftf°rum, me­an ta­ ikki hev­i veri­ veitt eigarum og °­rum rŠttindahavarum Ý her ß landi heimahoyrandi loftfari lÝknandi rŠttarvernd Ý ˙tlandinum.

Fors°gan:

═ 1976 leg­i rÝkisumbo­sma­urin fyri landsstřri­ spurningin um, hv°rt heimastřri­ ynskti, at "lov nr. 135 frß 31. mars 1960 om registrering af luftfart°jer" var­ sett Ý gildi fyri F°royar. Lˇgin hevur tilknřti til loftfer­slulˇgina, sum er sett Ý gildi fyri F°royar. Mßli­ var­ tß reist Ý sambandi vi­, at eitt f°royskt flogfar var skrßsett Ý donsku tjˇ­skaparskrßnni, men lßn var ikki Ý flogfarinum, og tÝ vˇr­u ikki aktuellir trupulleikar Ý tÝ f°rinum. Landsstřri­ svara­i ongantÝ­ rÝkismyndugleikunum, men av skj°lum landsstřrisins sŠst, at landsstřri­ ynskti, at spurningurin um Ýgildissetan av lˇgini skuldi knřtast saman vi­ spurninginum um Ýgildisetan av loftfer­slulˇgini. Loftfer­slulˇgin var­ sett Ý gildi fyri F°royar vi­ kgl. fyriskipan nr. 130 frß 3. mars 1989. ž 6 Ý loftfer­slulˇgini ßsetir, at vi­vÝkjandi skrßseting av rŠttindum Ý loftf°rum eru reglurnar Ý lˇgini um skrßseting av rŠttindum Ý loftf°rum galdandi. Men henda lˇgin er, sum nevnt, ongantÝ­ kunngj°rd at galda Ý F°royum.

N˙ er spurningurin vor­in aktuellur aftur, vi­ ta­ at Atlantic Airways, Ý sambandi vi­ fÝggingina av nřggja flogfarinum hjß felagnum, ynskti at fßa skrßsett ve­brŠv Ý donsku skrßnni um rŠttindi Ý loftf°rum, sum ver­ur f°rd av Statens LuftfartsvŠsen (SLV).

SLV vÝsti frßbo­anini frß Atlantic Airways um skrßseting av ve­brŠvinum frß sŠr, vÝsandi til at lˇgin um skrßseting av rŠttindum Ý loftf°rum ikki er sett Ý gildi Ý F°royum. Atlantic Airways hevur Ý tÝ sambandinum vent sŠr til Vinnumßlastřri­ vi­ fyrispurningi hesum vi­vÝkjandi.

Vinnumßlastřri­ kann bert sta­festa, at lˇgin um skrßseting av rŠttindum Ý flogf°rum er ikki formliga kunngj°rd at galda Ý F°royum.

Galdandi rŠttur:

Uttan tŠr serligu reglurnar Ý lˇgini um skrßseting av rŠttindum Ý flogf°rum eru Ý F°royum ongar serligar reglur galdandi um skrßseting av tÝlÝkum rŠttindum, men bert vanligu reglurnar Ý tinglřsingarlˇgini um skrßseting av rŠttindum Ý leysafŠ.

Eftir ž 47 Ý tinglřsingarlˇgini skulu ve­br°v, sum geva undirpant Ý leysafŠ, tinglřsast fyri at fßa gildi mˇti avtalum, sum Ý gˇ­varni ver­a gj°rdar vi­ ve­havaran og mˇti rŠttarsˇkn. Onnur rŠttindi Ý leysafŠ, heruppiÝ eigararŠttindi, hv°rki kunnu ella skulu tinglřsast fyri at fßa gildi mˇti avtalum v.m. Hetta hevur vi­ sŠr, at ve­havarin ikki - sum ve­havari Ý fastari ogn - fŠr rŠttarvernd mˇti mˇtmŠlum, sum, ß­renn ve­setingin var­ tinglřst, kundu veri­ gj°rd galdandi mˇti ve­setingini.

Sostatt fŠr ve­havari vi­ skrßseting eftir tinglřsingarlˇgini av ve­brŠvi, sum gevur undirpant Ý leysafŠ, ikki somu rŠttarvernd vi­ eini tÝlÝkari skrßseting, sum ve­havari fŠr, vi­ skrßseting eftir tinglřsingarlˇgini av ve­brŠvi, sum gevur ve­ Ý fastari ogn, ella sum ve­havari fŠr, vi­ skrßseting av ve­brŠvi eftir reglunum um skipaskrßseting, sum gevur ve­ Ý skipi.

H°vu­sinnihaldi­ Ý uppskotinum:

Eftir lˇgini um skrßseting av rŠttindum Ý loftf°rum ver­a rŠttindi Ý loftf°rum skrßsett Ý eini serligari skrß, sum ver­ur f°rd av Statens LuftfartsvŠsen. Eftir lˇgini fßa rŠttindi Ý loftf°rum, sum eru skrßsett Ý rŠttindaskrßnni, somu rŠttarvernd, sum rŠttindi Ý fastari ogn, sum eru tinglřst eftir reglunum Ý tinglřsingarlˇgini, og sum rŠttindi Ý skipum, sum eru skrßsett eftir serligu reglunum um hetta.

Reglurnar um skrßseting av rŠttindum eru gj°rdar Ý tilknřti til reglurnar um tjˇ­skaparskrßseting Ý loftfer­slulˇgini og til reglurnar Ý millumtjˇ­a sßttmßlanum frß 19. juni 1946 um vi­urkenning av rŠttindum Ý loftf°rum.

Vi­ reglunum hevur man ynskt at tryggja, at skrßsett rŠttindi hava rŠttarvernd, hˇast loftfari­ broytir nationalitet frß einum landi til eitt anna­. Hetta ver­ur gj°rt ß tann hßtt, at ž 1 Ý lˇgini um skrßseting av rŠttindum Ý loftf°rum, sum treyt fyri skrßseting Ý rŠttindarskrßnni, krevur, at loftfari­ er skrßsett Ý donsku tjˇ­skaparskrßnni, og solei­is, at ž 8 Ý loftfer­slulˇgini ßsetir, at loftfar, sum er skrßsett Ý °­rum stati, ikki kann skrßsetast Ý donsku tjˇ­skaparskrßnni, uttan so, at ta­ ver­ur strika­ Ý skrßnni Ý hinum statinum, og allir rŠttindahavarar samtykkja Ý, at ta­ ver­ur flutt Ý donsku tjˇ­skaparskrßnna. ┴ sama hßtt kann eitt danskt loftfar, har rŠttindi eru skrßsett, ikki strikast ˙r donsku tjˇ­skaparskrßnni – og harvi­ ˙r rŠttindaskrßnni – uttan at rŠttindahavararnir samtykkja Ý hesum.

H°v­slˇgin frß 1960 er broytt nakrar fer­ir:

L. 1969, 174. žž 31-32, um stempulgjald, vˇr­u tiknar av.
L. 1969, 207. Vi­ lˇgini, um ßvÝs rŠttargj°ld v.m., var­ ž 18, stk. 1, pkt 1, broytt
L. 1990, 396. Broytti ž 1, stk. 1, ž 8, stk. 1, ž 9, stk. 2, ž 11, stk 1, ž 16, žž 18 og 36, alt Ý sambandi vi­, at ßbyrgdin av at f°ra skrßnna var­ l°gd frß K°benhavns byret til SLV.
L. 1992, 1088. └setti ž 31 um heimildina hjß fer­slumßlarß­harranum at ßseta avgrei­slugj°ld.
L. 1995, 1082. Broytti ž 14, stk. 1 og 2, sum fylgja av stovnsetanini av ProcessbevillingsnŠvnet.

Eftir hjßlagda uppskoti til kgl. fyriskipan um Ýgildissetan av lˇgini Ý F°royum, ver­ur lˇgin sett Ý gildi her vi­ frammanfyri nevndu broytingum.

Fylgilˇggßva:

Samstundis sum spurningurin um at seta Ý gildi lˇgina um skrßseting av rŠttindum Ý flogf°rum var­ lagdur fyri landsstřri­ til ummŠlis ˙tkast til kgl. fyriskipan um broyting av kgl. fyriskipan fyri F°royar om offentlige auktionsledere. Eftir ˙tkastinum til kgl. fyriskipan skuldu lˇg nr. 115 frß 31. mars 1960 og lˇg nr. 162 frß 17. mars 1976 um broyting av "auktionŠrlederloven" setast Ý gildi Ý F°royum.

Hetta er eitt mßls°ki, sum hoyrir undir landsstřrismannin Ý lˇgarmßlum, og ta­ eigur at ver­a kanna­, um ta­ er ney­ugt, at eisini hesar lˇgirnar um broyting av uppbo­shaldaralˇgini Ý gildi Ý F°royum.

Onnur fylgilˇggßva eru broytingar Ý rŠttargangslˇgini vi­vÝkjandi reglunum um tvingsilss°lu av skipum og luftf°rum. Hesar reglurnar eru settar Ý gildi Ý F°royum.

Tri­ja fylgilˇggßva er broyting Ý lˇgini um skuldarbr°v (gŠldsbrevloven). Hetta er eisini °ki undir landsstřrismanninum Ý lˇgarmßlum, og eisini her eigur at ver­a kanna­, um ney­ugt er Ý hesum sambandinum at seta ta broytingina Ý lˇgini um skuldarbrŠvabroyting Ý gildi Ý F°royum.

FÝggjarligar avlei­ingar:

Uppskoti­ hevur ikki vi­ sŠr fÝggjarligar avlei­ingar fyri landskassan. 

Vi­merkingar til einst°ku greinarnar:

VÝst ver­ur til skjal 2: "Forslag til lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer". 

Skj°l:

Skjal 1. "Udkast til anordning om ikrafttrŠden pň FŠrerne af lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer".

Skjal 2. "Forslag til lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer". (VÝst ver­ur til Folketingstidende 1959-60 A, spalte 1585 f.f.)

1. vi­ger­ 16. mars 2000. Mßli­ beint Ý vinnunevndina, sum tann 28. aprÝl 2000 leg­i fram soljˇ­andi ßlit

┴ l i t

Landsstřri­ hevur lagt mßli­ fram tann 4. mars 2000, og eftir 1. vi­ger­ tann 16. mars 2000 er ta­ beint vinnunevndini.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundi tann 27. aprÝl 2000.

Nevndin hevur heitt ß RÝkisumbo­i­ um at skipa fyri, at avvar­andi danski myndugleiki var­ bi­in um at koma vi­ eini meting av spurninginum um kongliga fyriskipanin kundi setast Ý gildi Ý hesum lÝki, og nŠr hetta kundi vŠntast at fara fram. Nevndin hevur Ý hesum sambandi vÝst ß, at mßli­ hevur skund.

Umvegis RÝkisumbo­i­ hevur nevndin fingi­ svar frß Trafikmininisteriet, dagfest 26. aprÝl 2000, har bo­a­ ver­ur frß, at Trafikministeriet ikki upp ß standandi fˇt hevur vi­merkingar til uppskoti­ til kongliga fyriskipan. Spurningurin um, nŠr kongliga fyriskipanin kann vŠntast at ver­a sett Ý gildi, er ikki svara­ur, men Ý og vi­ at mßli­ n˙ hevur veri­ til vi­ger­ar Ý Trafikministeriet eina fer­, umframt at gj°rt er vart vi­, at mßli­ hevur skund, mß roknast vi­, at hetta ikki skuldi tiki­ so langa tÝ­.

Ein samd nevnd tekur undir vi­ mßlinum og mŠlir L°gtinginum til at samtykkja uppskoti­. 

2. vi­ger­ 2. mai 2000. RÝkislˇgartilmŠli samtykt 29-0-0. Uppskoti­ fer solei­is samtykt til 3. vi­ger­.

3. vi­ger­ 4. mai 2000. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 21-0-0. Mßli­ avgreitt.

Lms.j.nr. 524-0009/2000
Vms.j.nr. 90-33/99
A. nr. 1042 af 28.11.2000 om ikrafttrŠden for FŠr°erne af lov om registrering af rettigheder over luftfart°jer