Eykajßttan aprÝl 2000

 

1-9  Uppskot til  eykajßttanarl°gtingslˇg fyri aprÝl 2000

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. ┴lit
D. 2. vi­ger­
E. 3. vi­ger­

┴r 2000, 13. aprÝl, leg­i Karsten Hansen, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

 

Uppskot

til

eykajßttanarl°gtingslˇg fyri aprÝl 2000 

Hjßlagt er fylgiskjal:

"Lřsing av st°­uni og avlei­ingunum av vantandi heilsufr°­iligum samstarvi vi­ ES"

 

Innihaldsyvirlit 

Almennar vi­merkingar *
H°vu­syvirlit *
Vi­merkingar *

6.11.1.06. Vinnumßlastřri­ (Rakstrarjßttan) *
6.37.5.04. Heilsufr°­iliga starvsstovan (Rakstrarjßttan) *

ž 7. ┌tb˙gving og gransking o.a. *
Vi­merkingar *

7.23.2.01. Fˇlkask˙lin (Rakstrarjßttan) *
7.23.2.03. Stu­ul til fˇlkask˙lar *
7.23.3.01. Studentask˙lar og hf-skei­ (Rakstrarjßttan) *
7.23.3.04. Yrkissk˙lar (Rakstrarjßttan) *

Almennar vi­merkingar 

Landsstřrisma­urin Ý FÝggjarmßlum fer vi­ hesum at s°kja L°gtingi­ um eykajßttan, ßljˇ­andi 2,4 miˇ. kr. til ˙trei­slur Ý sambandi vi­ heilsufr°­iligu avtaluna/samstarvi­ vi­ ES, sum eftir Štlan kemur Ý gildi 1. februar 2001. ═ hesum sambandi ver­ur ney­ugt at tillaga f°royska lˇggßvu, umsiting og eftirlit. Hendan upphŠdd ver­ur břtt solei­is:

SmÝ­ av lˇgum og regluger­um 1.000.000 kr.
L°ggilding av virkjum (eykaarbei­i hjß HS) 400.000 kr.
L°ggilding av virkjum (keyp av ˙tl. tŠnastum) 200.000 kr.
Eftirkannan av slˇgvframlei­slu og flutningi 200.000 kr.
Eftirlit/umsjˇn vi­ heilivßgi 500.000 kr.
Marknaeftirlitsst°­ 100.000 kr.
Tilsamans 2.400.000 kr.

Vinnan hevur sÝ­an mi­skei­is Ý 1996 vÝst ß, at t°rvur er ß at fßa Ý lag eitt heilsufr°­iligt samstarv vi­ ES, tÝ at gongdin seinastu ßrini hevur veri­, at reglurnar fyri innflutningi ˙r londum uttan fyri innmarkna­in hjß ES eru herdar, samsvarandi °ktu heilsufr°­iligu kr°vunum vi­v. matv°rudygd og -trygd, og hevur vinnan tÝ seinastu ßrini veri­ fyri alsamt vaksandi ˙tflutningstrupulleikum Ý sambandi vi­ °kt eftirlitsvirksemi Ý ES, sÝ hjßlagda fylgiskjal. Undanfarni l°gma­ur setti, eftir ßheitan frß vinnuni, eina heilsufr°­iliga nevnd, i­ var manna­ vi­ umbo­um, i­ h°vdu serligt innlit, og sum dagliga h°vdu um hendi mßl av třdningi fyri ˙tflutningin av f°royskum fiskav°rum til ES.

┴ felagsnevndarfundum vi­ ES var­ afturvendandi gj°rt vart vi­, at F°royar vildu hava hesi, fyri okkara ˙tflutningsvinnu, sera umrß­andi heilsufr°­iligu vi­urskifti Ý rŠttlag. Ikki fyrr enn Ý undanfarna ßri eydna­ist ta­ at fßa hetta ßtrokandi mßl realitetsvi­gj°rt Ý ES. Ein Ýskoytissßttmßli millum F°royar og ES um heilsufr°­ilig vi­urskifti var­ solei­is gˇ­kendur Ý farna ßri. Hesin Ýskoytissßttmßli er at meta sum formligi karmurin um heilsufr°­iliga samstarvi­ millum ES og F°royar.

Tß hesin formligi karmur var­ sta­festur, vˇru partarnir til rei­ar at fara undir samrß­ingar um sjßlvt innihaldi­ Ý hesum Ýskoytissßttmßla. Samrß­ingarnar, sum j˙st hava veri­ Ý Tinganesi millum F°royar og ES Ý d°gunum 14. – 16. mars 2000, gingu vŠl, og komu partarnir ßsamt um at undirskriva eitt tilmŠli um, hv°rjar ES-reglur F°royar skulu laga seg til, og hv°rjar treytirnar og tÝ­arfreistirnar ver­a fyri broytingum Ý verandi lˇggßvu og mannagongdum Ý heilsufr°­iliga eftirlitinum Ý F°royum. Tß hetta tilmŠli­ er sta­fest politiskt, er skj°til settur ß heilsufr°­iliga samstarvi­, og ver­ur hetta samstarv eftir Štlan sett Ý verk Ý februar 2001, tß lˇgaruppskot og onnur praktisk vi­urskifti hesum vi­vÝkjandi vŠntandi eru komin upp ß plßss.

Eitt slÝkt samstarv vi­ ES fer at bera vi­ sŠr, at heilsufr°­ilig kr°v og eftirlitsskipanir Ý F°royum skulu samsvara teimum Ý ES, solei­is at ikki ver­ur ney­ugt vi­ heilsufr°­iligum eftirliti vi­ fiskav°rum ˙r F°royum ß markinum til ES-lond - eins og ˙r °­rum tri­jalondum.

F°royska heilsufr°­iliga nevndin, sum n˙ er manna­ vi­ umbo­um fyri L°gmansskrivstovuna, Fiskimßlastřri­, FÝggjarmßlastřri­ og Vinnumßlastřri­, hevur Ý fyrireikingunum til samrß­ingarnar hugt eftir, hvussu ═sland hevur skipa­ seg ß heilsufr°­iliga °kinum. Hetta til tess at fßa eina mynd av lˇgarfyrireikandi arbei­inum, nřggju °ktu umsitingarligu uppgßvunum og Ýl°gunum Ý sambandi vi­ heilsufr°­iliga samstarvi­ vi­ ES.

Umframt omanfyri nevndu ˙trei­slu s°kir landsstřrisma­urin Ý fÝggjarmßlum um at gera flytingar millum ßvÝsar konti ß grein 7 UndirvÝsing og gransking. Talan er um at flyta jßttan millum mi­nßmssk˙larnar solei­is at jßttanin hˇskar til nŠmingauppt°kuna Ý mi­nßmssk˙lunum. Hesar flytingar eru ˙trei­sluneutralar. Eisini ver­ur skoti­ upp at gera eina flyting uppß 200 t˙s. kr. frß Fˇlkask˙lanum til privatar sk˙lar, sum av misgßvum ikki var­ gj°rd tß fÝggjarlˇgin fyri 2000 var­ gj°rd.   

H°vu­syvirlit

ž6. Vinnumßl 

A. Yvirlit

Jßttanaryvirlit

T˙s. kr.

Nettotal

┌trei­slur

Innt°kur

┌trei­sluŠtlan

2.400

2.400

-

Skattur o.t. (Štlan)

-

-

-

L°guŠtlan

-

-

-

 

Felags˙trei­slur

1.000

-

6.11.1. Fyrisiting

1.000

-

Handil og vinna annars

1.400

-

6.37.5. Almennir karmar

1.400

-

B. Jßttanir 

┌trei­slur

Innt°kur

6.11.1. Fyrisiting

6.11.1.01. Vinnumßlastřri­ (Rakstrarjßttan)

J

5.650

-

EYJ

1.000

-

6.37.5. Almennir karmar

6.37.5.04. Heilsufr°­iliga starvsstovan (Rakstrarjßttan)

J

9.180

-

EYJ

1.400

-

 Vi­merkingar

6.11.1.06. Vinnumßlastřri­ (Rakstrarjßttan)

Vinnumßlastřri­ hevur nŠrum allan lut Ý arbei­inum at fßa sett Ý verk innihaldi­ Ý Ýskoytissßttmßlanum um heilsufr°­iliga avtalu vi­ ES skjˇtast til ber. Hetta merkir, at landsstřrisma­urin mß seta fˇlk at arbei­a vi­ lˇgarsmÝ­i burturav og at gera reglur og skipanir. Metti kostna­urin av hesum er 1 miˇ. kr.

Lˇggßvuarbei­i­ snřr seg Ý h°vu­sheitum um hesi direktiv, t.v.s. ES-direktivini (council directives), sum semja er fingin um undir samrß­ingunum vi­ ES tann 14.-16. mars 2000:

89/662/EEC of 11 December 1989 concerning veterinary checks in intra-Community trade with a view to the completion of the internal market.

90/425/EEC of 26 June 1990 concerning veterinary and zootechnical checks applicable in intra- Community trade in certain live animals and products with a view to the completion of the internal market.

85/73/EEC of 29 January 1985 on the financing of veterinary inspections and controls covered by Directives 89/662, 90/425, 90/675/EEC and 91/496/EEC (amended and consolidated).

97/78/EEC of 18 December 1997 laying down the principles governing the organisation of veterinary checks on products entering the Community from third countries.

89/608/EEC of 21 November 1989 on mutual assistance between the administrative authorities of the Member States and cooperation between the latter and the Commission to ensure the correct application of legislation on veterinary and zootechnical matters

91/493/EEC of 22 July 1991 laying down the health conditions for the production and the placing on the market of fishery products.

92/48/EEC of 16 June 1992 laying down the minimum hygiene rules applicable to fishery products caught on board certain vessels in accordance with Article 3 (1) (a) (i) of Directive 91/493/EEC

91/492/EEC of 15 July 1991 laying down the health conditions for the production and the placing on the market of live bivalve molluscs.

93/53/EEC of 24 June 1993 introducing minimum Community measures for the control of certain fish diseases

82/894/EEC of 21 December 1982 on the notification ogf animal diseases within the Community

91/67/EEC of 28 January 1991 concerning the animal health conditions governing the placing on the market of aquaculture animals and products

90/667/EEC of 27 November 1990 laying down the veterinary rules for the disposal and processing of animal waste, for its placing on the market and for the prevention of pathogens in feedstuffs of animal or fish origin and amending Directive 90/425/EEC

92/118/EEC of 17 December 1992 laying down animal health and public health requirements governing trade in and imports into the Community of products not subject to the said requirements laid down in specific Community rules referred to in Annex A (I) to Directive 89/662/EEC and, as regards pathogens, to Directive 90/425/EEC

96/22/EC of 29 April 1996 concerning the prohibtion on the use in stockfarming of certain substances having ahormonal or thyrostatic action and of beta-agonists, and repealing Directives 81/602/EEC, 88/146/EEC, and 88/299/EEC.

96/23/EEC of 29 April 1996 on measures to monitor certain substances and residues thereof in live animals and animal products and repealing Directives 85/358/EEC and 86/469/EEC and Decisions 89/187/EEC and 91/664/EEC.

90/167/EEC of 26 March 1990 laying down the conditions governing the preparation, placing on the market and use of medicated feeding stuffs in the Community.

Hetta merkir Ý verki, at fleiri lˇgir skulu smÝ­ast, so heimild ver­ur fyri at seta omanfyrinevndu 16 direktivini Ý verk.

Direktivini, sum nevnd eru frammanfyri, ßseta m.a. fyrisitingarligar mannagongdir Ý sambandi vi­ eftirlit, gj°ld fyri tŠnastur, ßsetingar um dygdar- og reinf°riskr°v, kanningar og eftirlit av heilivßgsrestum Ý fiski, heilsuvßttanir og heilsuŠtlanir Ý.s.v. sj˙kuni­urberjing o.a.

Sundurgreina­ Štlan

T˙s. kr.

J

EYJ

J+EYJ

       

Netto˙trei­slujßttan

5.650

1.000

6.650

20. Vanligt virksemi

     
       

┌trei­slur

5.650

1.000

5.650

11. L°nir v.m.

4.750

500

4.750

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

750

500

750

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

100

-

100

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

50

-

50

       

Virksemisyvirlit: 20. Vanligt virksemi

 

J

EYJ

J+EYJ

       

A: H°vu­sendamßl (1.000 kr.)

5.650

1.000

6.650

1. A­alskrivstovan

1.300

-

1.300

2. Samskiftisdeildin

1.300

-

1.300

3. Vinnumßladeildin

1.600

1.000

2.600

5. Lei­sla

500

-

500

9. Felags˙trei­slur

950

-

950

       

Starvsfˇlkayvirlit: 20. Vanligt virksemi

 

J

EYJ

J+EYJ

       

═ l°narflokki 36 ella hŠgri

4

-

4

Onnur

9

1,5

10,5

FulltÝ­arst°rv

13

1,5

14,5

L°narpartur (miˇ. kr.)

4,8

5,3

0,5

6.37.5.04. Heilsufr°­iliga starvsstovan (Rakstrarjßttan)

Til rakstrarjßttanina "Heilsufr°­ilig Starvsstova" ver­ur s°kt um 1,4 miˇ. kr. Av hesum ver­a 600 t˙s. kr. nřttar til l°nir.

═ l°tuni l°ggildar starvsstovan bert virkir, har "tilvirking" fer fram. Kravi­ um l°ggilding ver­ur vÝ­ka­ til eisini at fevna um a­ra "vi­ger­" enn tilvirking. Talan ver­ur um at l°ggilda einar 18 eindir afturat teimum n˙verandi 86 eindunum. ═ mun til verandi arbei­sbyr­u, ver­ur l°ggildingarbyr­an °kt vi­ uml. 20 %. L°nar˙trei­slurnar ß fiskivinnudeildini eru Ý l°tuni ßlei­ 2.000.000 kr/ßr, og 20 % svarar sostatt til meir˙trei­slu ß rakstrarsÝ­uni ß 400.000 kr/ßr.

Fyrit°kur, sum framlei­a fiskamj°l og fiskalřsi, skulu l°ggildast, eftir at avtalan vi­ ES kemur Ý gildi. ═ dag ver­a hesar ikki l°ggildar, og roknast skal vi­, at naka­ av servitan skal keypast uttanÝfrß. Talan er um 4 virkir.

Ta­ er ilt at meta um, hvat hetta kemur at kosta Ý rakstrinum hjß Heilsufr°­iligu Starvsstovuni, men fyri at seta Ý verk eina l°ggildingarskipan Ý mun til hesi virkir, er ney­ugt at keypa tŠnastur ˙r ˙tlondum. Mett eyka˙trei­sla: ßlei­ 200.000 kr. til keyp av v°rum og tŠnastum (konto 14). Hetta er ein einnřtis˙trei­sla.

Allur slˇgvtrupulleikin skal neyvt gj°gnumgangast. BŠ­i Ý mun til hvÝtan fisk og Ý mun til alifisk. Trupulleikin er, at um partur av slˇgnum t.d. endar ß einum fiskamj°lsvirki, so skal vi­ger­in svara til eina "high risk" vi­ger­. Ta­ ver­ur ikki ney­ugt vi­ slÝkari vi­ger­, um vit fßa eina skilagˇ­a skipan, og ikki minst eftirlit, ß hesum °kinum. ═alt skulu eini 60 virkir eftirkannast, sum framlei­a slˇgv, og flutningskervi­ skal eftirkannast. Sama er galdandi fyri framlei­slu av s˙rl°gu ß laksavirkjunum, sum eru eini 10 Ý tali. Hv°rja meirorku hetta krevur, er ilt at meta um, men ver­ur Ż fˇlk sett burturav til at taka sŠr av hesum, skuldi vi­ tÝ­ini kunna fingist ein skipan, sum kundi veri­ gˇ­tikin av ES. T.v.s. her ver­ur s°kt um eyka 200.000 kr/ßr til l°nir (konto 11).

Eftirlit/umsjˇn vi­ heilivßgi sambŠrt dir. 96/23: Kanningar˙trei­slan av hesari skipan er mett til 500.000 kr/ßr (keyp av v°rum og tŠnastum), og fer hetta allarhelst at ver­a ein afturvendandi uppgßva.

Heilsufr°­iliga Starvsstovan ynskir at seta Ý verk eina skipan vi­ l°ggildum innflytarum av matv°rum, og krevur hetta lˇgarbroyting Ý matv°rulˇgini. Skipanin fer at krevja eitt slag av innaneftirliti hjß teimum, sum innflyta mat, solei­is at innflytararnir klßra at vi­gera allar frßbo­anir, vit fßa frß ˙tlondum um salmonellu, BSE, dioxin o.t.

Marknaeftirlitsst°­ (MES) eigur at stovnsetast saman vi­ (ella Ý samstarvi vi­) tollvaldi­. ┴byrgdini av eini MES skal ein ˙tb˙gvin djˇralŠkni standa fyri og eisini hava fakligu ßbyrgdina av.

Ta­ krevjast ßlei­ 100 m2 og ˙tb˙na­ur, so sum:

T.d. kundi ein havn Ý F°royum gj°rt hetta h°li­, og so kundi ta­ almenna leiga­ h°li­ og havt fullan rŠ­isrŠtt yvir h°linum. ┴­renn naka­ ver­ur sett Ý verk, er t°rvur ß at vitja tilsvarandi st°­ Ý ES, og at vitja Food and Veterinary Office (FVO) Ý Dublin, til tess at leggja eitt projektuppskot fyri tey. Ta­ er ringt at meta um kostna­in, men Ý fyrstu atl°gu eigur hetta at ver­a gj°rt:

Fyrireiking, projektuppskot, projektgˇ­kenning hjß FVO Ý Dublin, Ýalt 100.000 kr.

Stovnan av st°­ini er verri at meta um. Ein fyribilsmeting sigur, at roknast skal vi­ 1,5 miˇ. kr. Ý l°gu. Raksturin av st°­ini er verri at meta um, tÝ hetta er heilt nřtt fyri okkum Ý F°royum. ═ fyrsta umfari ver­ur s°kt um 100 t˙s. kr. til fyrireiking, kanningar v.m.

Eisini ver­ur gj°rt vart vi­, at ney­ugt ver­ur at gera eina sokalla­a fiskasj˙kustarvsstovu, umframt at skifta tˇl ˙t ß Heilsufr°­iligu Starvstovuni fyri at kunna mßta ymisk fyribrigdi vi­ st°rri neyvleika. Landsstřrisma­urin Štlar at leggja fram uppskot um hetta seinni, ella ver­ur hetta tiki­ upp Ý sambandi vi­ nŠstu fÝggjarlˇg.

Sundurgreina­ Štlan

T˙s. kr.

J

EYJ

J+EYJ

       

Netto˙trei­slujßttan

9.180

1.400

10.580

┌trei­slur

20.425

1.400

21.825

Innt°kur

11.245

-

11.245

20. Vanligt virksemi

     
       

┌trei­slur

12.400

1.400

13.800

11. L°nir v.m.

7.030

600

7.630

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

1.600

800

2.400

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

280

-

280

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

265

-

265

71. Innanh. flyt. millum almennar stovn.

3.225

-

3.225

       

Innt°kur

3.220

-

3.220

       

40. Innt°kufÝggja­ virksemi, kanningarstovur

     
       

┌trei­slur

4.725

-

4.725

       

Innt°kur

4.725

-

4.725

       

45. Innt°kufÝggja­ virksemi, verkŠtlanir

     
       

┌trei­slur

3.300

-

3.300

       

Innt°kur

3.300

-

3.300

       

Virksemisyvirlit: 20. Vanligt virksemi

 

J

EYJ

J+EYJ

       

A: H°vu­sendamßl (1.000 kr.) L°nar˙trei­slur

7.030

600

7.630

1. Lei­sla og hjßlparfunktiˇnir, FSL-sta­ 0001

1.900

-

1.900

2. Fiskivinnudeildin, FSL-sta­ 0002

2.130

600

2.730

3. Matv°rudeildin, FSL-sta­ 0003

680

-

680

4. Umhv°rvisdeildin, FSL-sta­ 0004

1.720

-

1.720

5. LandsdjˇralŠknin, FSL-sta­ 0007

600

-

600

B: Virksemi (1.000 kr.) innt°kubřti

1.500

-

1.500

1.      V°rus°la til privat (kt. 2181)

0

-

0

2. S°la av tŠnastum, privat (kt. 2191)

290

-

290

3. Avgj°ld fyri eftirlit og umsjˇn (kt. 2510)

900

-

900

4. TŠnastur fyri kommunur (kt. 2110)

0

-

0

5. Overhead, verkŠtlanir (kt. 2191)

310

-

310

6. Umsitingargjald fyri havumhv°rvislˇg (kt. 76)

800

-

800

7. Gjald fyri umhv°rvisdeildina (kt. 76)

920

-

920

Starvsfˇlkayvirlit: 20. Vanligt Virksemi

 

J

EYJ

J+EYJ

       

═ l°narflokki 36 ella hŠgri

2

-

2

Onnur

23

2

25

FulltÝ­arst°rv

21,8

1,5

23,3

L°narpartur (miˇ. Kr.)

7,0

0,6

7,6

       

ž 7. ┌tb˙gving og gransking o.a.

A. Yvirlit

Jßttanaryvirlit

T˙s. kr.

Nettotal

┌trei­slur

Innt°kur

┌trei­sluŠtlan

0

0

-

Skattur o.t. (Štlan)

-

-

-

L°guŠtlan

-

-

-

 

┌tb˙gving og gransking

0

-

7.23.2. Fˇlkask˙lin v.m.

0

-

7.23.3. Mi­nßms˙tb˙gvingar

0

-

B. Jßttanir 

┌trei­slur

Innt°kur

7.23.2. Fˇlkask˙lin v.m.

7.23.2.01. Fˇlkask˙lin (Rakstrarjßttan)

J

166.262

-

EYJ

-200

-

7.23.2.03. Stu­ul til fˇlkask˙lar

J

3.223

-

EYJ

200

-

7.23.3. Mi­nßms˙tb˙gvingar

7.23.3.01. Studentask˙lar og hf-skei­ (Rakstrarjßttan)

J

46.752

-

EYJ

-298

-

7.23.3.04. Yrkissk˙lar

J

48.074

-

EYJ

298

-

Vi­merkingar

7.23.2.01. Fˇlkask˙lin (Rakstrarjßttan)

Virksemi­ Ý fˇlkask˙lanum ver­ur minni, og tÝskil ver­ur minni nřtsla uppß 200 t˙s. kr.

Sundurgreina­ Štlan

T˙s. kr.

     
 

J

EYJ

J+EYJ

Netto˙trei­slujßttan

166.262

-200

166.062

┌trei­slur

166.262

-200

166.062

Innt°kur

-

 

-

20. Vanligt virksemi

     
       

Netto˙trei­sla

160.762

 

160.562

       

┌trei­slur

160.762

 

160.562

11. L°nir v.m.

160.447

-200

160.247

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

315

 

315

15. Keyp av b˙na­i, netto

-

 

-

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

-

 

-

19 Ymsar rakstrar˙trei­slur

-

 

-

52. Tilskot til einstaklingar

     

71. Innanh. flyt. millum almennar stovn.

-

 

-

72. Flytingar til kommunur

     
       

Innt°kur

-

 

-

76 Innanh. flyt. millum almennar stovn.-

-

 

-

       

21. Eftirl°nir til sßttmßlasettar lŠrar.

     
       

Netto˙trei­sla

5.500

 

5.500

       

┌trei­slur

-

 

-

11. L°nir v.m

5.500

 

5.550

       

 

 

7.23.2.03. Stu­ul til fˇlkask˙lar

Undirkonto 7.23.2.03.03. Privatir sk˙lar.

Av tÝ at l°narhŠkkan og eftirl°n av misgßum ikki var­ tikin vi­, er ney­ugt at hŠkka stu­ulin til privatar sk˙lar. Stu­ul ver­ur veittur til 85% av gˇ­kendum lŠraral°num.

Sundurgreina­ Štlan

T˙s. kr.

     
 

J

EYJ

J+EYJ

┌trei­slujßttan

3.223

200

3.423

Innt°kujßttan

-

   

01. Stu­ul

     
       

┌trei­slur

150

 

150

54. Stu­ul til anna­ virksemi

150

 

150

       

02. Sk˙labarnaflutningur

     
       

┌trei­slur

1.400

 

1.400

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

-

 

-

72. Flyting til kommunur

1.400

 

1.400

Innt°kujßttan

-

 

-

77. Flyting frß kommunum

-

 

-

       

03. Privatir sk˙lar

     
       

┌trei­slur

1.573

 

1.773

11. L°nir v.m

1.573

200

1.773

54. Stu­ul til anna­ virksemi

-

   
       

04. F°royskir sk˙lar uttanlands

     
       

┌trei­slur

100

 

100

11. L°nir v.m

-

 

-

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

-

 

-

54. Stu­ul til anna­ virksemi

100

 

100

       

7.23.3. Mi­nßms˙tb˙gvingar

7.23.3.01. Studentask˙lar og hf-skei­ (Rakstrarjßttan)

N˙ umsˇknarfreistin er ˙ti, hevur ta­ vÝst seg at ver­a ney­ugt at broyta flokkatali­ ß teimum ymisku sk˙lunum.

┴ Eysturoyar Studentask˙la og HF-skei­i ver­a tveir flokkar fŠrri, ein HF og ein 1. g. ┴ F°roya Studentask˙la og HF- Skei­i ver­ur ein HF flokkur meiri enn Štla­, og ß F°roya Handilssk˙la ver­ur ein HH flokkur meiri enn Štla­.

Sundurgreina­ Štlan

T˙s. kr.

     
 

J

EYJ

J+EYJ

Netto˙trei­slujßttan

46.752

-298

46454

┌trei­slur

47.961

-298

47.663

Innt°kur

1.209

 

1.209

20. Eysturoyar Studentask˙li og HF-skei­

     
       

Netto˙trei­sla

12.518

 

12.020

       

┌trei­slur

12.548

 

12.050

11. L°nir v.m

11.705

-498

11.207

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

625

 

625

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

100

 

100

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

118

 

118

19. Ymsar rakstrar˙trei­slur

-

 

-

       

Innt°kur

30

 

30

21. S°la av v°rum og tŠnastum

30

 

30

76. Innanh. flyt. millum almennar stovn.-

-

 

-

       

21. F°roya studentask˙li og HF-skei­

     
       

Netto˙trei­slur

24.850

 

25.050

       

┌trei­slur

26.014

 

26.214

11. L°nir v.m

23.034

200

23.234

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

2.525

 

2.525

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

200

 

200

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

255

 

255

19. Ymsar rakstrar˙trei­slur

-

 

-

       

Innt°kur

1.164

 

1.164

21. S°la av v°rum og tŠnastum

1.164

 

1.164

76. Innanh. flyt. millum almennar stovn.-

-

 

-

       

22. KlaksvÝkar HF-skei­

     
       

Netto˙trei­sla

3.401

 

3.401

       

┌trei­slur

3.401

 

3.401

11. L°nir v.m

3.239

 

2.239

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

124

 

124

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

17

 

17

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

21

 

21

19. Ymsar rakstrar˙trei­slur

-

 

-

       

23. Studentask˙ladeildin Ý Su­uroy

     
       

Netto˙trei­sla

5.983

 

5.983

       

┌trei­slur

5.998

 

5.988

11. L°nir v.m

5.196

 

5.196

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

530

 

530

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

50

 

50

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattur

222

 

222

19. Ymsar rakstrar˙tei­slur

-

 

-

       

Innt°kur

15

 

15

21. S°la av v°rum og tŠnastum

15

 

15

62. Kravd gj°ld, b°tur o.a

-

 

-

       

7.23.3.04. Yrkissk˙lar (Rakstrarjßttan)

N˙ umsˇknarfreistin er ˙ti, hevur ta­ vÝst seg at ver­a ney­ugt at broyta flokkatali­ ß teimum ymisku sk˙lunum.

┴ Eysturoyar Studentask˙la og HF-skei­i ver­a tveir flokkar fŠrri, ein HF og ein 1. g. ┴ F°roya Studentask˙la og HF- Skei­i ver­ur ein HF flokkur meiri enn Štla­, og ß F°roya Handilssk˙la ver­ur ein HH flokkur meiri enn Štla­.

Sundurgreina­ Štlan

T˙s. kr.

J

EYJ

J+EYJ

Netto˙trei­slujßttan

48.074

298

48.372

┌trei­slur

53.664

298

53.962

Innt°kur

5.590

 

5.590

20. F°roya Handilssk˙li

Netto˙trei­sla

20.538

20.836

┌trei­slur

21.217

21.515

11. L°nir o.a.

18.000

298

18.298

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

1.350

1.350

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

90

90

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattir

160

160

19. Ymsar rakstrar˙trei­slur

-

-

55. ═l°gustu­ul o.a.

1.027

1.027

57. Rentu˙trei­alur o.a.

590

590

83. Afturgjaldan av lßnum

-

-

Innt°kur

679

679

21. S°la av v°rum og tŠnastuveitingum

679

679

29. Ymsar rakstrarinnt°kur

-

-

21. Tekniski Sk˙li Ý Tˇrshavn

Netto˙trei­sla

14.240

14.240

┌trei­slur

18.561

18.561

11. L°nir o.a.

12.308

12.308

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

3.529

2.529

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

665

665

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattir

1.620

1.620

19. Ymsar rakstrar˙trei­slur

-

-

55. ═l°gustu­ul o.a.

439

439

57. Rentu˙trei­slur

-

-

Innt°kur

4.321

4.321

21. S°la av v°rum og tŠnastuveitingum

2.121

2.121

67. Rentuinnt°ku og vinningsbřti

76. Innanh. Flyt. Millum almennar stovn.

-

-

77. Flyting frß kommunum

2.200

2.200

22. Tekniski Sk˙li Ý KlaksvÝk

Netto˙trei­sla

10.185

10.185

┌trei­slur

10.775

10.775

11. L°nir o.a.

7.039

7.039

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

2.181

2.181

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

245

245

55. ═l°gusru­ul o.a.

1.070

1.070

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattir

240

240

Innt°kur

590

590

21. S°la av v°rum og tŠnastuveitingum

590

590

23. Fiskivinnusk˙lin

Netto˙trei­sla

3.111

3.111

┌trei­slur

3.211

3.211

11. L°nir o.a.

2.436

2.436

14. Keyp av v°rum og tŠnastum

691

691

15. Keyp av ˙tb˙na­i, netto

5

5

16. Leiga, vi­lÝkahald og skattir

79

79

 

Fylgiskjal: lřsing av st°­uni og avlei­ingunum av vŠntandi heilsufr°­iligum samstarvi vi­ ES

ES hevur frßbo­a­ nřggj og strangari heilsufr°­ilig kr°v mˇtvegis tri­jalandsv°ru, t.v.s. v°ru frß londum uttan fyri ES. Hesi kr°v ver­a at seta Ý verk Ý nŠstum, og tÝ er umrß­andi at fßa heilsufr°­iliga samstarvi­ Ý lag skjˇtast til ber.

Ni­anfyri ver­ur ein lřsing gj°rd av framtÝ­ar˙tlitunum hjß f°roysku ˙tflutningsvinnuni, um so er, at innihaldi­ Ý heilsufr°­iliga samstarvinum vi­ ES, t.v.s. lˇgarsmÝ­ o.a., sum gerast skal Ý sambandi vi­ Ýskoytissßttmßlan, ikki ver­ur li­ugt til tÝ­ina (t.v.s. innan ßrslok ßr 2000).

Um heilsufr°­iliga eftirliti­ gerst munandi strangari, og innihaldi­ Ý Ýskoytissßttmßlanum um heilsufr°­iligt samstarv vi­ ES ikki ver­ur li­ugt til tÝ­ina kann, Ý ringasta f°ri, okkara samla­a ˙tflutningsvir­i upp ß umlei­ 3 mia. kr. fara fyri skeyti – tÝ ES hevur heimild at banna innflutningi av tri­jalandsv°ru, um henda ikki lřkur ßsettu heilsufr°­iligu kr°vini fyri innflutningi til evropeiska markna­in.

St°rsti parturin av f°royska ˙tflutninginum fer gj°gnum Danmark og Bretland, me­an naka­ fer gj°gnum onnur lond, t.d. Třskland og Holland. F°royskar v°rur kappast vi­ v°rur ˙r Noregi, ═slandi, Skotlandi og Danmark. Tß n˙ Noreg og ═sland eru partur av EBS-samstarvinum, og samstundis hava heilsufr°­iligar avtalur vi­ ES, hava hesir kappingarneytar fyrimunir Ý mun til F°royar, ikki bert Ý sambandi vi­ tollverju, men eisini Ý sambandi vi­ tekniskar handilsfor­ingar ß heilsufr°­iliga °kinum.

Vi­ teimum broytingum, sum gj°rdar vˇr­u Ý EBS-k°rmunum fyrst Ý 1997, eru Noreg og ═sland ß lei­ javnstilla­ vi­ londini Ý innmarkna­inum hjß ES, og fiskav°rur hjß kappingarneytum okkara hava vŠl frÝari at fara um landam°rk.

Sjßlvt um tekniskar handilsfor­ingar ß heilsufr°­iliga °kinum hava veri­ tiknar upp Ý felagsnevndini millum F°royar og ES, hevur ta­ ikki fyrr enn mi­skei­is Ý 1999 eydnast at fingi­ samrß­ingar um mßli­.

Londini uttan fyri ES-samstarvi­ ver­a, tß ta­ kemur til heilsufr°­iliga ’vi­urkenning’, břtt Ý trÝggjar bˇlkar:

I. bˇlkur: lond innan ES/EBS og lond, i­ ES hevur heilsufr°­iliga avtalu vi­. ═ hesum londunum hava egnir heilsufr°­iligir myndugleikar n˙ sama status sum Ý ES og hava tÝ heimild at gˇ­kenna matv°rur og matv°ruframlei­arar, so teir l˙ka kr°v Ý sambandi vi­ ˙tflutning til ES.

II. bˇlkur: tri­jalond, har i­ ES vi­urkennir h°gt heilsufr°­iligt st°­i. Her kunnu egnir heilsufr°­iligir myndugleikar bert garantera fyri, at allur ˙tflutningur lřkur ßsettu kr°vini Ý sambandi vi­ ˙tflutning til ES. Henda status hava F°royar og onnur tri­jalond, sum t.d. Japan.

III. bˇlkur: tri­jalond, i­ hava ov lßgt heilsufr°­iligt st°­i, m.a. lond Ý eysturevropa og menningarlond.

H°vu­strupulleikarnir hjß f°roysku ˙tflutningsvinnuni ß umr°dda °ki eru samanumtiki­ hesir:

Ni­anfyri eru nakrir megintrupulleikar lřstir nŠrri.

┴lvarsligasta avlei­ingin av verandi st°­u okkara Ý bˇlki 2 er, at allur f°royskur ˙tflutningur av fiskav°rum til ES kann ver­a ste­ga­ur ßvÝst tÝ­arskei­, um ein ES-eftirlitsvitjan vÝsir ein ov lßgan standard ß f°royskum virkjum, ella um ein stakroynd, tikin av v°ru, i­ kemur inn Ý ES, t.d. vÝsir ov h°gt innihald av kolibakterium. Sjßlvt um hetta er ringasta f°ri, kann vÝsast ß ford°mi bŠ­i Ý Japan og India, har allur innflutningur til ES var­ ste­ga­ur ßvÝst tÝ­arskei­. Fyri lond Ý bˇlki 1 ber ein slÝk stakroynd vi­ sŠr, at vi­urskiftini ß tÝ virkinum, har v°ran er framleidd, ver­a kanna­, og virki­ ver­ur m°guliga lati­ aftur, til heilsufr°­iligu vi­urskiftini eru Ý lagi. Ein slÝk st°­ug hˇttan skapar ikki tryggleika Ý vinnuni. ES tykist krevja meir av vinnuni uttanfyri enn av vinnuni Ý innmarkna­inum. Samstundis tykist ˇgrei­a at vera um, hvussu h°gt st°­i vit skulu stremba eftir.

H°gt heilsufr°­iligt st°­i er Ý dag ein fyritreyt fyri kappingarf°ri innan matv°ruframlei­slu. Tˇ kann ta­ Ý verandi st°­u vera ßvÝsur vandi fyri, at f°roysk vinna ger st°rri Ýl°gur, enn ney­ugt, fyri l˙ka hesi kr°v – Ýl°gur, i­ annars kundu veri­ br˙ktar til at betra um effektivitetin ß virkjunum. Henda gongd kann tÝ Ý framtÝ­ini ßvirka kappingarf°ri okkara Ý mun til fiskavirkir Ý okkara grannalondunum (1).

Allar fiskav°rur ˙r F°royum skulu gj°gnum eitt heilsufr°­iligt eftirlit, tß i­ tŠr koma Ý ES-°ki­. Talan er um 2 sl°g av eftirliti:

Identity-check: allar flutningseindir/bingjur skulu gj°gnum eitt eftirlit, har sta­fest ver­ur, hv°rt v°ruslag og framlei­ari samsvara vi­ fylgiskj°l. Er talan um eitt v°ruslag frß einum virki, er bert at lata upp bingjuna. Men hetta merkir tˇ, at allar v°rur skulu Ý eina bÝ­ir°­. Er talan hinvegin um fleiri v°rusl°g og/ella v°rur frß fleiri virkjum, kann sjßlv eftirkanningin taka tÝ­. V°rur ˙r londunum Ý innmarkna­inum, herundir eisini Noreg og ═sland, skulu ikki gj°gnum Identity-check, og hetta merkir, at eingin seinking er vi­ landam°rkini.

Veterinary-check: Ein ßvÝsur partur av °llum v°rum, alt eftir v°rubˇlki, skal takast ˙t til heilsufr°­iliga kanning. Vanliga er hetta 20% av °llum sendingum, men tß talan er um ’high risk’ v°rur, sum t.d. rŠkjur, skulu 50% av v°runum ˙r F°royum til eftirlit. Til samanberingar skulu bert 3% av ’high risk’ v°runum ˙r Noregi ella ═slandi gj°gnum heilsufr°­iligu kanningina.

F°roysk virkir eru Ý dag kappingarf°r vi­ virkir Ý grannalondunum, bŠ­i Ý prÝsi og Ý dygd. ═ dag ver­ur tˇ alt st°rri dentur lagdur ß veitingartrygd, og har geva heilsufr°­iligu eftirlitini okkum ein stˇran trupulleika. Alt ov nˇgvar seinkingar koma fyri, og hetta gongur ˙t yvir okkara tr˙vir­i sum ßlÝtandi veitarar og kann tÝ ßvirka kappingarf°ri­.

Sjßlvt um heilsufr°­iliga lˇggßvan er tann sama Ý °llum ES, ver­a reglurnar tulka­ar sera ymiskt Ý einst°ku londunum. Eisini er stˇrur munur frß havn til havn. Sum heild eru trupulleikarnir minst Ý fiskivinnuhavnunum (sum t.d. Hirtshals), me­an teir eru st°rstir Ý stˇru, altjˇ­a farmahavnunum (sum t.d. Hamburg og Rotterdam). ═ fiskivinnuhavnunum skilir eftirlitsfˇlki­ umst°­urnar, sum fiskiÝdna­urin arbei­ir undir, og at fiskur er ein v°ra, sum spillist skjˇtt. TÝ ver­ur arbeitt saman vi­ Ýdna­inum um skjˇtar og effektivar loysnir.

═ altjˇ­a farmahavnunum eru fiskav°rur bert ein lÝtil partur av einari stˇrari heild, og meginreglan Ý arbei­i teirra er, at allar v°rur fylgja somu – ofta tungu – mannagongd (sum t.d. Hamburg og Rotterdam). Eftirliti­ Ý hesum havnum er tÝ­arkrevjandi, v°ran skal koyrast til serligt eftirlitssta­, og talan er um strekki upp ß 10-15 min. koyring. Hesar havnir hava fastar upplatingartÝ­ir ß eftirlitsst°­unum, og er skipi­ seinka­ vegna vßna ve­ur, skal v°ran bÝ­a vi­ eftirlitinum til dagin eftir.

ES hevur eftirlit vi­, at myndugleikarnir Ý gˇ­kendu innflutningshavnunum fremja sÝtt eftirlit sambŠrt galdandi ES-reglum. ═ l°tuni sŠst ein tř­ilig gongd Ýmˇti, at ’har­asta praksis’ innan innflutningseftirlit gerst fyrimyndin, og hetta leggur trřst ß myndugleikarnar Ý havnum sum t.d. Hirtshals.

St°­an Ý dag er, at mest av fiski ver­ur landa­ur seinrapart Ý vikuni. Virkini berjast tÝ mˇti klokkuni fyri at fßa framleitt feska fiskin undan, so hann kann avskipast til tÝ­ina.

Ta­ kemur tÝ ofta fyri, at sendingar fara av landinum, uttan at s°lan er endaliga greidd. Nřggju reglurnar gera, at hetta ikki ver­ur m°guligt, tÝ eitt kilotal skal veitast 24 tÝmar innan frßfer­. ═ dag ver­ur gˇ­tiki­, at ˙tflytarar savna minni sendingar til fleiri mˇttakarar, solei­is at ein spedit°rur er mˇttakari, og hesin avgrei­ir minnu sendingarnar vÝ­ari. ┴ henda hßtt nřtist bert eitt sett av pappÝrum (toll- og heilsufr°­iligum vßttanum). Flutningsfel°gini hava gj°rt vart vi­, at henda mannagongd ikki er Ý samsvari vi­ tulkingina hjß myndugleikunum, og tÝ er vŠntandi, at kravi­ frameftir ver­ur, at eitt sett av skj°lum skal fylgja hv°rjari sending.

Ein avlei­ing av hesum - og m°guliga °­rum broytingum Ý reglunum - kann ver­a, at f°roysk virkir stovna dˇtturfel°g Ý ES, solei­is at v°ran fyrst ver­ur seld til hesi. Hetta merkir, at bŠ­i virksemi og kapitalur fer av landinum.

VÝsandi til grein 54, 2. stk. Ý tingskipan F°roya L°gtings vi­mŠla undirrita­u tingmenn, at hjßlagda uppskot kann koma til vi­ger­ar.

Ey­un Vider° Jˇanis Nielsen Jˇgvan ß Lakjuni
Ëli Breckmann Katrin D. Johansen Jßkup Suni Joensen
R˙na Sivertsen Sßmap P. Ý Grund Jˇgvan Durhuus
Signar ß Br˙nni Heini O. Heinesen Finnur Helmsdal
Hildur Patursson Hergeir Nielsen Alfred Olsen
He­in Mortensen Edmund Joensen Lisbeth L. Petersen

Vilhelm Johannesen

1. vi­ger­ 26. aprÝl 2000. Mßli­ beint Ý fÝggjarnevndina, sum tann 3. mai 2000 leg­i fram soljˇ­andi

┴ l i t

Mßli­ er lagt fram av landsstřrinum tann 13. aprÝl 2000 og eftir 1. vi­ger­ tann 26. aprÝl 2000 beint Ý fÝggjarnevndina.

FÝggjarnevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum 27. og 28. aprÝl og 1. mai 2000. Undir vi­ger­ini hevur nevndin havt fund vi­ H°gna Hoydal, landsstřrismann Ý undirvÝsingar- og mentamßlum. A­alstjˇrin og fÝggjarstjˇrin Ý UndirvÝsingar- og mentamßlastřrinum vˇru ß fundinum saman vi­ landsstřrismanninum.

Eykajßttanini, s°kt ver­ur um til grein 6. Vinnumßl, er ein avlei­ing av l°gtingsmßli nr. 104/1999: Uppskot til samtyktar um gˇ­kenning av tilmŠli frß 16. mars 2000 frß heilsufr°­iliga undirbˇlkinum F°royar-EF. Upplřst ver­ur, at landsstřrisma­urin Ý vinnumßlum mß seta fˇlk burturav at gera lˇgir, reglur og skipanir Ý sambandi vi­ Ýskoytissßtmßlan um heilsufr°­iliga avtalu vi­ ES. Metti kostna­urin av hesum arbei­i er 1 miˇ. kr. Undir sundurgreina­u Štlanini, konto 6.11.1.06 Vinnumßlastřri­ (Rakstrarjßttan) ver­a 500.000 kr. settar av ß undirkonto 11, l°nir v.m., og 500.000 kr. ß undirkonto 14, keyp av v°rum og tŠnastum. FÝggjarnevndin undrast ß, at ney­ugt ver­ur at fara ˙t um umsitingina Ý Vinnumßlastřrinum at fßa serk°na hjßlp til hetta arbei­i­. Nevndin tekur undir vi­, at eykajßttanin ver­ur givin, treyta­ av, at L°gtingi samtykkir tingmßl nr. 104/1999, og at jßtta­i peningurin bara ver­ur nřttur til hetta endamßl.

Undir grein 7 ver­ur m.a. skoti­ upp at flyta 200.000 kr. frß fˇlkask˙lanum til privatar sk˙lar. Landsstřrisma­urin hevur upplřst, at stu­ulin til privatar sk˙lar av misgßvum ikki var­ hŠkka­ur samsvarandi hŠkkingini av l°num og eftirl°num. Stu­ul ver­ur veittur til 85% av gˇ­kendum lŠraral°num. Nevndin ger vart vi­, at um nŠmingar flyta frß privatum sk˙la yvir til fˇlkask˙lan sk˙laßri­ 2000/2001, ver­ur ney­ugt aftur at hŠkka jßttanina til fˇlkask˙lan Ý samsvari vi­ tali­ av nŠmingum, i­ flyta.

Landsstřrisma­urin Ý undirvÝsingar- og mentamßlum hevur lati­ nevndini broytta vi­merking til konto 7.23.2.01. Fˇlkask˙lin (Rakstrarjßttan). Vi­merkingin skal vera soljˇ­andi:"Av misgßvum var­ jßttanin til privatar sk˙lar ikki hŠkka­ Ý 2000. Henda jßttan skal vera 85% av lŠraral°num. Fyri ikki at noy­ast at skerja virksemi hjß privatum sk˙lum Ý heyst, og solei­is m°guliga koma at ver­a ors°k til, at nŠmingar mugu skifta sk˙la, ver­a kr. 200.000,- fluttar av fˇlkask˙lajßttanini til privatar sk˙lar."

Vi­ hesum vi­merkingum mŠlir ein samd nevnd L°gtinginum til at samtykkja uppskot landsstřrisins.

2. vi­ger­ 5. mai 2000. Uppskoti­ samtykt 31-0-0. Uppskoti­ fer solei­is samtykt til 3. vi­ger­.

3. vi­ger­ 9. mai 2000. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 32-0-0. Mßli­ avgreitt.

Ll.nr. 75 frß 17.05.2000