Frßgrei­ing um ˙tb˙gvingar- og granskingarpolitikk Ý smb. v. sjßlvstřrisverkŠtlanina

 

101-3  Frßgrei­ing sambŠrt ž 51, stk. 4, Ý tingskipanini um rß­legging av ˙tb˙gvingar- og granskingarpolitikki Ý framtÝ­ini Ý sambandi vi­ sjßlvstřrisverkŠtlanina

┴r 1999, 16. november, leg­i Signar ß Br˙nni, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

Frßgrei­ing
til
a­alor­askiftis

Landsstřrisma­urin Ý undirvÝsingar- og mentamßlum leggur vi­ hesum fram ßlit frß ┌tb˙gvingarpolitikknevndini, bind 1 og 2, til tingsins vi­ger­, saman vi­ frßgrei­ing landsstřrismansins.

F°royskur f°rleiki

Inngangur:
Vit eru ikki bara ßvegis inn Ý eitt nřtt ßrt˙sund, men vit eru eisini ßvegis inn Ý eitt nřtt og anna­ samfelag, ta­ vit nevna vitanarsamfelagi­. Ta­ eru nˇgvir spurningar , i­ ver­a settir Ý hesari skiftistÝ­: hv°rji kr°v setur ta­ nřggja samfelagi­, kunnu vit liva upp til tey nřggju kr°vini o.s.fr.

Eingin ors°k er fyri at st˙ra. Samfelagsmenningina eru vit sjßlvi vi­ til at mynda. ěll hava vit samßbyrgd fyri framtÝ­arsamfelagnum, og ta­ er ikki minst galdandi fyri °ll tey, sum fßast vi­ at ˙tb˙gva tey nŠstu Šttarli­ini.

Ein nevnd hevur lati­ ˙r hondum eitt ßlit um ein komandi ˙tb˙gvingarpolitikk, i­ hevur til endamßls at sameina ˙tb˙gving, gransking og vinnulÝv. Eisini tekur ßliti­ st°­i Ý sjßlvstřris-verkŠtlanini. Hetta er fyrstu fer­, at vit fßa eitt slÝkt ßlit, i­ setur or­ ß ein ˙tb˙gvingarpolitikk. Ta­, sum kanska er serstakt Ý hesum f°ri, er, at gransking og ikki minst vinnulÝv er tiki­ vi­. Hetta haldi eg er sera ßhugavert, serliga vi­ atliti at tÝ uppgßvu sum sk˙laverki­ hevur, nevniliga at brynja nŠmingarnar til eitt lÝv uttanfyri sk˙lan. ┴liti­ vÝsir eisini ß nakrar ra­festingar innan undirvÝsing og gransking, i­ eiga at leggja lunnar undir ein meira sjßlvberandi b˙skap. Hetta hevur altÝ­ ßhuga, og ikki minst Ý hesum d°gum, tß um sjßlvstřrislei­ rŠ­ur.

═ ßlitinum ver­ur endamßli­ hjß ˙tb˙gvingar- og granskingarverkinum lřst solei­is:

Hetta eru sjˇnarmi­, sum eg taki fult undir vi­. Eg haldi, at hetta er ta­ grundarlag, sum vit mugu byggja okkara ˙tb˙gving og gransking ß.

Bygna­ur:
Vit hava arva­ eina sk˙laskipan, sum er laga­ til eitt samfelag, sum er 100 fer­ir st°rri enn okkara. ═ dag er henda skipan ofta stirvin og ˇli­ilig, og hon nřtir ikki Ý nˇg stˇran mun teir fyrimunir, sum eru Ý einum so lÝtlum samfelag sum okkara. Vit hava eina skipan, sum Ý okkara h°pi ofta tykist avmarkandi, tÝ hon ikki er laga­ eftir okkara veruligu fyrimunum.

Okkara sk˙laverk er ungt. Vit yvirtˇku ikki fyrisitingina av sk˙laverkinum fyrr enn Ý 1979 og b˙skaparliga ßbyrgdin var­ ein veruleiki Ý 1988, tß i­ heildarveitingin (blokkstu­ulsskipanin) kom. Ikki fyrr enn Ý 1988 gj°rdist ßbyrgd okkara verulig, t.e. fyri gˇ­um 11 ßrum sÝ­ani.

Samstundis sum vit stigvÝst fara at laga okkara sk˙laskipan vi­ st°rri st°­i Ý egnum vi­urskiftum, er ney­ugt at tryggja teir f°rleikar, sum ver­a kravdir Ý vitanarsamfelagnum, og at ˙tb˙gvingarverki­ livir upp til hesar. Hetta setur stˇr kr°v til ta f°roysku ˙tb˙gvingarskipanina.

Okkara sk˙lar eru Ý dag spjaddir kring landi­. Fˇlkask˙larnir – 61 Ý tali – liggja so nŠr borgarunum sum gj°rligt, me­an mi­nßmssk˙larnir/vinnusk˙larnir eru Ý Nor­oyggjum (Tekniski sk˙li, Sjˇmanssk˙li, HF-skei­), Kambsdali (Handilssk˙li, Studentask˙li og HF-skei­), Tˇrshavn (Studentask˙li og HF-skei­, Handilssk˙li, Teknski sk˙li, Sjˇmanssk˙li og Maskinmeistarask˙li), Vestmanna (Fiskivinnusk˙li) og Su­uroy (Studentask˙li).

Skulu vit fßa skapt eitt veruligt sk˙laumhv°rvi, er ney­ugt vi­ eini ßvÝsari samskipan solei­is, at sk˙larnir fßa m°guleika at menna seg, bŠ­i innan egi­ °ki og tv°rtur um sk˙laslag. TÝ er ney­ugt at skipa hesar sk˙lar Ý °kispartar, t.d. at fˇlkask˙larnir uttan framhaldsdeild ver­a samskipa­ir Ý st°rri mun runt um fˇlkask˙lar, sum hava framhaldsdeild. ┴ mi­nßmssk˙la°kinum kundu °kini veri­ Nor­oyggjar/Eysturoy, Mi­sta­ar°ki­ og Su­uroy.

Vit hava so vi­ og vi­ fingi­ f°royska lˇggßvu innan flest allar ˙tb˙gvingar. Hesar lˇgir hava Ý stˇran mun tiki­ st°­i Ý samsvarandi donskum lˇgum. TÝ­in er komin hagar til, at vit n˙ laga lˇggßvuna uppaftur meira til okkara samfelag, so at vit fßa eitt sk˙laverk sum hevur st°­i Ý okkara samfelag vi­ teimum fyrimunum, sum eitt lÝti­ samfelag hevur.

Fyri at tryggja hv°rjum sk˙la sŠr so gott grundarlag fyri menning, sum ta­ er gj°rligt, ver­a stig tikin til at skipa fyri eini dygdarmenningarskipan innan °ll sk˙lasl°g. Seinni ver­ur henda skipan bygd ˙t til at ver­a ein skipan, sum eisini veitir m°guleikar fyri, at sk˙lar kunnu menna hv°nn annan.

Tillaging til samfelagsins t°rv
Ney­ugt ver­ur Ý st°rri mun at taka st°­i Ý okkara samfelagst°rvi, tß i­ vit velja at seta ˙tb˙gvingar ß stovn. TŠr ˙tb˙gvingar vit hava Ý dag, serliga ß mi­nßmsstigi, eru Ý stˇran mun skaptar til eitt samfelg, sum er munandi st°rri enn okkara. TÝ ver­ur ney­ugt stigvÝst at laga okkara ˙tb˙gvingar solei­is, at st°­i­, Ý st°rst m°guligan mun, ver­ur Ý okkara samfelagi.

Ney­ugt ver­ur eisini at taka st°­u til, hv°rjar ˙tb˙gvingar vit vilja hava her ß landi, og ß hv°rjum stigi tŠr skulu ver­a.

Altjˇ­agering
═ sambandi vi­, at okkara ˙tb˙gvingar Ý framtÝ­ini koma at taka st°­i Ý okkara egna samfelagi og harvi­ eisini ver­a f°royskar burturav, er ney­ugt at tryggja, at tŠr eisini ver­a formliga vi­urkendar Ý °­rum londum. Talan er longu Ý dag um felags nor­urlendskar skipanir, har londini gˇ­kenna sÝnßmillum ˙tb˙gvingar. Stig ver­a beinanvegin tikin til at tryggja lutt°ku Ý hesum skipanum. Hetta skuldi f°rt vi­ sŠr, at okkara ˙tb˙gvingar ver­a gˇ­kendar Ý °llum Nor­urlondum og harvi­ eisini rokki­ ˙t um hesi lond.

Fyri at tryggja okkara ˙tb˙gvingum so dygdargott st°­i sum gj°rligt, ver­a stig tikin til – eftir at dygdarmenningin Ý sk˙laverkinum hevur virka­ Ý n°kur ßr – at fßa Ý lag eina altjˇ­a meting av f°royska ˙tb˙gvingar- og granskingarverkinum solei­is, at ein altjˇ­a samanbering kann ver­a framd.

Fyri at tryggja okkara ungfˇlki undir ˙tb˙gving, ver­ur ein altjˇ­a skrivstova sett ß stovn, i­ m.a. skal virka sum savningarsta­ur fyri vitan um ˙tb˙gvingar-, granskingar- og stu­ulsm°guleikar uttan fyri F°royar.

B˙skapur
Sum st°­an er Ý dag, ganga alt fleiri longri og longri Ý sk˙la. Hetta er at fegnast um, tÝ °ktur kunnleiki hjß einstaka borgaranum er vi­ at tryggja okkara samfelag Ý kappingini vi­ onnur lond og harvi­ st°­u okkara sum framkomi­ samfelag. Ney­ugt ver­ur eisini at bera so Ý bandi, at allir borgarar fßa h°vi til at taka lut Ý lÝvlangari lŠru (lŠra alt lÝvi­). ┴sannast mß, at politiski myndugleikin eigur at skapa fyritreytir fyri hesum og at tryggja, at henda menning alsamt sleppur at halda fram Ý so stˇran mun sum gj°rligt.

Broytingarnar Ý skipanini fara ikki Ý sjßlvum sŠr at kosta meira, men bera helst Ý sŠr, at meira fŠst fyri peningin. ═ tann mun ta­ ber til, eigur at ver­a b°tt um virkisf°ri­ Ý undirvÝsingarverkinum.

Samanumtiki­ ver­ur ney­ugt at ˙tvega sk˙laverkinum eitt fÝggjarligt grundarlag, sum kann tryggja, at nevndu Štlanir kunnu ver­a framdar. Skal menningin hjß einstaka borgaranum ver­a tryggja­, er ney­ugt at veita undirvÝsingarverkinum fÝggjarligar fyritreytir fyri hesum.

NŠmingurin Ý mi­deplinum 

═ °llum uppalingarstarvi rŠ­ur um

Uppalingin av b°rnunum skal fara fram Ý einum h°pi, har ein heildarskipan er kravd fyri eyga og har tey, sum eru virkin Ý uppalingarstarvinum, vita av hv°rjum °­rum.

Ta­ rŠ­ur m. a. um at tryggja barninum eitt so lagaligt skifti frß gerandisdegnum uttan fyri sk˙lan til tann dagin, tß i­ ta­ fer Ý sk˙la. Samstarvi­ millum heim og sk˙la mß vera komi­ Ý lag, ß­renn barni­ trÝnur inn Ý sk˙lan.

Dentur skal ver­a lagdur ß at skipa nŠmingalaga­ar undirvÝsingargongdir, har tann einstaki nŠmingurin er Ý mi­deplinum og sleppur at virka ß tÝ undirvÝsingarst°­i, har hann veruliga er staddur, samstundis sum lŠrarin skipar so fyri, at nŠmingurin fŠr nřggjar avbjˇ­ingar so hv°rt, sum lŠringin tekur seg fram. NŠmingurin eigur at kenna seg tryggan Ý samveru vi­ lŠraran. Ein a­aluppgßva lŠrarans er at skapa ßlit millum nŠming og lŠrara. Tß fer betur at bera til at skipa nŠmingalaga­ar undirvÝsingargongdir.

Sk˙lans lei­sla skal skipa so fyri, at °ll rß­legging um undirvÝsingina skal ver­a gj°rd Ý einum heildarh°pi vi­ atliti at f°rleika nŠmingsins.

Dentur skal ver­a lagdur ß, at sk˙lans lei­sla fŠr umst°­ur til at ˙tinna nßmsf°­iliga lei­slu.

UndirvÝsingarhßtturin hevur stˇra ßvirkan ß einstaka nŠmingin. Hesum ver­ur sk˙lin at geva ans Ý sÝnum undirvÝsingarstarvi. Spurningurin er, um sk˙lanum ver­a veittar umst°­ur til tess, og hvussu tŠr ver­a veittar honum?

Ein fortreytin fyri menning nŠmingsins er, at skapandi evni nŠmingsins ikki ver­a darva­ Ý stir­na­um formum og myndlum, men at nŠmingurin fŠr h°vi at venja sÝni evni til sjßlvst°­uga meting, st°­utakan og virkan, og at nŠmingurin b˙nast Ý treysti til sÝn sjßlvs og teir m°guleikar, sum eru Ý felagsskapinum.  

Ney­ugt er at tryggja, at samsvar ver­ur millum ž 12 Ý heimsyvirlřsingingini, sum F°royar hava sÝn lut Ý, um rŠttindi barna og uppalingarstarvi­:

"Barni­ hevur rŠtt til at hava sÝna ßsko­an, sum tann vaksni skal geva sŠr far um og vir­a"!

═ l°gtingslˇgini um fˇlkask˙lan eru nevndu sjˇnarmi­um tikin vi­, har ta­ m.a. ver­ur sagt: "┴setingin av arbei­sformum, -hßttum og evnisvali skal Ý mestan mun fara fram Ý samstarvi millum lŠrararnar og nŠmingarnar".

Ta­ er ey­sŠ­, at barni­/nŠmingurin skal kenna seg Ý einum heildarh°pi, og at tey, sum eru um barni­(nŠmingin), kenna sÝn lut Ý so mßta og tryggja barninum m°guleika fyri slÝkum lŠruumst°­um, at barni­ veksur upp undir tryggum korum og javnt og samt fŠr avbjˇ­ingar at kanna seg sjßlvt og umheimin. Ta­ skßkskriva­a er partur av uppskoti um innihaldi­ Ý virki forsk˙lans, sum landsstřrisma­urin vi­ heimild Ý l°gtingslˇgini um fˇlkask˙lan kann loyva kommununum at seta ß stovn.

Tß i­ rß­lagt ver­ur um undirvÝsingina er ney­ugt, at ta­ ver­ur gj°rt og laga­ til t°rv og fortreytir hjß tÝ einstaka nŠminginum, samstundis sum lŠrarin gevur nŠminginum menningarlÝkindi. Tß i­ sagt ver­ur, at hv°r nŠmingur hevur sÝn t°rv, ver­ur samstundis sagt, at lŠrarin mß Ý starvi sÝnum, umframt at hava vanligt samskifti vi­ foreldur, eisini hava samskifti um nŠmingin vi­ onnur, sum hava serligan fakligan f°rleika. Ta­ skal ver­a eitt samsskifti Ý brei­um h°pi, har nŠmingurin er Ý mi­deplinum.

Sk˙lalei­arin hevur ta fyrisitingarligu og nßmsfr°­iligu lei­sluna av sk˙lanum og ßbyrgdina av virksemi sk˙lans. Vi­ alt st°rri kr°vum um nßmsfr°­iliga lei­slu, mugu rß­ ver­a funnin fyri m°guleikum at geva sk˙lalei­arum betri umst°­ur at lei­a og at seta sŠr mßl Ý gerandisdegnum. Sk˙lalei­aranum eigur harumframt at ver­a givi­ h°vi til ß ymiskan hßtt at menna sÝn lei­sluf°rleika.

UndirvÝsingarhßtturin hevur stˇra ßvirkan ß undirvÝsingardygdina. Sk˙lin hevur ßbyrgdina av undirvÝsingardygdini. Tilelving nŠmingsins er tř­um knřtt at undirvÝsingarhßtti lŠrarans. Hetta mß lŠrarin hava Ý huga Ý sÝnari undirvÝsingarfyrireiking og saman vi­ nŠmingunum gera av, hv°r undirvÝsingarhßttur er bestur til tess at fremja undirvÝsingina Ý tÝ ßvÝsa f°rinum. LŠrarin skal hava f°rleika til at nřta ymsar undirvÝsingarhŠttir.

═ fˇlkask˙lanum skal m°guleiki ver­a givin fyri at fremja royndarvirksemi og nßmsfr°­iligt menningararbei­i. Nßmsrß­gevi virkar Ý Fˇlkask˙ladeildini til tess at fremja nevnda virksemi. Eitt ßvÝst vikutÝmatal ver­ur hv°rt sk˙laßri­ ßsett til fremjanina. Ta­ er ney­ugt at geva °­rum sk˙lum enn fˇlkask˙lanum m°guleika til tess at fremja ymiskt royndarvirksemi og nßmsfr°­iligt menningararbei­i.
Sk˙lin skal menna skapandi evni nŠmingsins. ═ spŠli og leiki sŠr barni­ m°guleikar. Hugflog og spŠl/leikur eru knřtt hv°rt at °­rum. Fˇlkask˙lin mß ßsanna henda veruleika Ý sÝnum gerandisdegi. 

Samskipan Ý °llum sk˙laverkinum, bŠ­i vatnrŠtt og lodrŠtt
Tann einstaki sk˙lin arbei­ir Ý dag sera einsamallur og eigur Ý st°rri mun at fßa gle­i av teimum m°guleikum, sum liggja Ý samstarvi vi­ a­rar sk˙lar. Samskipan vatnrŠtt og lodrŠtt merkir solei­is Ý hesum h°pi, at dentur ver­ur lagdur ß at menna samstarvi­ millum sk˙lar ß sama st°­i og vi­ sk˙lar og stovnar, sum nŠmingarnir koma frß ella fara vÝ­ari til, me­an teir eru undir ˙tb˙gving.

Eitt vatnrŠtt samstarv tv°rtur um sk˙lam°rk kann f°ra vi­ sŠr, at tŠr royndir, sum einstaki sk˙lin ger sŠr, koma °­rum sk˙lum til gˇ­ar og geva Ýblßstur til menning av °llum sk˙laverkinum. Samstarv millum sk˙lar og lŠrarar innan °ki sum t.d. kunningart°kni – KT, felagslŠrugreinir og nßmsfr°­iligt arbei­i kann viga upp fyri teimum smßu eindunum, har lŠrararnir oftast hava eitt lÝti­ fakligt og nßmsfr°­iligt umhv°rvi. Mßli­ er at fremja eina samstarvsmentan, har sk˙lalei­slan og lŠrarin ikki bert samlÝkast vi­ tann einstaka sk˙lan, men kenna seg sum ein part av allari ˙tb˙gvingarskipanini.

Ein loddrŠtt samskipan skal tryggja eitt lagaligt skifti millum dagstovn, fˇlkask˙la, mi­nßmssk˙la og hŠgri ˙tb˙gving til frama fyri nŠmingin, foreldur og sk˙lan. ═ trß­ vi­ mßlsetningin um at seta nŠmingin Ý mi­depilin, skal skifti millum stovnar og sk˙lar merkjast av, at tann sk˙lin, sum tekur vi­, er f°rur fyri at taka st°­i Ý tÝ vitan og teimun royndum, sum nŠmingurin hevur, og byggja vÝ­ari ß hesar.

Vit hava Ý dag serkunnleika innan nˇgv °ki ß undirvÝsingar- og granskingarstovnunum, sum ikki ver­ur gagnnřttur Ý nˇg stˇran mun. Samskipanin av sk˙laverkinum er tÝ ein li­ur Ý at skapa umst°­ur fyri undirvÝsingar- og granskingarstovnar til at ßtaka sŠr ta třdningarmiklu uppgßvuna sum vitanardeplar Ý einum samfelagi Ý st°­ugari menning. Uppgßvan hjß einum vitanardepili kann t.d. ver­a at eftir˙tb˙gva arbei­smegina til broyttar umst°­ur Ý altjˇ­a samfelagnum, har ta­ menniskjaliga tilfeingi­ kemur at hava st°rri og st°rri třdning fyri kappingarf°ri­. Eisini kunnu ta­ lokala vinnulÝvi­ og einstakir persˇnar fßa h°vi til at leita sŠr upplřsingar og serkunnleika innan ßvÝs °ki, sum vitanardepilin hevur t°kan.

Ein třdningarmikil tßttur Ý mentanarsamfelagnum eru fel°gini og stovnarnir, i­ seta sÝn dßm ß mentanarlÝvi­ ß sta­num. Virksemi teirra fatar bŠ­i um frÝtÝ­ar- og arbei­slÝv. Ta­ rŠ­ur um, at allir partar fata tann třdning, sum samveru- og virkism°gleikarnir hava tv°rtur um ßhugamßl og aldursbˇlkar. Bygdask˙lin kann gerast mi­depilin Ý slÝkum mentanarstarvi, har ta­ ver­ur m°guligt at samstarva um felags ßhugamßl uttan mun til ˙tb˙gving og aldur, at fßa eitt ßvÝst samband millum vinnulÝv, felagslÝv og undirvÝsing og ikki minst at nřta ta­ vitanarnet, sum er t°kt Ý sk˙lunum.

═t°kilig stig

Fleiri dagstovnar eru settir ß stovn ymsasta­ni Ý landinum. Til tess at tryggja eitt so lagaligt skifti millum dagstovn og fˇlkask˙la til frama fyri barni­ (nŠmingin), foreldrini og sk˙lan/lŠrararnar ver­ur mŠlt til, at teir pedagogar, sum eru um elstu b°rninini Ý dagstovnunum, Ý so gˇ­ari tÝ­ sum gj°rligt Ý samstarvi vi­ teir lŠrarar, i­ skulu vera um somu b°rn, tß i­ tey ver­a nŠmingar Ý fˇlkask˙lanum, fyrireika tey til fˇlkask˙lan Ý samstarvi vi­ vi­komandi lŠrarar. Samstarvi­ millum dagstovn og sk˙la eigur Ý ßvÝsan mun at halda fram alla sk˙labyrjanina.

Nevnast kann eisini, at 9. flokkur formliga gevur atgongd til mi­nßms˙tb˙gving, og teir nŠmingarnir, sum hava f°rleika til at fara ß mi­nßmssk˙la, eiga at fara vÝ­ari uttan at fara Ý 10. flokk. 10. flokkur skal ver­a eitt tilbo­ til teir nŠmingar, sum ikki rŠttliga vita , hvat teir ynskja, og til at menna teirra serligu evni t.d. innan list, tˇnleik ella t°kni Ý tÝ nřggju breytaskipanini.

GRANSKINGARPOLITIKKUR OG HĂGRI ┌TB┌GVING

Ein f°royskur granskingarpolitikkur
F°royskur granskingarpolitikkur eigur at ver­a mynda­ur ß st°­i Ý egnum fortreytum, landi, fˇlki, mentan og nßtt˙ru. Gransking og hŠgri ˙tb˙gving hanga saman. Granskingarpolitikkur eigur tÝ Ý stˇran mun at ver­a tilevna­ur vi­ atliti at hŠgri akademiskari ˙tb˙gving.

HugvÝsindi, samfelagsvÝsindi eins og nßtt˙ruvÝsindi hava stˇran třdning fyri tjˇ­ina, hennara samleika og menning. F°roya mßl, mentan, bˇkmentir og s°ga eru samleikafak°ki, i­ hava serstakan třdning, tÝ hesi °ki eru meira enn onnur vÝsindi vi­ til halda mentan okkara uppi. Ta­ er tÝ ein sjßlvs°gd fortreyt, at hesi °ki ver­a ra­fest h°gt og ßhaldandi ver­a styrkt, og at teimum ver­a tryggja­ir menningarm°guleikar. Gransking ß h°gum altjˇ­a stigi er ein av mongum fortreytum fyri vinnuligari og samfelagsligari menning. Royndir frß okkara grannalondum vÝsa, at nřskapan og °kt granskingarvirksemi hanga saman og tŠr vÝsa, at nřskapan og °kt granskingarvirksemi hava f°rt til, at nřggjar vinnur, i­ ikki eru knřttar at nßtt˙rutilfeinginum, hava ment seg. Vi­ hesum givnu fortreytum Ý huga ver­ur hildi­, at ta­ hevur alstˇran tjˇ­skaparligan og samfelagsligan třdning, at ta­ n˙ ver­ur tilevna­ur ein f°royskur granskingarpolitikkur, i­ samstundis fevnir um ein politikk fyri hŠgri ˙tb˙gvingar. Ta­ er somulei­is vi­ hesum Ý huga, at ßliti­ frß ˙tb˙gvingarpolitikknevndini ver­ur lagt fyri F°roya l°gting til umr°­u. Umr°­an og ßliti­ frß nevndini fara at mynda st°­i­ undir politikkinum.

H°vu­smßl fyri f°royskum granskingarpolitikki eru Ý fyrsta lagi at skapa eitt haldgott vitanarst°­i­ Ý samfelagnum at nřta sum grundarlag fyri skilagˇ­um avger­um, sum tryggja menning og varandi loysnir, solei­is at mest fŠst burtur ˙r F°roya rÝkasta og longst varandi tilfeingi: viti og ßrŠ­i fˇlksins. I °­rum lagi eigur mßli­ at vera at skapa m°guleikar fyri, at lŠrdur hßsk˙li (Frˇ­skaparsetur F°roya) til eina og hv°rja tÝ­ er f°rur fyri at veita teimum lesandi frßlŠru og ßvÝsar ˙tb˙gvingar ß altjˇ­a akademiskum stigi.

Ein tř­andi fortreyt at r°kka hesum mßlum er at reka ein granskingarpolitikk, i­ skapar gˇ­ar og mennandi karmar um vi­komandi ˙tb˙gvingar ß akademiskum stigi, i­ skapar gˇ­ar karmar um gransking og granskingarumhv°rvi og sum tryggjar menning herundir formi­ling av f°royskum granskingar˙rslitum. F°roysk gransking skal hŠkka okkara vitan um landi­, fˇlki­, fˇlksins lÝv og mentan, treytir fyri lÝvi Ý okkara landi og fyri menning vinnulÝvsins. Ein mi­vÝsur granskingarpolitikkur kann solei­is gerast ein tř­andi fortreyt fyri menning og vŠlfer­ Ý F°royum – ein mi­vÝsur granskingarpolitikkur er samstundis ein vi­urkenning av tÝ třdningi, gransking hevur Ý hesum samanhangi.

═t°kilig stig
Til tess at r°kka hesum mßlum er ney­ugt at or­a eina Ýt°kiliga verksetingarŠtlan (strategi), i­ m.a. fevnir um eina mi­vÝsa Štlan fyri hŠgri ˙tb˙gving, menning og gransking. Henda Štlan eigur at byggja ß nakrar givnar fortreytir. Hetta merkir eitt n˙,

VÝ­ari Štli eg:

Meira Ýt°kiligt eigur at ver­a fari­ til verka ß tann hßtt, at ney­uga lˇggßvuarbei­i­ ver­ur sett Ý verk sum skjˇtast. Henda lˇggßva eigur sum nevnt at fevna um Frˇ­skaparsetri­, granskingarstovnar og s°vnini. SÝ­an eigur menningarŠtlan setursins at ver­a endursko­a­ vi­ atliti at tilmŠlunum Ý ˙tb˙gvingarpolitikkßlitinum og teimum sjˇnarmi­um, i­ fara at koma fram undir vi­ger­ini ß l°gtingi. Somulei­is eiga menningarŠtlanir at ver­a gj°rdar fyri teir stovnar og s°vn, sum Ý dag sambŠrt lˇggßvu inna gransking og sum framvegis eiga at hava skyldu at granska. Hesar menningarŠtlanir ver­a gj°rdar vi­ st°­i Ý ˙tb˙gvingarpolitikkßlitinum og einum komandi ßliti um mentnarpolitikk. Ătlaninar eiga at fevna um grei­ mßl fyri virksemi stovnanna/savnanna og Ýt°kiligar verksetingarŠtlanir fyri hesi mßl. Eitt ambo­, i­ eigur at ver­a umhugsa­ Ý hesum sambandi er mßl og rammustřringssßttmßlar.

Alt hetta krevur skipa­ samstarv millum ymisk a­alstřri. Hetta krevur nřtt og Ýt°kiligt skipa­ samstarv millum stovnar og s°vn sÝnamillum og stovnar/s°vn og lŠrdan hßsk˙la. Hetta samstarv eigur at fevna um gransking, ˙tb˙gving og formi­ling av granskingar˙rslitum. Hetta samsatarv eigur eisini at ver­a framt vi­ atilti at mentanarpolitikkinum. Ver­ur gingi­ eftir hesari lei­ vi­ ney­turviligum fyriliti fyri teimum sjˇnarmi­um, sum fara at koma fram undir or­askiftinum og tingvi­ger­ini, so skuldu gˇ­ar vˇnir veri­ um, at f°roysk gransking og hŠgri ˙tb˙gving fara at mennast og blˇma Ý nřggju °ldini til frama fyri allar partar av samfelagnum – vinnulÝv, land og ta­ fˇlk, i­ her b˙leikast.

At enda
Vi­ hesum leggja eg ßliti­ "F°royskur f°rleiki", bind 1 og bind 2, fyri L°gtingi­ til or­askifti. Eg vˇni at vit fßa eitt breitt og veruligt or­askifti, sum byggir ß framskygni. Ta­ er umrß­andi fyri okkum, sum fßast vi­ ˙tb˙gvingar- og granskingarmßl, at fßa eina grei­a ßbending um, hvat L°gtingsins sjˇnarmi­ ß hesum °ki er. Eg vˇni, at allir tingmenn vilja gera sÝtt til hetta.

Bygna­ur og innihald

    Egin skipan    
     

Ătlan

 
Mi­firring           Mi­savnan ß sta­num
       
    Eftirger­ av tÝ donsku skipanini    

Mynd 1: Broyting Ý bygna­i, frß eftirger­ til egna skipan og frß mi­firring til mi­savnan ß sta­num

Sum st°­an er Ý dag, tekur okkara skipan sum heild st°­i Ý donskum skipanum, samstundis sum sk˙larnir liggja meira fyri seg sjßlvar. Kˇsin er sett Ý mˇti stigvÝsum arbei­i fram mˇti egnari skipan og st°rri mi­savnan ß sta­num.

┴ tingfundi 23. november 1999 var a­alor­askifti um mßli­. Mßli­ avgreitt.