20  Uppskot til  rÝkislˇgartilmŠli um broyting Ý revsilˇgini (Forbo­ mˇti at gera mun ß fˇlki vegna "kynsliga orientering")

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. Or­askifti vi­ 1. vi­ger­
D. Nevndarskj°l
E. ┴lit
F. 2. vi­ger­ (Or­askifti­ riggar ikki)
G. Broytingaruppskot
H. 3. vi­ger­
I. Or­askifti vi­ 3. vi­ger­

┴r 2006, 17. oktober, l°gdu tingmenninir Finnur Helmsdal og Annita ß FrÝ­riksm°rk, vegna seg sjßlvi fram soljˇ­andi

U p p s k o t

 

til

 

rÝkislˇgartilmŠli um broyting Ý revsilˇgini (Forbo­ mˇti at gera mun ß fˇlki vegna ökynsliga orienteringö)

 

MŠlt ver­ur rÝkismyndugleikunum til at seta Ý gildi fyri F°royar soljˇ­andi kongliga fyriskipan:

 

ôAnordning om delvis ikrafttrŠden for FŠr°erne af lov om Šndring af borgerlig straffelov og lov om forskelsbehandling pň grund af race m.v. (Forbud mod diskrimination pň grund af seksuel orientering) 


 

I medf°r af ž 4, stk. 1 i lov nr. 357 af 3. juni 1987 om Šndring af borgerlig straffelov og lov om forbud mod forskelsbehandling pň grund af race m.v.[1] sŠttes ž 1 i kraft for FŠr°erne i f°lgende affattelse:

 

ž 1

 

I straffeloven, jf. lovbekendtg°relse nr. 215 af 24. juni 1939, som senest Šndret ved anordning nr. 134 af 2. marts 2004, foretages f°lgende Šndring:

 

I ž 266 b Šndres ordene ôeller troö til: ô,tro eller seksuelle orienteringö.  

 

ž 2

 

Anordningen trŠder i kraft dagen efter dens kundg°relse i Kunnger­abla­i­.ö

 

 

Vi­merkingar:

═ 1987 var­ samtykt ß Fˇlkatingi, at mannamunsgreinin (antidiskriminasjˇnsgreinin) 266 b  skuldi vÝ­kast solei­is, at hon eisini fevndi um ôkynsliga orienteringö. Ta­ var ikki fjalt fyri n°krum, at h°vu­sors°kin til broytingaruppskoti­ var st°­an hjß samkyndum Ý Danmark tß. Hˇast nˇgvir fˇlkatingslimir um ta­ mundi s°gdu seg ivast nˇgv Ý rŠttleikanum av at lˇggeva ß slÝkan hßtt, var ein meiriluti fyri. Bert tßverandi Fremskridtspartiet og Kristiligt Folkeparti atkv°ddu Ýmˇti.

 

Undir vi­ger­ini mest sum dysta­ust fˇlkatingslimir um at finna upp ß umberingar fyri ikki at atkv°­a fyri uppskotinum. Onkur var rŠddur fyri, at sl˙san bleiv latin upp solei­is, og at n˙ fˇru so teir fyrstu 10-15 bˇlkarnir at koma aftanß fyri at sleppa upp Ý somu lˇgargreinina. Onkur nevndi tey breka­u, onkur tey AIDS-raktu, onkur annar a­rar sj˙krabˇlkar o.s.fr. Tˇ tosa­u tey ivasomu mest um ta­, at slÝk lˇgarßseting kundi fßa avmarkandi třdning Ý mun til tali- og skrivifrŠlsi. Og var­ her hugsa­ mest um, at fj°lmi­larnir fˇru at hava trupulleikar av at skriva og tosa um hesi vi­urskifti, og kanska eina mest, tß ta­ sn˙­i seg um at bera ymiskar ˙tsagnir vi­vÝkjandi samkyndum vÝ­ari. Flestu, sum valdu at lata vera vi­ at atkv°­a Ý mßlinum, s°gdu m°guleikarnar fyri skerdum tali- og skrivifrŠlsi vera h°vu­sors°kina. Tˇ vˇru so at siga °ll fˇlkatingsumbo­ini hinvegin samd um, at ta­ skal ikki bera til at gera mannamun og happa nakran, heldur ikki tey samkyndu. Og ta­ var Ý veruleikanum tann hugsanin, sum vann Ý hesum mßli. Tey, sum ikki atkv°ddu fyri, tey atkv°ddu heldur ikki Ýmˇti, j˙st tÝ tey vˇru grundleggjandi samd vi­ uppskotsstillarunum. Bert fßu fˇlkatingslimirnir Ý Fremskridtspartiet og Kristeligt Folkeparti atkv°ddu sum sagt Ýmˇti. Heldur ikki tey vˇru ˇsamd Ý grundhugsanini, men valdu at siga nei av °­rum ors°kum.

 

Uppskotsstillararnir hava sjßlvandi st°rstu vir­ing fyri skriviľ og talifrŠlsinum, hinvegin hevur tÝ­in sÝ­an 1987 vÝst, at lˇgarbroytingin hevur ikki darva­ donskum fj°lmi­lum Ý at vi­gera hesi vi­urskifti ß fullgˇ­an hßtt.

 

Uppskotsstillararnir eru fult grei­ir yvir, at ein hv°rki kann lˇggeva ella revsa mannamun og happing ˙r f°royska samfelagnum. Hinvegin eru uppskotsstillararnir ivaleysir Ý, at almennu F°royar eiga at koma vi­ grei­um og ivaleysum bo­um um, at mannamunur og happing als ikki ver­ur gˇ­tiki­. Heldur ikki, tß ta­ snřr seg um samkynd.

 

Uppskotsstillararnir halda Ý einum og °llum vi­ tÝ fˇlkatingsliminum, sum Ý 1987 seg­i solei­is:

 

öVit kunnu ikki lˇggeva okkum burtur ˙r  mannamuni og happing. Vit kunnu ikki revsa okkum burtur ˙r mannamuni og happing. Eg haldi, at eykavinningurin av tÝ, vit samtykkja Ý dag, er nˇgv st°rri, nevniliga at or­askifti­ ß tingi um mannamuns- og happingargreinina, or­askifti­, sum fer at koma ˙t millum manna , kann gera sÝtt til, at vitanin um samkynd °kist, at tolsemi­ °kist, og at fˇlk fara at hugsa °­rvÝsi og meira vi­komandi um samkynd.ö

 

Uppskotsstillararnir meta, at mßli­ snřr seg ikki um naka­ kynsligt sum so, ella um hv°r kynshugur er rŠttur ella skeivur, mßli­ snřr seg um at tryggja einum bˇlki n°kur mannarŠttindi. Mßli­ snřr seg um, at vit Ý  L°gtinginum eiga at verja ßvÝs fˇlk mˇti mannamuni og happing. N˙ eru tey nˇgv, sum siga, at tey samkyndu Ý F°royum eru ikki fyri ßgangi, tey ver­a ikki happa­, og at mannamunur ver­ur ikki framdur mˇtvegis teimum. Hesum eru uppskotsstillararnir ikki samdir Ý. Og kann millum anna­ vÝsast ß ymist, sum hendi Ý samband vi­, at samkynd skipa­u fyri rß­stevnu Ý Havn Ý august Ý fj°r.

 

Tey eru eisini nˇgv, sum siga, at Ý F°royum nřtist okkum ikki at hugsa um at verja samkynd vi­ lˇggßvu og °­rum. Hetta tÝ, her eru so fß samkynd Ý landinum. Til hetta er at siga, at ta­ uttan iva eru lutvÝst lÝka nˇgv samkynd Ý F°royum sum Ý °­rum londum. Samkynd Ý F°royum eru heldur einki °­rvÝsi enn hini. Hava vit ilt vi­ at fßa eyguni ß okkara samkyndu, so er ta­ tÝ, tey velja at fjala sÝn kynshug, ella tÝ tey heilt einfalt hava valt at liva hann a­rasta­ni, helst orsaka­ av vantandi vir­ing og tolsemi. Tey eru heldur ikki fß, sum siga, at ôkynslig orienteringö kann sn˙gva seg um so nˇgv anna­ enn samkynd. Onkur hevur nevnt pedofili. Til hetta er stutt at siga, at uppskoti­ bert snřr seg um ôkynsliga orienteringö, sum ikki er revsiverd. Ta­ er ikki revsivert at vera samkyndur, me­an ta­ er rŠttiliga revsivert at vera pedofilur. Annars meta uppskotsstillararnir ta­ vera primitivt og ni­urgerandi at samantvinna samkyndleika og pedofili. Tvey fyribrigdi, sum als einki hava vi­ hv°rt anna­ at gera.

 

Av tÝ at dˇmsvald okkara er danskt, d°ma vit eftir donskum lˇgum. Tˇ eru revsilˇgirnar Ý Danmark og Ý F°royum ikki p˙ra eins. M.a. er umr°dda grein °­rvÝsi Ý F°royum, enn hon er Ý Danmark. Hetta tÝ greinin sum sagt var­ vÝ­ka­ Ý Danmark 1987, me­an ein roynd at fremja somu vÝ­kan Ý L°gtinginum Ý 1988 fyrst elvdi til samgonguslit og sÝ­an miseydna­ist, tÝ bert ein atkv°­a var fyri, tß til stykkis kom.

 

Ta­ tˇk eisini sÝna tÝ­ at b˙na danskar politikarar solei­is, at meiriluti kundi fßast fyri at vÝ­ka grein 266 b Ý revsilˇgini. Tß mannamunsgreinin var­ samtykt ß Fˇlkatingi Ý 1971, vˇr­u fleiri royndir gj°rdar fyri at fßa tey samkyndu uppÝ, men vann hetta ikki frama, og komu tey tÝ ikki vi­ tß. 16 ßr seinni fingu tey samkyndu so r˙md Ý greinini. Fyrsta royndin ß L°gtinginum var Ý 1988, nŠstu fer­ var­ roynt Ý fj°r og so aftur hesa fer­.

 

Uppskoti­ er at kalla meinlÝkt uppskotinum, sum Finnur Helmsdal og Annita ß FrÝ­riksm°rk l°gdu ß tingbor­ 2. november 2005. Eftir trÝggjar vi­ger­ir fall uppskoti­, tß i­ 20 tingmenn hin 20. desember Ý fj°r atkv°ddu Ýmˇti uppskotinum. 12 tingmenn atkv°ddu fyri.

 

Mßli­ k°lna­i ikki av hesi meirilutaavger­ini. Tv°rturÝmˇti. ┴haldandi hevur veri­ kjaka­ um rŠttindini og verjuna hjß hesum minniluta, og n˙ mega vit tÝanverri ßsanna, at hesin parturin av okkara medmenniskjum er komin undir trřst Ý sÝnum gerandisdegi.

 

Uppskoti­ snřr seg Ý sÝnum einfaldni eittans um - vi­ lˇg - at verja ein part av okkara medmenniskjum, og ta­ ßttu °ll vanliga at sŠr komin tingfˇlk at kunna stu­la­ Ý einum parlamenti, i­ heldur seg vera part av framkomna heiminum. Uppskoti­ ver­ur tÝskil lagt fram aftur til tingsins st°­utakan.

 

Neyvari almennar vi­merkingar og vi­merkingar til greinina, tß i­ uppskoti­ var­ lagt fram, or­askiftini undir vi­ger­ini Ý Fˇlkatinginum og nevndarßlit eru at finna Ý FˇlkatingstÝ­indum 1986-1987 ß hesum bla­sÝ­um:

 

Fremsat skr 12/2-87            FF 7062

Lovf som fremsat                 Till. A  4169

1.beh 27/3-87                      FF 9683

BetŠnkning 30/4-87            Till. B 1543

2.beh 5/5-87                        FF 11185

3.beh 8/5-87                        FF 11474

Lovf som vedt                     Till. C  587

 

Hjßl°gd skj°l:

Skjal 1: Lov om Šndring af borgerlig straffelov og lov om forbud mod forskelsbehandling pň grund af race m.v. (Forbud mod diskrimination pň grund af seksuel orientering)

Skjal 2: Forslag til lov om Šndring af borgerlig straffelov, kriminallov for Gr°nland og lov om forbud mod forskelsbehandling pň grund af race m.v. (Forbud mod diskrimination pň grund af seksuel orientering) 


 

[1] ž 4, stk. 1 i lov nr. 357 af 3. juni 1987 om Šndring af borgerlig straffelov og lov om forbud mod forskelsbehandling pň grund af race m.v. er sňlydende: öLoven gŠlder ikke for FŠr°erne, men kan ved kongelig anordning helt eller delvis sŠttes i kraft for denne landsdel med de afvigelser, som de sŠrlige fŠr°ske forhold tilsiger.ö

1. vi­ger­ 7. november 2006. Mßli­ beint Ý rŠttarnevndina, sum tann 8. desember 2006 leg­i fram soljˇ­andi

┴lit

 

Tingmenninir Finnur Helmsdal og Annita ß FrÝ­riksm°rk hava lagt mßli­ fram tann 17. oktober 2006, og eftir 1. vi­ger­ tann 7. november 2006 er ta­ beint rŠttarnevndini.

 

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum tann 14., 20., 24., 27. og 30. november, 4. og 7. desember 2006.

 

Undir vi­ger­ini hevur nevndin havt fund vi­ f˙tan, Boga Davidsen, Sonju Jˇgvansdˇttir, Karsten H°gnesen, Birtu Biskopst° og Karin Dahl, S°lvar Michelsen, Jˇgvan Zachariassen og Amnesty International, F°roya Deild. Frß Mortani Rasmussen hevur nevndin fingi­ eina grein um ôUdstilling om homoseksuelle dyr er et hit i Osloö, frß Aldu Ý Ëlavsstovu v.fl hevur nevndin fingi­ 4026 undirskriftir, sum heita ß nevndina um at samtykkja uppskoti­, frß Boga Davidsen hevur nevndin fingi­ skrivligt innlegg til fundin, frß Sonju Jˇgvansdˇttir hevur nevndin fingi­ avrit av r°­u, sum hon helt Ý sambandi vi­ ANSO rß­stevnu Ý 2005, frß Jˇgvani Zachariassen hevur nevndin fingi­ skrivligt innlegg til fundin, og frß Amnesty hevur nevndin fingi­ skrivligt innlegg til fundin, frßgrei­ing um ôCrimes of hate, conspiracy and silenceö og frßgrei­ing um ôHeimsyvirlřsing sameindu tjˇ­a um mannarŠttindi fimti ßrö.

 

Undir nevndarvi­ger­ini hevur nevndin břtt seg Ý 3 minnilutar.

 

Ein minniluti (Poul Michelsen, Kristian Magnussen og Finnur Helmsdal) er av tÝ ßsko­an, at grein 266 b Ý revsilˇgini ikki er nˇg umfatandi. Minnilutin er av teirri ßsko­an, at diskriminering av bˇlkum og einstaklingum als ikki kann gˇ­takast. TÝ ver­ur heitt ß l°gmann um at taka stig til at lřsa, um ta­ eru a­rir bˇlkar Ý samfelagnum, sum hava samsvarandi verju fyri ney­ini Ý revsilˇgini ella a­rari lˇggßvu. Her hugsar nevndin um eitt n˙ bˇlkar av b°rnum og eldri.

 

Um so er, eigur landsstřri­ at taka stig til at vÝ­ka revsilˇgina til eisini at fevna um slÝkar bˇlkar, ella Ý serligari lˇggßvu at for­a­ ver­ur fyri slÝkum. ═ hesum sambandi skal vi­merkjast, at danska arbei­smarkna­arlˇgin, umframt ta­, sum stendur Ý grein 266 b Ý revsilˇgini, m.a. eisini nevnir politiska ßsko­an og sosialan uppruna.

 

Vi­ hesum vi­merkingum mŠlir minnilutin L°gtinginum til at samtykkja uppskoti­.

 

Ein annar minniluti (Alfred Olsen, Marjus Dam og Bill Justinussen) Ý nevndini tekur ikki undir vi­ uppskotinum og mŠlir tinginum til at fella uppskoti­, men mŠlir samstundis til, at landsstřrisma­urin Ý lˇgamßlum kannar, Ý hv°nn mun ßsetingarnar Ý art. 14 Ý MannarŠttindasßttmßlanum kunnu setast inn Ý ž 266 b Ý revsilˇgini solei­is, at henda lˇgargrein ver­ur vÝ­ka­ til eisini at fevna um a­rar bˇlkar enn teir, sum eru nevndir Ý ž 266 b Ý revsilˇgini.

 

Minnilutin metir, at f°roysk mentan og lÝvsßsko­an ikki loyvir at happa ella at gera mannamun ß fˇlkabˇlkum, og hesir eru mangir, uttan mun til hv°rjir ella hvussu teir eru, og tÝ metir minnilutin ta­ ikki vera rŠtt at lˇggeva ß slÝkan hßtt fyri ein ßvÝsan bˇlk. Men hendir ta­ kortini, at fˇlk ella bˇlkar ver­a happa­ og ˙tsett fyri har­skapi, so eru tey vard av politivi­t°kunum og žž 244, 245 og 246 Ý revsilˇgini.

 

Minnilutin metir ikki, at ta­ at lˇggeva er tann rŠtti mßtin at fyribyrgja happing uppß, og vÝsir tÝ ß, at ein °kt tilvitan millum fˇlk um vir­ing fyri tÝ einstaka menniskjanum og lÝvsvir­i teirra er tann rŠtta lei­in at ganga, og ta­ er eisini henda ßsko­anin, sum er grundarlagi­ fyri tÝ fyribyrgjandi arbei­i, sum fleiri kommunur, fel°g og ßhugabˇlkar gera mˇti happing millum b°rn og vaksin Ý F°royum Ý dag.

 

Minnilutin heldur, at °ll happing, uttan mun til hv°nn persˇn ella bˇlk talan er um, er ˇrŠttvÝs, og tekur tÝ ikki undir vi­ hesum uppskotinum, har ta­ millum anna­ framgongur Ý vi­merkingunum til lˇgaruppskoti­,  ôat tryggja einum bˇlki n°kur mannarŠttindiö, ella at vit Ý L°gtinginum ôeiga at verja ßvÝs fˇlk mˇti mannamuni og happingö, tÝ minnilutin metir ta­ vera beinlei­is skeivt at taka ein ßvÝsan bˇlk av menniskjum burtur˙r.

 

Undir vi­ger­ini hevur rŠttarnevndin m.a. fingi­ skrivliga at vita, ôat gˇ­taka hesa lˇgina heima Ý F°royum, fer at hava somu fylgjur heima Ý F°royum sum uttanlandsö, og hyggja vit so eftir, hv°rjar fylgjurnar hava veri­ t.d. Ý ═slandi, so vˇr­u samkynd vard Ý revsilˇgini Ý 1996, og sama ßr var skrßsett paralag sett Ý gildi. ═ 2000 fingu samkynd Ý skrßsettum paralagi loyvi til at Šttlei­a b°rn hjß hv°rjum °­rum. Og Ý 2006 er ta­ hent, at samkynd hava fingi­ loyvi til at Šttlei­a b°rn ß j°vnum f°ti vi­ onnur og loyvi til eftirgj°rdan gitna, og eini slÝkari gongd er minnilutin Ýmˇti skal henda Ý F°royum, og mŠlir tÝ til at fella uppskoti­.

 

RŠttarnevndin spurdi Innlendismßlarß­i­ Ý november 2005, ôum altjˇ­a sßttmßlar eru, sum kunnu binda L°gtingi­ og landsstřri­ Ý hesum mßliö, og fekk tß at vita frß Innlendismßlarß­num, i­ hev­i spurt seg fyri ß UttanrÝkisdeildini ß L°gmansskrivstovuni, at eingir altjˇ­a sßttmßlar eru, sum kunnu binda L°gtingi­ og landsstřri­ Ý hesum mßli. Eisini fekk nevndin at vita, at Evropeiski MannarŠttindasßttmßlin regulerar ikki umr°ddu vi­urskifti beinlei­is.

 

Vi­ hesum vi­merkingum tekur minnilutin ikki undir vi­ fyriliggjandi uppskoti og mŠlir L°gtinginum til at fella uppskoti­.

 

Ein tri­ji minniluti Ý nevndini (Sverre Midjord) tekur st°­u til mßli­ Ý tingsalinum.

 

2. vi­ger­ 13. desember 2006. Uppskot til rÝkislˇgartilmŠli samtykt 17-1-13. Uppskoti­ fer solei­is samtykt til 3. vi­ger­.

 

┴ tingfundi 15. desember 2006 l°gdu tingmenninir Anfinn Kallsberg, Karsten Hansen, Kßri P. H°jgaard, Jenis av Rana, Gerhard Lognberg, Alfred Olsen, Bill Justinussen, Ëli Breckmann, J°rgen Niclasen og Marjus Dam fram soljˇ­andi

 

b r o y t i n g a r u p p s k o t 

til 

3. vi­ger­

 

═ ž 1 ver­ur or­ingin ôI ž 266 b Šndres ordene ôeller troö til: ô,tro eller seksuelle orienteringöö broytt til:

 

ôI ž 266 b Šndres ordene ösin race, hudfarve, nationale eller etniske oprindelse eller troö til: ôk°n, race, farve, sprog, religion, politisk eller anden overbevisning, national eller social oprindelse, tilh°rsforhold til et nationalt mindretal, formueforhold eller f°dsel,öö  

                                

Vi­merkingar:

Uppskotssetararnir vÝsa ß, at f°rt hevur veri­ fram undir vi­ger­ini av mßlinum, at ein m°guleiki er at seta or­ingina Ý Europeiska mannarŠttindasßttmßlandum art. 14 inn Ý ž 266 b. Ta­ hevur veri­ vÝst ß, at av tÝ, at talan er um eina revsilˇg, ber ikki til at taka endan av or­ingini Ý mannarrŠttindasßttmßlanum art. 14 vi­, tÝ at ßsetingin so ver­ur ov ˇgrei­. TÝ mŠla uppskotssetararnir til at broyta or­ingina Ý ž 266 b solei­is, at teir bˇlkar, i­ eru nevndir Ý art. 14, ver­a settir inn Ý revsilˇgina ž 266 b, tˇ ikki or­ingin ôeller ethvert andet forholdö. Henda broyting fer at hava vi­ sŠr, at nˇgv fleiri bˇlkar fara at ver­a fevndir av ž 266 b, sum ikki eru ta­ vi­ verandi lˇg.

 

3. vi­ger­ 15. desember 2006. Uppskot frß Marjus Dam um at beina mßli­ aftur Ý nevnd fall 12-0-20. Broytingaruppskot frß Anfinn Kallsberg, Karsten Hansen, Kßra P. H°jgaard, Jenis av Rana, Gerhard Lognberg, Alfred Olsen, Bill Justinussen, Ëla Breckmann, J°rgen Niclasen og Marjus Dam fall 14-2-16. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 17-0-15. Mßli­ avgreitt.