100-23 Fyrispurningur til Jˇgvan ß Lakjuni, landsstřrismann, vi­vÝkjandi pedagog˙tb˙gvingini 

Or­askifti

┴r 2005, třsdagin 8. november, bo­a­i forma­urin frß omanfyri nevnda fyrispurningi frß Finni Helmsdal, l°gtingsmanni, sum var soljˇ­andi:

Fyrispurningur  

Spurningarnir eru hesir:

  1. L°gtingi­ hevur Ý dagstovnalˇgini ßsett, at 2/3 av st°rvunum Ý f°royskum dagstovnum skulu setast vi­ ˙tb˙num pedagogum. Hetta mßl er Ý dag langt frß rokki­. SŠr landsstřrisma­urin ikki ta­ sum sÝna uppgßvu at vi­virka til, at nˇg nˇgvir ˙tb˙nir pedagogar eru til at r°kja hesi st°rvini?
  2. Kann landsstřrisma­urin vßtta, at ta­ eru fleiri ums°kjarar til pedagog˙tb˙gvingina, enn ta­ sleppa inn?
  3. Heldur landsstřrisma­urin at ovurhonds stˇri t°rvurin ß ˙tb˙num pedagogum Ý F°royum er ein trupulleiki, sum eigur at ver­a loystur frß f°royskari sÝ­u?
  4. Ta­, at landsstřrisma­urin Ý almanna- og heilsumßlum hevur lagt stu­uls°ki­ vi­vÝkjandi b°rnum ˙t ß dagstovnarnar, °kir munandi um t°rvin ß ˙tb˙num pedagogum. Hevur landsstřrisma­urin Ýt°kiligar Štlanir um at gera eina roynd at n°kta t°rvin ß ˙tb˙num pedagogum Ý st°rri mun enn higartil?
  5. Um ikki, hv°r er tß grundgevingin, ella grundgevingarnar fyri ikki at taka tveir pedagogflokkar inn ß hv°rjum ßri?
  6. Er grundgevingin fÝggjarligar ors°kir, hvussu nˇgv kostar ta­ so at taka tveir flokkar inn heldur enn ein? Og at enda, hava vit rß­ til at lata vera vi­ at ˙tb˙gva fleiri pedagogar n°kur fylgjandi ßr?

 

Vi­merkingar

F°roya lŠrarask˙li hevur tiki­ inn ein flokk vi­ pedagognŠmingum ß hv°rjum ßri, sÝ­an pedagogsk˙lin var­ settur ß stovn umlei­ 1990. Ta­ er sjßlvandi at fegnast um, at ta­ ber til at lesa til pedagog Ý F°royum, men ta­ er hinvegin ikki at fegnast um, at vit eru  langt frß at n°kta t°rvin ß ˙tb˙num pedagogum. Dagstovnalˇgin sigur p˙ra greitt, at 2/3 av °llum st°rvum Ý dagstovnum Ý F°royum skulu setast vi­ pedagogum. Sum st°­an er Ý dag, so er bert 1/3 av hesum st°rvum settur vi­ ˙tb˙num fˇlki. Kanningar vÝsa, at skulu vit r°kka kr°vunum Ý Dagstovnalˇgini um setan av ˙tb˙num fˇlki, so mangla eitt sindur fleiri enn 200 pedagogar Ý, og vÝsir ta­ seg eisini, at hetta mankotal veksur fyri hv°rt ßr.

 

N˙ hevur landsstřrisma­urin Ý almannamßlum avgj°rt, at alt virksemi vi­vÝkjandi stu­li til b°rn skal leggjast undir dagstovnarnar. Dagstovnalei­slurnar eru sum so ikki Ýmˇti hesum, tey eru bara kedd og h°rm um mßtan, sum landsstřrisma­urin hevur arbeitt Ý hesum mßlinum. Anna­ er, at tß stu­larnir til b°rn koma undir so skipa­ vi­urskifti, ber ta­ vi­ sŠr, at t°rvurin ß ˙tb˙num pedagogum ˙ti Ý dagstovnunum gerst enn st°rri. Stu­ulsarbei­i­ Ý mun til b°rn er so krevjandi og třdningarmiki­, at ta­ skal einfalt ikki bera til at lata onnur enn fˇlk vi­ vi­komandi ˙tb˙gvingum r°kja ta­.

Sum st°­an er ß dagstovna°kinum og vi­vÝkjandi t°rvinum ß ˙tb˙num pedagogum yvirh°vur, so skuldi ein tr˙­, at Mentamßlarß­i­ bara sjßlvsagt fˇr undir at taka tveir flokkar vi­ pedagoglesandi inn um ßri­. Hetta sum eina ßsannan av, at vit ikki kunnu bjˇ­a b°rnunum og familjum teirra ˇprofessionell og vi­ tÝ­ini helst eisini bŠ­i ˇn°ktandi og ˇtrygg vi­urskifti.

 

Sum st°­an er Ý dag, so s°kja umlei­ 150 f°royingar ß hv°rjum ßri, um at sleppa inn at lesa til pedagog. Av hesum ver­a so umlei­ 20 tikin inn. Hvat gera so hini, J˙, n°kur bÝ­a og s°kja um aftur. Onnur fara uttanlands at lesa, og upp aftur onnur velja at taka av onkrum donskum tilbo­i um ˙tb˙gving yvir neti­. Fˇlk, sum hava innlit, og sum ein hevur tosa­ vi­, siga, at tey halda ta loysnina vera ivasama, ikki minst tÝ eingin her ß landi hevur naka­ sum helst eftirlit vi­ ˙tb˙gvingini, og tÝ tey, sum standa fyri hesum tilbo­unum, fßa nˇgvan pening fyri hv°nn nŠming, sum meldar seg til.

 

Annars hevur gongdin Ý Danmark veri­ tann, at pedagogsk˙larnir har hava havt ilt vi­ at fßa nŠmingar seinastu ßrini. Stjˇrnin hevur tˇ ßsanna­ stˇra t°rvin ß pedagogum Ý landinum, og eru teir tÝ farnir undir eitt ßtak,  saman vi­ sk˙lunum,  sum hevur til enda mßl at fßa fleiri danir at velja pedagog˙tb˙gvingina. Danska stjˇrnin hevur ßsanna­ třdningin av, at b°rnini fßa so gˇ­ar umst°­ur, sum til ber, hesi fyrstu og třdningarmiklu ßrini av lÝvi teirra. TÝ vilja teir hava fleiri til at lŠra til pedagog.

 

Verandi samgonga vil gera F°royar til besta land Ý heimi at liva Ý Ý ßr 2015. Ta­ eru ikki fleiri enn 10 ßr inntil tß. TÝ er tÝ­ at byrja at gera naka­ fyri, at F°royar eru, um ikki anna­, verdar at liva Ý Ý ßr 2015. TÝ­in mß tÝ vera farin frß, tß lÝkasŠlan og discountloysnirnar fßa hŠgstu ra­festing.

┴ tingfundi 9. november 2005 var­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu, at fyrispurningurin skal svarast.

┴ tingfundi 8. desember 2005 svara­i Jˇgvan ß Lakjuni, landsstřrisma­ur, fyrispurninginum solei­is

Svar 

 

Ad. 1: Tß i­ l°gtingslˇg um dagstovnar og dagr°kt var til vi­ger­ar Ý L°gtinginum ß vßri 2000, setti trivna­arnevndin nřtt stykki inn Ý grein 8 Ý lˇgini. L°gtingi­ samtykti her, at starvsfˇlkabřti­ ß dagstovnum skal Ý minsta lagi vera 2/3 til nßmsfr°­ingatÝmar og Ý mesta lagi 1/3 til hjßlparfˇlkatÝmar.

 

Sum landsstřrisma­ur Ý ˙tb˙gvingarmßlum eigi eg sjßlvsagt at sÝggja ta­ sum mÝna uppgßvu at arbei­a fyri, at nˇg nˇgvir pedagogar eru til at r°kja hesi st°rvini. Ta­ er eingin ivi um, at ta­ er tř­andi, at starvsfˇlk innan hetta °ki­ eru vŠl ˙tb˙gvin, men ta­ vera altÝ­ teir fÝggjarligu karmarnir, sum seta eitt mark fyri, hvussu skjˇtt vit r°kka ß mßl. 

 

Ad. 2: Eg kann bara vßtta, at ta­ eru nˇgv fleiri, sum s°kja inn ß pedagog˙tb˙gvingina, enn tey, sum sleppa inn. 

 

Ad. 3: Tann stˇri t°rvurin, i­ er ß ˙tb˙num pedagogum, er ein spurningur, sum eigur at ver­a loystur Ý F°royum ľ hetta er bŠ­i galdandi fyri pedagog°ki­ eins og onnur fak°ki, i­ vit hava f°royskar ˙tb˙gvingar til. 

 

Ad. 4: Arbeitt hevur veri­ Ý longri tÝ­ vi­ uppskoti til nřggja lˇg fyri bŠ­i lŠrara- og pedagog˙tb˙gvingina, og sum skilst, kemur eitt ßlit n˙ um ßrsskifti­ frß nevndini. Her ver­ur lagt upp til, at pedagog˙tb˙gvingin ver­ur ß bachelor-stigi. Samstundis havi eg arbeitt vi­ m°guleikanum fyri at fyrireika eina styttri pedagoghjßlpara˙tb˙gving. Ătlanin er, at hesar bß­ar ˙tb˙gvingarnar tilsamans Ý nˇgv st°rri mun enn Ý dag skulu n°kta t°rvin ß ˙tb˙num starvsfˇlki til °ki­. 

 

Ad. 5: Sum spyrjarin veit, so er alt ein spurningur um fÝggjarligar umst°­ur og ra­festingar. Higartil hevur tÝverri ikki eydnast at fingi­ ra­fest hetta °ki­ hŠgri. 

 

Ad. 6: Um LŠrarask˙lin skuldi tiki­ ein pedagogflokk inn aftrat Ý ßr, hev­i hetta kosta­ sk˙lanum umlei­ kr. 1.070.000. Til spurningin um, hv°rt vit hava rß­ at lata vera vi­ at ˙tb˙gva fleiri pedagogar tey komandi ßrini, ver­ur vÝst til hini svarini. Men ta­ er eingin ivi um, at vit ver­a noydd at ra­festa hetta °ki­ hŠgri frameftir.

Mßli­ avgreitt.