Heimastřrislˇgin

┴ donskum
Fyrilestur um střrisskipan


FŠr° Amts Kundg°relse Nr. 11 af 31.03.1948 af Lov om FŠr°ernes Hjemmestyre.

I Erkendelse af den SŠrstilling, som FŠr°erne i national, historisk og geografisk Henseende indtager indenfor Riget, har Rigsdagen i Overensstemmelse med Vedtagelse i FŠr°ernes Lagting vedtaget og Hans MajestŠt Kongen stadfŠstet f°lgende

Lov om FŠr°ernes Hjemmestyre.

ž 1. F°royar eru sjßlvstřrandi tjˇ­ Ý danska rÝkinum samsvarandi hesi lˇg.

Innanfyri rÝkismarki taka F°royingar vi­ fˇlkavalda l°gtingi sÝnum og einum av tinginum stovna­um landastřri rŠ­i yvir f°royskum sermßlum sum Ý hesu lˇg ßsett.

ž 2. Tey mßl og mßls°ki, sum sett eru undir A Ý tÝ lista, i­ sum skjal er bundin til hesa lˇg, ver­a prinsipielt at rokna sum f°roysk sermßl. F°royska heimastřri­ (teir Ý ž 1, 2. pkt. nevndu stovnar) kann gera av, at °ll hesi mßl og mßls°ki ella n°kur av teimum ver­a beinan vegin at flyta til heimastřri­ vi­ teirri fylgju, at heimastřri­ tekur uppß seg tŠr ˙trei­slur, i­ fylgja vi­ teimum. Vi­ somu fylgju kann heimastřri­ seinni gera av, at mßl og mßls°ki, sum ikki beinan vegin ver­a yvirtikin, skulu ver­a flutt til heimastřri­. ┴ lÝknandi hßtt hevur heimastřri­ skyldu at taka vi­ mßlum og mßls°kjum ß listanum, tß rÝkisvaldi­ ynskir ta­.

ž 3. Vi­vÝkjandi teimum ß listanum undir B settu mßls°kjum ver­ur eftir nŠrri samrß­ing gj°rt av, um og Ý hv°rjari vÝdd hesi mßl kunnu ver­a flutt til f°roysk sermßl.

ž 4. Heimastřri­ hevur lˇggßvuvald og umbo­svald vi­vÝkjandi teimum °kjum, sum hoyra undir hetta střri.

TŠr av l°gtinginum samtyktu og av landsstřrisins formanni sta­festu lˇgir ver­a nevndar l°gtingslˇgir.

ž 5. F°royska heimarŠ­i­ er avmarka­ av teimum til einahv°rja tÝ­ verandi sßttmßlaligu og °­rum internationalum rŠttindum og skyldum.

RÝkisvaldi­ hevur avger­arrŠttin Ý spurningum, sum vi­vÝkja rÝkisins vi­urskiftum vi­ ˙theimin.

ž 6. Vi­urskifti, sum ikki samsvarandi hesi lˇg hoyra undir f°royska heimastřri­, ver­a umsitin sum rÝkisins felagsmßl av rÝkisvaldinum.

Ivamßl um f°royska heimastřrisins rŠ­i Ý mun til rÝkisvaldi­ ver­a l°gd fyri nevnd, skipa­ av tveimum limum valdum av rÝkisstjˇrnini, tveimum valdum av landsstřrinum og trimum av hŠgstarŠttarpresidentinum valdum hŠgstarŠttardˇmarum; ein teirra ver­ur settur sum forma­ur. Eru teir fřra av rÝkisstjˇrnini og landsstřrinum valdu limirnir samdir, er mßli­ endaliga avgj°rt. Um so ikki er, ver­ur mßli­ avgj°rt av teimum trimum hŠgstarŠttardˇmarunum.

Forsetisrß­harrin kann fyribils seta ˙r gildi samtykt, sum er l°gd fyri nevndina, inntil avger­ hennara liggur fyri.

ž 7. Fyri at vissa, at L°gtingi­ fŠr mest m°guliga ßvirkan ß, hvussu serligar ßsetanir fyri F°royar Ý lˇgum, sum rÝkisvaldi­ gevur, ver­a skipa­ar, skulu stjˇrnaruppskot, i­ innihalda ßsetanir, i­ bert vi­vÝkja F°royum, leggjast fyri f°royska heimastřri­ til ßlitis, ß­renn tŠr ver­a settar fram fyri rÝkisdagin. Annars skulu rÝkislˇgir, sum vi­vÝkja lokalum f°royskum vi­urskiftum, leggjast fyri f°royska heimastřri­ til ßlitis, ß­renn tŠr ver­a settar Ý gildi Ý F°royum. Freist kann Ý hv°rjum einstakum f°ri ver­a sett fyri tÝ­ina, tß ßliti­ frß heimastřrinum skal vera li­ugt. Hevur tann Ý hesum petti nevnda fyril°ga vegna ßtro­kandi vi­urskifti ikki kunna fari­ fram, skal lˇgin skjˇtast ver­a send heimastřrinum til ummŠlis.

┴ sama hßtt ver­ur framfari­ vi­vÝkjandi sßttmßlum og °­rum internationalum semjum, sum krevja rÝkisdagssamtykt, og sum nerta vi­ serlig f°roysk ßhugamßl.

ž 8. Um f°royska heimastřri­ skuldi sett fram ynski um ta­, ver­ur eftir samrß­ vi­ landsstřri­ settur Ý uttanrÝkisrß­harradeildini ein Ý f°royskum vi­urskiftum serk°nur ma­ur til at vera rß­harradeildini til hjßlpar vi­ vi­ger­ av serligu vinnuligu ßhugamßlum F°roya. ┌trei­slurnar av hesum ver­a goldnar av rÝkiskassanum.

Um f°royska heimastřri­ skuldi sett fram ynski um ta­, ver­a eftir samrß­ vi­ landsstřri­ settir vi­ tŠr donsku sendimannastovurnar Ý teimum londum, har F°royar hava serligan vinnuligan ßhuga, hjßlparmenn, sum serliga skulu umsita hesi ßhugamßl. ┌trei­slurnar av hesum ver­a goldnar av F°royum.

Eftir samrß­ vi­ f°royska heimastřri­ ver­ur Ý teimum einst°ku f°runum givi­ heimastřrinum h°vi til at r°kja F°roya serligu ßhugamßl vi­ tingingum vi­ ˙theimin um handils- og fiskivinnusemjur.

Har talan er um serlig f°roysk mßl, kann uttanrÝkisrß­harrin, um ta­ ikki er hildi­ ˇsambarligt vi­ ßhugamßl rÝkisins, heimila umbo­smonnum heimastřrisins, um ynski ver­ur sett fram um ta­, til beinlei­is at tinga undir vi­virkan av uttanrÝkistŠnastuni.

ž 9. Eftir samrß­ing ver­ur semja gj°rd um, Ý hv°rjum f°ri og Ý hv°rjari vÝdd ta­ er m°guligt innanfyri °ki, sum eru felagsmßl, at geva heimastřrinum Ý hendi at ßseta nŠrri reglur fyri teimum serligu f°roysku vi­urskiftinum og taka vi­ umsitanini av avvar­andi °kjum.

ž 10. ═ fer­apassi og tjˇ­arprˇgvi skriva­ Ý F°royum til F°roying ver­a „F°royingur" og „F°royar" sett aftanß or­ini „Dansk" og „Danmark". Sum F°royingur ver­ur rokna­ur hann, i­ hevur danskan rÝkisborgararŠtt og er heimahoyrandi Ý F°royum.

ValrŠtt og valf°ri til stovnar, sum hoyra undir f°royska heimastřri­, kunnu ver­a treyta­ av, at avvar­andi er F°royingur. Annars kann Ý lˇggßvu ella umsiting ikki ver­a gj°rdur munur ß F°royingum og °­rum donskum rÝkisborgarum.

ž 11. F°royskt ver­ur vi­urkent sum h°vu­smßl, men danskt skal lŠrast vŠl og vir­iliga, og danskt kann eins vŠl og f°royskt nřtast Ý almennum vi­urskiftum.

Vi­ framl°gu av appelmßlum skal donsk umseting av °llum f°royskum skj°lum fylgja vi­.

ž 12. Serligt f°royskt flagg ver­ur vi­urkent. RÝkisvaldi­ nřtir Ý F°royum Dannebrog, eisini ß skipum sÝnum. Privat – persˇnar ens vŠl og fel°g og stovnar – skulu hava rŠtt til at nřta rÝkisflaggi­ ß landi. Annars eru ßsetanirnar um at nřta f°royska flaggi­ Ý F°royum og ß skipum, skrßsett Ý F°royum, eitt sermßl.

ž 13. Allar ßsetanir, i­ n˙ eru galdandi Ý F°royum, og sum ikki strÝ­a mˇti hesi lˇg, ver­a Ý gildi, inntil tŠr ver­a broyttar ella avtiknar av rŠtta valdi.

ž 14. F°royar eru ß RÝkisdegnum umbo­a­ar vi­ minnst tveimum limum. So leingi RÝkisdagurin er břttur Ý tey tvey n˙verandi tingini, eru F°royar umbo­a­ar vi­ einum limi Ý Landstinginum, sbr. grundlˇgarinnar ž 36, og tveimum limum Ý Fˇlkatinginum.

ž 15. AmtmannsembŠti Ý F°royum ver­ur avtiki­.

═ sta­in kemur embŠti sum rÝkisumbo­sma­ur. RÝkisumbo­sma­urin er ovasta umbo­ rÝkisins Ý F°royum og fyrist°­uma­ur fyri rÝkisins umsiting Ý F°royum. RÝkisumbo­sma­urin hevur atgongu til L°gtingi­ og til at luttaka Ý samrß­ingum um °ll felagsmßl, tˇ uttan at hava atkv°­urŠtt. Hann skal beinan vegin fßa bo­ um samtyktir, sum gj°rdar ver­a av L°gtinginum ella landsstřrinum, eins og hann beinan vegin skal fßa eint°k av l°gtingslˇgum og °­rum av f°royska heimastřrinum gj°rdum ßsetanum.

RÝkisumbo­sma­urin tekur vi­ teimum broytingum, sum fylgja av hesi lˇg, vi­ starvi amtmannsins, inntil avvar­andi °ki ver­a umskipa­.

ž 16. Henda lˇg kemur Ý gildi 1. aprÝl 1948.

F°roysk sermßl

Listi A.

Eftirfylgjandi °ki eru sermßl, solei­is at tey beinan vegin ver­a flutt til f°royska heimastřri­ ella seinni ver­a flutt til tess eftir ynski heimastřrisins ella rÝkisstjˇrnarinnar.

1. F°roya egna střrisskipan innanfyri avmarkanina Ý nřskipanini.
Harundir hoyrir – innanfyri nevndu avmarkan – ßsetanir um L°gtingi­, lˇg um val til tess, umsitingarvaldi­, skapan, samtykkjan og sta­festing l°gtingslˇganna og kunngering teirra, setan av egnum tŠnastumonnum, avsetan teirra, tŠnastutreytir, l°nir og eftirl°nir teirra.

2. Kommunal mßl.
Harundir hoyra stjˇrnan av kommununum, eftirlit vi­ teimum, kommunuskattur.

3. Byggingar- og brunamßl, Štlanir yvir břir, h˙saspurningar, leiguspurningar, fˇlkayvirlit.

4. Heilsumßl, lŠknar, jar­am°­ur, sj˙krah˙s, apotek.
Harundir hoyra embŠtislŠknarnir, kvakksalvaralˇggßva, skipanir mˇti tuberklum og °­rum smittandi sj˙kum, sinnissj˙k, vaccinering.

5. Almenn forsorg.
Serforsorg.
Fˇlkatrygging.
Tvungin vanlukkutrygging.
Arbei­arar, arbei­aravi­urskifti, lŠrudreingir, hjßlparmenn, frÝtÝ­.

6. Beinlei­is og ˇbeinlei­is skattur.
Harundir hoyra eisini stempulgj°ld, gjald av totalisatorspŠli, gjald av serligum f°royskum happadrßtti, me­an gjald fyri avgrei­slu, so sum skiftigj°ld, rŠttarsportlar, tinglesingargj°ld fara til tann, i­ ber ˙trei­slurnar av avvar­andi stovni.

7. JßttanarrŠtt og yvirh°vur rŠtt til at rß­a yvir °llum egnum innt°kum. Skipan av roknskaparf°rslu, grannsko­an og decisiˇn vi­vÝkjandi egnum innt°kum og ˙trei­slum.

8. Gˇ­kennan av havnagj°ldum.

9. Sk˙lamßl.
Harundir hoyra bŠ­i fˇlkask˙lin, prˇvsk˙lar og skei­, lŠrarask˙lin, fˇlkahßsk˙lar, eftirsk˙lar, ungdˇms- og kv°ldsk˙lar, h˙shaldssk˙lar, faksk˙lar sum handilssk˙lar, tekniskir sk˙lar, navigatiˇnssk˙lar o.s.fr.

10. Skjalas°vn, bˇkas°vn, gripagoymslur.
Undantiki­ frß hesum ver­a skj°l rÝkisins; fyrivarni ver­ur tiki­ vi­vÝkjandi skyldu til at lata prent til kgl. bˇkasavni­.

11. Fri­an av byggningum og nßtt˙rufri­an.

12. Havnir, tryggjan av strond, kanalir, vatnorkust°­ir, samfer­slumßl, harundir vegir, jarnbreyt, sporvegir, fergur, buss- og farmakoyring.
Motor- og fer­sluvi­urskifti.
Post-, telegraf- og telefonmßl Ý F°royum.
Elektrisk virki.

13. Landb˙na­arvi­urskifti.
Harundir almenn b˙na­arlˇggßva, festi, leiga, sundurbřtan, ˙tskifting, h˙smannsbr˙k, urtaalan, h˙sdjˇraalan, urtagar­sbr˙k, hjßvinnur b˙na­arins, jar­arbˇt, skˇgr°kt.
DjˇralŠknamßl.
Fyriskipanir mˇti ska­adjˇrum.
H˙sdjˇr, valdger­, djˇravernd, hundslˇg.
Jakt og fri­an av djˇrum ß territoriinum.
Fiskiskapur og fri­an av fiski ß territoriinum.
Matrikulsmßl.

14. Sjˇnleikar- og ljˇsmyndaloyvi, skemtunarmßl.
Innsavnan og burturlutan.
Skipastrandingar.
Finningargˇ­s.
Eitur, spreingievni, vßpn.

15. ┌tger­ar-, framlei­slu- og břtingarmßl.
PrÝsansan, hßmarksprÝsir.
Skamtanir, rabat- og studningsskipanir.
TantiÚme- og vinningarmark.
Umfaran vi­ v°rum.
Reglur um r˙sdrekka.
Reglur um afturlatingartÝ­.
Matstovur og gistingarh˙s.
Vinnumßl.
Handils- og felagsskrßseting.
Skipaskrßseting.
Handilssemingsmenn, translat°rar, dispach°rar, vegarar, metarar.
Grannsko­arar.
Goymsluh˙s.
Kommissiˇn, agentur, handilsfer­amenn.
Agentur fyri ˙tlendsk handilsfel°g.
Bˇkf°rsla.
Kreditfel°g o.l., tryggingarfel°g Ý F°royum.

16. Yvirformyndarastova Ý F°royum.
Tinglesing.
Fer­amannavi­urskifti.
Ekspropriatiˇn til serlig endamßl.
┴setanir um framlei­slu av prenti.
Serstakar ßsetanir um serliga tÝ­arrokning.
Val av almennum ßlitismonnum.
Eins rŠttindi fyri menn og kvinnur.

Listi B.

Eftirfylgjandi °ki ver­a at samrß­ast vÝ­ari um, ß­renn endalig st°­a ver­ur tikin til spurningin um og Ý hv°rja vÝdd tey kunna ver­a vi­urkend sum sermßl:

1. Fˇlkakirkjan.
Harundir hoyrir °ll tann kirkjuliga skipanin, ritualini, tŠnastumenn kirkjunnar, l°nir og eftirl°nir teirra, kirkjur, kirkjugar­ar, ˙rgonga og inngonga Ý fˇlkakirkjuni, meinigheitsrß­, valmeinigheitir, sˇknarbandsloysing.
Tey frß fˇlkakirkjuni vÝkjandi tr˙arsamfel°g, halgidagslˇggßvan.

2. Politi.

3. Rßevni Ý undirgrundini.
Radio.
Loftfer­sla.

4. Jar­agrunnurin.

5. Eftirlit vi­ inn- og ˙tfluttningi.